Nyheter

Veterinærer i media

Mink-massakren gir politisk strid

Strid: Danske myndigheter erkjenner at det er gjort feil i forbindelse med avlivingen av mink som følge av koronasmitte (illustrasjonsfoto).

Den danske regjeringen ga 4. november landets minkoppdrettere beskjed om at all mink, rundt 17 millioner dyr, måtte avlives på grunn av koronasmitte. Nå viser det seg at den danske regjeringen ikke hadde lovgrunnlaget i orden for å beordre avliving av all mink. Den kunne bare kreve at minkoppdrettere i risikoområder skulle gjøre det. I smittefrie områder skulle avliving kun være en oppfordring. Men det var det ingen som sa høyt.

Landets matminister, Mogens Jensen, forsvarte seg i Folketinget. Jensen sa at han ikke kjente til innholdet i e-posten som det danske mattilsynet, Fødevarestyrelsen, hadde sendt ut til alle minkoppdrettere før helgen, ifølge Danmarks Radio. Der sto det at all mink skulle avlives. Men tilsynet skal hele tiden ha visst at det var ulovlig å kreve avliving av alle, skriver Politiken.

Ministeren sa at han først i helgen 7.-8. november ble klar over feilen. Mandag 9. november ble teksten i brevet endret. Men på grunn av tekniske problemer med e-postsystemet ble den riktige versjonen først sendt ut tirsdag, forklarte statsråden. Flere opposisjonspolitikere har anklaget ministeren for å lyve, skriver Jyllands-Posten (Mogens Jensen valgte å gå av som matminister 18. november).

Statsminister Mette Frederiksen erkjenner at det er blitt gjort feil i saksbehandlingen. Men hun skriver på Facebook at dette handler om å beskytte folkehelsen.

Både i Danmark, USA og Nederland, som alle har stor minkproduksjon, er det påvist koronasmitte. Dyrearter har ulik mottagelighet for ulike typer virus og bakterier. Dette handler både om dyret og om smittestoffet, forklarer veterinær Hannah Joan Jørgensen, fagansvarlig for zoonoser, ved Veterinærinstituttet. Det nye koronaviruset er tilpasset mennesker, men både kattedyr og mårdyr, som mink, kan bli smittet. Katten blir i liten grad rammet av covid-19, og bidrar heller ikke til smittespredning. «Mink, derimot, har vist seg å smittes, og smitten spres relativt raskt fra mink til mink i minkfarmer», skriver Jørgensen i en e-post til Aftenposten.

Grunnen til at det ble slått alarm i Danmark, var spesielle virusmutasjoner som ble funnet hos koronasmittet mink. Alle virus endrer seg, men en spesiell endring i det såkalte «spike-proteinet» på viruset skapte bekymring. «Spike-proteinet» er taggene man ser på illustrasjoner av viruset. Flere vaksiner som er under utvikling prøver å få kroppens immunforsvar til å gjenkjenne dette proteinet og slik stoppe viruset. Jørgensen i Veterinærinstituttet understreker at man ikke er sikre på dette, men at danskene har valgt å være føre var.

Seksjonssjef og veterinær Ole-Herman Tronerud i Mattilsynet sier at minken høyst sannsynlig er blitt smittet av mennesker og deretter har smittet hverandre i minkfarmene. Smitterisikoen fra mink til mennesker er ikke veldig godt dokumentert. Det muterte viruset kan ha gått via mennesker til andre mennesker. Både Mattilsynet og Veterinærinstituttet følger nøye med på det som skjer i Danmark. Det er hittil ikke påvist koronasmitte ved norske minkfarmer, og det er satt i verk strenge smitteverntiltak.

Kilde: Aftenposten, 12. november 2020

Hard kritikk av regjeringens «lukkethet» i minkhåndteringen

I 70 år har det i dansk dyreavl vært en tradisjon for å løse kriser i en faglig gruppe med deltagere fra næringslivet, forskere og organisasjoner.

I forbindelse med regjeringens håndtering av koronasmittet mink har det ikke vært avholdt noen møter mellom partene. De føler seg oversett av regjeringen og frykter at beslutningen om nedleggingen av minknæringen ikke er skjedd på et tilstrekkelig opplyst grunnlag.

