Kaninen fortjener å bli tatt på alvor

Her forteller hun om sine erfaringer med kaniner som pasientgruppe.

– Hva skal til for å bli god på kanin som pasientgruppe?

– Jeg tror det er viktig å være interessert i kaninmedisin. Da suger du til deg kunnskap fra kollegaer, bøker, forum og det du leser.

– Har du hatt kollegaer til å hjelpe deg? 

– Til dels, men jeg har ikke alltid hatt mange å støtte meg på. Selv som student på NVH ble jeg spurt om å hjelpe til da det kom kaniner eller gnagere til poliklinikken, da jeg var en av de som kunne mest om dem. Her i EMPET er vi heldigvis flere som jobber mye med kaniner og gnagere, og vi har lav terskel for å diskutere vanskelige kasus med hverandre.

For veterinærer i klinikk som kan lite om kaniner, føles kanskje terskelen høy for å ta dem inn, særlig hvis det ikke er kollegaer å spørre om hjelp. Anja sier det da er flere måter å gå frem på.

– Det kan være lurt å lese seg opp på det ”normale” rundt kaniner, fôring og hold og gjerne gå et grunnleggende kurs i kaninmedisin. Mange av de problemene du ser i klinikken er knyttet til feilfôring, feil hold og at eier ikke vet hva som er kaninens naturlige behov. Så det er vel så mye disse emnene, som det mer medisinske og patologiske, det er verdt å sette seg inn i.

– Vil du bli god på kanin, og lurer på hvordan du skal skaffe kundene, er en mulighet å lage «kaninkvelder» på klinikken med forskjellige emner som tema. Kanin er et veldig vanlig kjæledyr å ha. Selv om ikke alle går til veterinæren med kaninen sin, kan du være proaktiv og prøve å få eiere til å komme. For de klinikkene som ønsker det, kan gratis tannsjekk eller kloklipp være aktuelt. Bevisstgjøring om kastrering og helsesjekk er en annen mulighet. Vi ved klinikken har automatisk innkalling til årlig helsekontroll, og det er nyttig. Da får eier en påminnelse. For unge og friske kaniner holder det med helsesjekk en gang i året, men de bør komme inn én gang i året som et minimum. For syke eller gamle kaniner, kan kontrollene økes etter behov.

– Har du litteratur å anbefale for de som kanskje skal gå til innkjøp av en kaninbok eller to?

– «Den store kaninboken» av Marit Emilie Buseth er nyttig å lese. Denne er korrekt faglig og er veldig god om hold og fôring av kanin. Det er kommet en oppdatert versjon på engelsk med veterinær Richard A. Saunders som medforfatter, og den har et mer veterinærmedisinsk innhold. Jeg er også glad i «Textbook of Rabbit Medicine» av Harcourt-Brown.

I tillegg til det normale rundt hold og helse, er det viktig å vite hva som kan og bør gjøres ved en akutt tilstand hos kaninen da det ofte er det som gjør at eier kommer til klinikken.

– Har du noen tips her?

– Når det gjelder den akutte kaninen, er det viktigste å ta den imot. Og faktisk det å anerkjenne den som akutt syk. Ofte tar det tid før en eier oppfatter at en kanin er syk, da kaniner er gode på å skjule sykdom. Når det først oppdages, er de oftest veldig syke. Hvis en eier da ringer og sier at kaninen er dårlig, bør man ta den inn med en gang og gi den hjelp. En hund som ikke har spist de siste timene er ikke akutt, men for en kanin vil det være det. På kanin er egentlig alt av symptomer å anse som akutte og potensielt livstruende. Det er ofte et dårlig råd å si at de kan vente til i morgen.

- Angående bukpalpasjon hos kanin, så sier det kanskje ikke alle så mye hva de kjenner når de undersøker?

– Det kjennes annerledes ut på en hund og katt. På kanin vil du oftest kunne palpere ut ventrikkelen, og vurdere hvordan den kjennes ut. Om den for eksempel er gassfylt eller «deigete». Det er en viktig vurdering. Jo flere du palperer, jo mer vil du merke forskjell. Ved bukpalpasjon er ventrikkelen et viktig organ å undersøke, i tillegg til for eksempel urinblæren. Når det gjelder diagnostikk, kan du gjøre de vanlige tingene som urinprøve, blodprøve, røntgen og ultralyd. Urinprøven tas ofte som skålurin. Har en kanin mye urin i blæren, tisser den spontant ved palpasjon av blæren. Blodsukker kan også sjekkes, og dette kan gjøres med et vanlig blodglukoseapparat som fås kjøpt på apoteket. Blodglukosen kan si deg mye om alvorlighetsgraden av tilstanden kaninen er i. Røntgen av abdomen tas i minimum to plan, i likhet med røntgen som tas av abdomen på hund og katt. 

– Når det gjelder akuttbehandling, innebærer den ofte behandling med smertestillende, fôr og væskebehandling.

– Føler du at du får eier til å være med på kostnadene ved diagnostiske undersøkelser?

