Portrettet

– Stolt nordnorsk leder og veterinær

Evnen til å omsette fagkunnskap, ta selvstendige avgjørelser, samt jobbe effektivt og målrettet er evner vi gjennom veterinærutdanning får god trening i. Dette er også et godt grunnlag for å utvikle seg som leder, sier Karianne Jakobsen (42).

Tekst og bilder:
Trond Schieldrop

Fordypningen i samfunnsmedisin på veterinærutdanningen i Giessen i Tyskland, har ifølge Karianne Jakobsen (42) gitt henne bredere forståelse av samfunnsmekanismer og gjort henne til en god veterinær og leder.

– Studiet ga meg et dypdykk ned i mattrygghet, næringsmidler, smittesporing og regelverk. Å gjennomføre veterinærstudiet i utlandet har lært meg mye om hardt arbeid og selvstendighet. Ballasten har kommet meg til nytte i jobben som daglig leder i Labora med hovedsete i Bodø.

Faglig dyktig person

På spørsmål om det var noe i Kariannes barndom som fikk henne til å velge veterinærutdanning, svarer hun:

– Jeg har bestandig hatt hund og i konfirmasjonsalderen ble den veldig syk. Da oppsøkte jeg den danske dyrlegen Nils Henrik i Harstad, som gjorde et sterkt inntrykk på meg. Han tok hånd om situasjonen på en trygg og kyndig måte, samtidig som han beroliget meg, som var oppløst i tårer. Dette bet jeg meg merke i, og veterinær ble for meg et bilde på en faglig dyktig person som tar kontroll over vanskelige situasjoner. Jeg bestemte meg da, for enten å bli veterinær eller psykolog, ler hun.

Studieteknikk og disiplin

Karianne startet veterinærutdanningen i 1998 og var ferdig utdannet i 2004. Hun begynte på det prekliniske studiet i Ungarn fra 1998 til 2000 og fullførte studiet i Giessen, Tyskland, i 2004.

– Jeg stortrivdes, ble fort selvstendig og skapte nye vennskapsbånd i et godt forankret internasjonalt studentmiljø. Jeg lærte mye om studieteknikk og disiplin, noe som har kommet til nytte senere i livet. Forventningspresset til å bestå ulike fag i Ungarn og Tyskland var skyhøye. Ikke alle besto eksamenene og måtte droppe ut av studiet.

– Jeg har stor tro på veterinærer som ledere i samfunnet. Som tilleggsutdannelse kan det være lurt å få påfyll rundt økonomi og økonomistyring, sier daglig leder Karianne Jakobsen (til høyre) i Labora. Her sammen med veterinær og avdelingsdirektør fiskehelse Eirik Wilkinson (til venstre) og veterinær Kari Kaasen McDougall.

Samfunnsmedisin

– I Tyskland var det samfunnsmedisin som ble mye fremhevet i studiet. Ledelsen ved universitetet i Giessen mente at de fleste av oss kom til å jobbe med mattrygghet etter at vi var ferdigutdannet. Det faglige konseptet med mattrygghet og samfunnsmedisin passet meg best og jeg ville ikke jobbe som små- eller produksjonsdyrveterinær, sier Karianne.

– Studiet åpnet en ny verden for meg og hadde en bredere tilnærming til smittesporing, næringsmidler, mattrygghet og regelverk. Interessen for regelverk gjorde at jeg senere også gjennomførte en mastergrad i rettsvitenskap som privatist ved Universitetet i Oslo.

Vi må tilpasse veterinærutdanningen til samfunnsutviklingen

Karianne er sikker på at en samfunnsmedisinsk tilnærming til veterinærutdanningen kan være nyttig for Veterinærhøgskolen NMBU.

– Norsk landbruksnæring bygges gradvis ned og det er kanskje ikke sikkert at det er den «tradisjonelle veterinæren» det blir størst behov for i fremtiden. Det er kanskje derfor viktig, at veterinærens samfunnsrolle og muligheter for lederroller kommer tydeligere fram i studiet.

