Miljøgifter i maten vår påvirker helsa til mus
Silje Modahl Johanson fant i sitt doktorgradsarbeid at miljøgifter som finnes i vanlige skandinaviske matvarer, påvirket utviklingen og funksjonen til flere kroppsfunksjoner hos mus. Resultatene gir et godt grunnlag for videre forskning på hvordan miljøgiftene POPs kan påvirke dyr og menneskers helse, inkludert forekomsten av tarmkreft.
Persistente organiske forbindelser (POPs) er miljøgifter som påvirker kroppens utvikling og funksjon, og kan gi negative helseeffekter. Slik påvirkning skjer både i fosterstadiet og senere i livsløpet, blant annet gjennom maten vi spiser. Alvorlige helseeffekter kan oppstå som følge av eksponering av slike stoffer, slik som kreft og dysfunksjon av ulike kroppsfunksjoner. Silje Modahl Johansons avhandling viser hvordan blandinger av POPs som er relevante for vår skandinaviske diett, påvirker utvikling og helse hos mus.
I avhandlingen konkluderer hun med at en blanding av POPs som er relevante for oss mennesker, påvirket utviklingen av og funksjonen til flere kroppsfunksjoner i mus, deriblant brystkjertlene, eggstokkene, leveren, tarmbakteriene og forekomsten av tykktarmskreft.
Stoffer i skandinavisk mat
Mus er mye brukt som forsøksdyr, blant annet på grunn av genetiske likheter og lignende sykdommer som hos mennesker. For å kartlegge effektene av POPs-blandingen, brukte Modahl Johanson forsøksmus, i tråd med de strenge internasjonale reglene for behandling av dyr i forsøk.
I avhandlingen ble det brukt to musemodeller (CD-1 og A/J Min), og de ble eksponert for en miks av stoffer basert på kjemikaler som er til stede i skandinaviske matprodukter. Konsentrasjonen av de ulike stoffene ble justert til nivået som er estimert som et daglig inntak for den generelle skandinaviske befolkningen.
Overføres fra mor til barn
Modahl Johanson brukte to eksponeringsregimer; eksponering gjennom musenes diett, og såkalt perinatal eksponering, altså fostrets eksponering gjennom svangerskap og amming. Hun undersøkte effektene av sammensetningen av POPs på hunnlig brystutvikling og modningen av egg i eggstokkene, samt på leverens utseende og funksjon. Forekomsten av tykktarmskreft og sammensetningen av bakterier og andre små molekyler i tarmen, ble også undersøkt.
I likhet med tidligere studier, viste Modahl Johansons studie at POPs overføres fra mor til barn gjennom graviditet og amming. I undersøkelser av vev fra mus fant hun at POPs ble tatt opp fra dietten og transportert via blodet til leveren. Hun så også at stoffene var persistente i både leveren og fettvevet til mus, altså at det tok svært lang tid før de ble brutt ned i kroppen.
Økning og reduksjon av kreft
De to eksponeringsregimene, gjennom diett og perinatal eksponering, førte til motstridende effekter på tarmkreft i A/J Min-mus. Eksponering igjennom dietten førte til en moderat økning av kreft. Krefteffekten av POPs-miksen gjennom dietten økte dessuten kraftig når den ble kombinert med det kreftfremkallende stoffet azoxymetan. Azoxymetan er et stoff som er svært likt de kreftfremkallende stoffene som blir produsert igjennom hard steking av mat.
Perinatal eksponering førte derimot til en kreftreduksjon. Denne reduksjonen ble muligens forårsaket av en endring i sammensetningen av bakterier og andre små molekyler i tarmen.
Påvirket eggstokker og lever
Studien viste videre at eksponering for miksen av POPs gjennom svangerskapet og amming begrenset brystutviklingen og førte til en for tidlig stans i kjertelveksten i CD-1 hunn-mus. Videre førte eksponeringen til en tregere modning av egg i eggstokkene og en antydning til at flere egg ble stanset i sin naturlige modningsprosess mot eggløsning. Miksen av POPs førte også til en forstørrelse av levercellene i CD-1 mus, men ikke i A/J Min mus. Dette tyder på at det var forskjeller i sensitiviteten til musemodellene, og sammen med en aktivering av enzymer som bryter ned POPs i leveren, indikerte dette at miksen kunne føre til levertoksisitet i høysensitive mus.
Resultatene fra Modahl Johansons studie gir et godt grunnlag for videre forskning knyttet til hvordan humanrelevante blandinger av POPs påvirker utvikling og helse hos dyr og mennesker, inkludert problemstillinger knyttet til tarmkreft.
Silje Modahl Johanson tok sin doktorgrad ved NMBU Veterinærhøgskolen, Institutt for produksjonsdyrmedisin.