– Ja, jeg synes i stor grad det, men vi er kanskje litt bortskjemte med dedikerte eiere. Mange kommer til oss nettopp fordi de er dedikerte, ikke fordi vi er den nærmeste klinikken. Jeg ser også en økende tendens til at folk er flinke til å forsikre kaninene sine, og forsikring er en stor fordel hvis du skal utføre en utredning eller andre større ting. Stadig flere eiere blir mer og mer opplyst om hva som er mulig i forhold til behandling, flere og flere er engasjerte og opptatte av å få ordentlig behandling. Dette medfører også en forventning overfor veterinærene.

– Hvor mange kaninpasienter har du i uken?

– Vanskelig å si, det går sjelden en dag uten. Det kan være alt fra to til ti kaniner på en dag. Det meste jeg har hatt var i sommer. Da hadde jeg 51 kaninpasienter på én uke.

51 kaniner på en uke høres uvirkelig ut i en klinikkhverdag der det kanskje dukker opp én kanin i måneden. Det sier noe om potensialet som ligger i denne gruppen familiedyr.
– Hva ser du mest hos kaninpasienten?

– Vi har mye kastreringer, og her er en viktig kjepphest for meg. Det er mange kanineiere som får beskjed av veterinærer om at det er unødvendig å kastrere hunnkaninen sin om hannen kastreres. Dette er feil. Det er veldig viktig å kastrere hunnkaninene også! Det gjelder både for det sosiale og for å forebygge livmorkreft. En ukastrert hunnkanin blir aggressiv og vanskelig å ha med å gjøre. De får mye hormonell adferd og blir territorielle. De er hyggeligere å ha som kjæledyr når de er kastrerte. I tillegg får 50-80 prosent av ukastrerte hunnkaniner over fem år livmorkreft. Dette er et høyt tall. Metastatisk spredning til andre organer, som lunger og lever, er vanlig. Hvis du ikke kan utføre inngrepet selv, må du heller henvise til noen som kan det i stedet for å si at kaninen ikke trenger inngrepet. Å ikke trenge å kastrere er ikke et godt medisinsk råd. Når det gjelder kastrering, kan en hannkanin kastreres så fort testiklene er synlige, som oftest ved 11-12 ukers alder. Hunnkaniner kan kastreres fra 4-6 måneders alder.

– I tillegg til kastreringer har vi mye tannbehandlinger, og de akutte som ofte ikke drikker eller spiser, og er slappe. Det er også en del magetarm-problematikk, som ofte går inn under det akutte. Der er det gjerne feilfôring som er årsaken. Ellers er det litt urinveis- og luftveisproblemer. Det er en del kaniner som nyser, og da er det særlig miljørelaterte årsaker som flis, støv, trekk, sigarettrøyk, parfyme og/eller duftlys som kan påvirke kaninen negativt.

– Noe som veterinærer kanskje engster seg for, er anestesi på kanin. Dør det mange i anestesi?

– Nei. Statistisk sett er det litt høyere risiko enn for hund og katt. Vi har kaniner i anestesi daglig her, av og til mange hver dag, og det er svært sjelden noen dør. Av og til kan det skje, som på hund eller katt.

– Hvor mange kaniner vil du anslå dør i anestesi hos dere i løpet av et år?

– Antallet er lavt. Det kan gå et helt år uten at noen dør. Det er heldigvis sjelden det skjer.

– Er det andre utfordringer på kanin du ønsker å trekke frem?

– Når det gjelder det dyrevelferdsmessige, kan jeg si at det i likhet med hos hund og katt er det rasebetingede problemer på kanin. Men dette får ikke så mye oppmerksomhet som hos andre arter. Enkelte kaninraser har problemer med korte snuter, dyspné og feilstilte tenner på samme måte som de brachycephale hunde- og katterasene. Kaniner med kort nese er kanskje ikke så ekstreme som mopser, men det er likevel en velferdsmessig utfordring for kaninen.

Hengeørekaninene får svært ofte øreproblemer med otitt og bylldannelse rundt ørene på grunn av alt pusset som finnes i ørene. Derfor er det særlig viktig å otoskopere alle hengeørekaniner som kommer inn til undersøkelse. De store kaninrasene får fort problemer med rygg, knær, hofter og labbesår. Enkelte kaniner er avlet med tykk, fluffy pels som lett floker seg.

– Hva synes du om kaninkampanjen som SVF gjennomførte i september?

– Jeg synes det er kjempebra med søkelys på kanin! Til tross for at det er det tredje vanligste familiedyret, har det blitt kraftig forsømt i form av manglende pensumplass på veterinærstudiet, som igjen har gjort det vanskelig for mange kaniner å få god hjelp hos sin lokale veterinær. Så tommel opp for SVF!

– Til slutt vil jeg si du må huske at det du kan om klinisk undersøkelse på andre dyr stort sett kan overføres til kanin. Det er enkelte ting, som tenner og bukpalpasjon, som vil være noe annerledes, men ikke vær redd for å ta i dem. Prøv!

Om forfatteren:
Aina Holand er smådyrveterinær ved EMPET Storo etter å ha vært ansatt ved flere smådyrklinikker på Østlandet og Vestlandet siden hun ble uteksaminert fra NMBU Veterinærhøgskolen (NVH) i 2011. Hun er varamedlem i SVF-styret og har ansvaret for å skaffe smådyrstoff til tidsskriftet.