Gode kommunikasjonsevner og empati

Du sa at dere lærte lite om ledelse da du studerte til veterinær. Hva kan veterinærer gjøre etter endt studium for å tilegne seg erfaring og kunnskap om ledelse?

– Som veterinær må du både håndtere mennesker og dyr i samhandling. Gode kommunikasjons-evner og empati vil være viktige egenskaper å utvikle for å håndtere dette. Samtidig må du som veterinær ta ledelsen, styre prosessen og ta avgjørelser som er til det beste for dyret. Slik som jeg ser det, er dette lederegenskaper som veterinærer kan bli mer bevisste på at de har og daglig utøver. Kanskje vi trenger en bevissthet rundt dette i studiet. Et kurs eller fag i kommunikasjon og ledelse vil være et godt supplement, mener Karianne.

Veterinærer som ledere i samfunnet

– Jeg har stor tro på veterinærer som ledere i samfunnet. Som tilleggsutdannelse kan det være lurt å få påfyll rundt økonomi og økonomistyring. Også lederkurs kan være med på å tydeliggjøre lederrollen og hvilken type leder du er. Det handler mye om å bli kjent med sine styrker og svakheter, samt å se lederrollen som en arbeidsoppgave som det også må settes av tid til, sier Karianne.

Gode ledere som forbilde

– Hva har du gjort for å utvikle dine lederegenskaper?

– For det første har jeg vært heldig og hatt gode ledere som forbilder og mentorer i min utvikling. Jeg har fått muligheten til å delta på kurs og videreutdanning innen ledelse og har blitt godt kjent med meg selv og mine styrker og svakheter som leder.

Verdibasert ledelse

– Jeg tror på verdibasert ledelse, som ser mennesket som helhet og ikke bare som en robot de åtte timene de er på jobb. Absolutt alle liker å bli sett og anerkjent og det er noe jeg har lært. Anerkjennelse og tillitt gir motiverte og lojale medarbeidere, påpeker Karianne.

Jordnær leder

– Hvem er du som leder?

– Jeg er nok en jordnær leder som er mest opptatt av bedriftens utvikling og at de som jobber her skal trives. Det er viktig å se hverandre i hverdagen med bare så enkle ting som å huske å si hei. Vi har en åpen dør-tilnærming og det skal være liten terskel for å komme til meg eller avdelingslederne med små eller store utfordringer, sier Karianne, som mener ledergruppen er veldig viktig for henne som daglig leder.

– Sammen med mine avdelingsledere blir strategi og prosesser gjennomarbeidet og forankret i organisasjonen, understreker hun.

Jeg er uredd og god til å kommunisere

– Mine fremste lederegenskaper er nok at jeg er uredd, god til å kommunisere og handlekraftig. På den andre siden kan jeg nok noen ganger være for rask og effektiv, og da er jeg glad for mine mellomledere som bremser meg litt, tar diskusjonen og sammen finner vi den beste løsningen, sier Karianne.

– Veterinærstudiet i utlandet ga meg et dypdykk ned i mattrygghet, næringsmidler, smittesporing og regelverk. Å gjennomføre veterinærstudiet i utlandet har lært meg mye om hardt arbeid og selvstendighet, mener Karianne.

Harstad ble min oppvekstby

Karianne er født i Bodø og begge foreldrene kommer fra Fauske. Foreldrene ble skilt da hun var syv år, og hun var en stund mye på flyttefot.

– Harstad ble min oppvekstby og jeg gikk på skole der fra 3. klasse på barneskolen og ut videregående. Jeg har bare gode minner fra byen. Som aktiv i turnmiljøet var målet å drive med konkurranseturn, men valget falt på troppsgymnastikk i stedet. Jeg var aktiv utøver og trener i mange år.

Faglig reise

Da Karianne var ferdig utdannet veterinær i Tyskland og reiste hjem til Norge i 2004, ble Mattilsynet etablert. Det var stor mangel på veterinærer i det nyetablerte tilsynet.