Landbrug og Fødevarer, som ivaretar fellesoppgaver og næringsinteresser til danske bønder og matvarevirksomheter, Danske Minkavlere og Den Danske Dyrlægeforening mener alle at regjeringen har forsømt å involvere partene og dermed gått glipp av vesentlig kunnskapsdeling, samtidig som partene i flere tilfeller er blitt nektet adgang til viktig beslutningsmateriale og i stedet vært nødt til å be om dokumentinnsyn.

Kilde: Berlingske Tidende, https://www.berlingske.dk/virksomheder/business-overblik-slut-med-mink-i-danmark-nu-staar-kina-og-rusland, 1. desember 2020

Veterinærklinikken har flytta inn i nytt lokale

Nytt lokale: Vågå veterinærklinikk har opna dørene i nytt lokale. Ivar Haugstad, Katarina Maurstad, Else Britt Eide og Anders Ivar Hjetland er glade for å få større plass og ei meir sentral plassering. Foto: Arve Danielsen

Etter ei dugnadshelg med flytting, stod dei tilsette på Vågå veterinærklinikk nyleg klare til å ta imot to- og firbeinte kundar i nytt og større lokale på ysteriet.

– Ringen er slutta, sa Ivar Haugstad om at veterinærklinikken nå er attende på Ysteriet i Vågåmo, administrasjonssenteret i Vågå kommune, Innlandet. Veterinærane hadde tidlegare kontor i eitt av tømmerhusa nedanfor ysteriet, før dei fyrst flytta til banklokala og seinare ned på industriområdet. I helga hadde veterinærane dugnad med flytting inn i nye lokal i ysteriet på næringshagen, og måndag morgon kunne dei opne dørene i nytt lokale.

– Vi ynskjer å framstå meir som ein smådyrklinikk, og trong difor større plass, seier Else Britt Eide om kvifor dei har flytta. Ho fortel at dei nå har fleire rom for undersøkingar, tannrom, operasjonsrom og røntgen.

– Vi blir også meir synlege her på ysteriet enn nede på industriområdet, seier Anders Ivar Hjetland, som har vore veterinær i Vågå sidan 2017. Vågå veterinærklinikk har fem veterinærar og innehar mykje kompetanse. Ivar Haugstad har vore veterinær i 40 år, medan Sigurd Blessom kan skilte med 44 år. Katarina Maurstad frå Skåbu er vikar for Unn Liebe som har fødselspermisjon.

Kilde: Fjuken, 30. november 2020

Kua liker koseprat

Koseprat: Ku og kalv liker å bli snakket til og å ha mennesker rundt seg. Foto: Kristian Ellingsen-Dalskau.

Bruker du å snakke og kose med kua når du er i fjøset? I så fall gjør du helt riktig, ifølge en ny studie. På Veterinærhøgskolen er det å bruke stemmen til å roe ned dyr allerede en del av undervisningen.

Forskere i Østerrike har sett på om kyr setter mest pris på at du er fysisk til stede og snakker og koser med dem, eller om et lydopptak har samme effekten. Kyrne foretrekker fysisk tilstedeværelse, ifølge de østerrikske forskerne.

Annika Lange ved det Veterinær-medisinske universitetet i Wien sier i en pressemelding at kyr liker klapping i kombinasjon med varsom prat. Hun er forskeren bak studien som nå er publisert i tidsskriftet «Frontiers in Psychology.» Studien tar for seg viktigheten av god kommunikasjon mellom ku og menneske. Forskerne har målt og sammenlignet reaksjonen hos 28 kviger for å kartlegge hvordan kyr reagerer på koseprat.

Funnene viser at pulsen hos dyrene var lavere etter direktesamtale sammenlignet med når de fikk høre et opptak. Pulsen var også varierende underveis, og det mener forskerne viser at dyrene koser seg.

Forskning.no har snakket med veterinær og førsteamanuensis Camilla Kielland ved Veterinærhøgskolen. Ifølge henne er det å bruke stemmen til å roe ned dyr en aktiv del av undervisningen av ferske studenter. Hun ber studentene snakke rolig til kyrne, og observerer da at både kyr og studenter roer seg ned.

Kilde: Forskning.no, 26. oktober 2020, https://forskning.no/dyrevelferd-dyreverden-landbruk/kua-liker-koseprat/1757143, Nationen, 26. oktober 2020.