– Jeg fikk jobb i Mo i Rana der jeg var i tre år som førsteinspektør i Mattilsynet. Min leder her, Arnold Alterskjær (gikk bort i 2010), var også veterinær. Jeg lærte mye av han som leder. Han var en leder som var faglig sterk, flink til å lytte og til å se sine medarbeidere. Det jeg husker best var at han genuint gledet seg over ansatte som skulle få barn. Jeg tror denne oppriktige interessen for sine medarbeidere, gjorde han til en god leder. Jeg ble av Arnold gitt stor tillitt og frihet under ansvar. Det vokste jeg på som nyutdannet veterinær. Å lede en kunnskapsbedrift krever gode samarbeidsevner og stor tillit til sine medarbeidere. Jeg mener det alltid er lurt å ansette mennesker som kan bidra med noe som videreutvikler selskapet og som brenner for faget sitt. Dette har jeg tatt med meg inn i mitt lederskap, understreker hun.

Interessen for fiskehelse og velferd ble vekket

– Som nyansatt i Mattilsynet i 2004 deltok jeg på veldig mange kurs innen fiskehelse, velferd og biprodukter. Her ble min interesse for fiskehelse og velferd vekket. Jeg jobbet i vel et år til i Mattilsynet, blant annet i Ålesund og i Narvik, men interessen for fiskehelse gjorde at jeg takket ja til stilling som fagleder fiskehelse i Labora. Da jeg kom til Bodø, var ringen sluttet. Jeg som hadde vært mange år i utlandet og bodd mange forskjellige steder, følte at jeg var kommet hjem. Den nordnorske mentaliteten og folkelynnet er særegent. Æ forsto, at det e hær æ høre tell.

Daglig leder i Labora

– I 2014 søkte jeg på og fikk stillingen som daglig leder i Labora. Det som trigget meg, ved å ta på meg et lederansvar, var muligheten til å gjøre en forskjell. Jeg så potensialet i selskapet og ikke minst i de kunnskapsrike medarbeiderne. Det som er mest spennende og utfordrende som leder, er å jobbe med å få alle til å dra i samme retning. Jeg er overbevist om at alt er mulig, når man får god samhandling og kultur i bedriften. Felles mål og mening inspirerer og engasjerer. Derfor har vi valgt tydelig visjon og verdier i Labora, som vi alle står bak. Vi skal holde folk og næring i nord trygg og frisk. Vi skal være pålitelige, kompetente, hjelpsomme og tett på kundene.

Fra 2009 til 2011 var Karianne leder i Akvaveterinærenes forening, en av særforeningene i Veterinærforeningen.

Vi skal være et kompetansesenter

– Hvor går veien videre for Laboras mange og spennende fremtidsoppgaver?

– Veien blir til mens vi går. I og med at vi jobber i ei næring med store omstillinger og nyutviklinger, må vi være fremoverlent og utvikle oss i takt med kundenes ønsker og behov. Vi er et kompetansesenter i Nord-Norge og desto bredere kompetanse vi bygger opp, desto bedre er vi i stand til å betjene våre kunder, sier Karianne.

– Kompetansearbeidsplasser i Nord-Norge er veldig viktig, for å rekruttere og beholde de kloke hodene her. Dette er noe vi aktivt ønsker å bidra til.

Glad i god mat og vin

Karianne har hjemme en gutt på syv år, ei jente på ni år og samboeren Bjørn og hans to barn på 15 og 17 år. Nå holder de på å totalrenovere huset på Mørkved. En stor del av fritida for tiden går til enkle snekkeroppdrag og malingsarbeid.

– Vi er glade i naturen og går mye på toppturer i vakker Salten-natur. Bjørn er spesielt glad i jakt og fiske. Når han venter på at fisken skal bite på kroken, sitter jeg gjerne i bakgrunnen med en god bok og en kopp kaffe. Vi har også felles interesse for god mat og vin og har en liten vinkjeller med årgangsviner i både rødt og hvitt.

Salten er et unikt område

– Salten er et unikt område med mange muligheter inne både byliv, kultur og friluftsliv. Jeg har et sterkt ønske om at barna mine skal vokse opp her, med nord-norsk kultur, sunne fritidsinteresser og et engasjement for lokalsamfunnet, avslutter Karianne.