En mystisk gås daler ned fra himmelen

Ei kortnebbgås (Anser brachyrhynchus) ble 21. november 2020 observert utenfor et bolighus i Søredalen i Sandnes kommune. Gåsa (Gås 1) lagde lyder som fikk beboerne i huset til å gå ut for en nærmere titt. Det var svært uventet å finne ei gås i dette boligområdet og tjernet like ved huset var nesten tomt for fugl (Bilde 1). Gåsa virket uredd, men så for øvrig normal ut. Beboerne var klar over Mattilsynets (MT) økte sykdomsberedskap i området grunnet hyppige fugleinfluensatilfeller i våre naboland og ville ha oppsyn med den ville fuglen. De fikk gåsa inn i et hundebur, der den tok til seg fôr og vann (Bilde 2).

Dagen etter ble det gjort et forsøk på å sette ut fuglen i et vann i nærheten. Gåsa tok en kort svømmetur, med hodet vippende over og under vannoverflaten, før den returnerte til de som hadde satt den ut. Fuglen ble derfor tatt med hjem igjen, og døde samme kvelden. Gåsa ble pakket inn og fryst ned på en lokal dyreklinikk.

Neste dag ble MT, avdeling Sør-Rogaland, Sirdal og Flekkefjord varslet og kadaveret innlevert til Veterinærinstituttet (VI) Sandnes 24. november.

Prøvetaking og undersøkelse

Etter opptining ble det tatt prøver med kunstfibersvaber fra luftrøret og kloakkåpningen. Svabrene ble plassert i rør med virustransportmedium og sendt til VI Oslo hvor de ble undersøkt med real time RT-PCR for mulig påvisning av influensa A-virus. Etter positivt resultat ble prøvene undersøkt med subtypespesifikke metoder for hemagglutinin og neuraminidase, to glykoproteiner på virusoverflaten, og kløyvingssetet på H-genet ble sekvensert for å bestemme patogenitet. Den 27. november ble det klart at det dreide seg om en høypatogen variant av fugleinfluensaviruset (HPAI), nærmere bestemt subtype H5N8 (1).

Rapportering og tiltak

Underveis i analysearbeidet var både VIs beredskapsdirektør, vilthelseansvarlig og Landbruks- og matdepartementet via MT underrettet om mistanke om HPAI. MT, Folkehelseinstituttet (FHI) og Miljødirektoratet ble varslet når den første påvisningen av HPAI i Norge noensinne ble bekreftet.

Den 3. desember 2020 fastsatte Mattilsynet et vedlegg (2) til forskriften om høypatogen aviær influensa, som definerte en høyrisikosone der forbudene og pliktene gitt i forskriftens kapittel III ble gjort gjeldende. Et tiltak som ble innført var at alle tamfugler må være under tak på ubestemt tid, og høyrisikoområdet var i starten definert som fylkene Rogaland og Oslo, Sirdal kommune i Agder samt kommuner med kystlinje som ligger i fylkene Agder, Viken og Vestfold og Telemark. Dette området ble senere utvidet til å gjelde hele Sør-Norge. MT kalte inn til et møte med VI, næringsorganisasjonene sentralt og fjørfebransjen i Rogaland. MT og FHI var også raskt ute med informasjon til media, og budskapet var blant annet at det er svært lav risiko for at mennesker blir smittet av H5N8.

I de påfølgende ukene etter den første påvisningen av HPAI var det stor usikkerhet omkring geografisk utbredelse av smittede fugler og hvordan smitten hadde blitt introdusert til Norge. Mye stod på spill for den viktige fjørfenæringen i Rogaland, siden Jæren har mye viltlevende vade- og vannfugler, samt landets høyeste tetthet av fjørfeprodusenter. Rogaland står for rundt 30 % av egg- og fjørfeproduksjonen i Norge og i tillegg kommer alle avlsdyrene fra dette området.

VI sørget også for å formidle opplysninger om fugleinfluensa generelt, inkludert anmodning til publikum om å melde ifra om funn av døde eller syke fugler, via nettsiden og intervjuer i media. Samarbeidet mellom MT, Norsk institutt for naturforskning (NINA) og VI fungerte utmerket.

Sporing av fugletrekk med GPS, halsringer og fotringer

Umiddelbart etter den første påvisningen av HPAI ble ornitologer ved NINA anmodet om bistand for å vurdere aktuelle introduksjonsruter for HPAI via migrerende villfugl. NINA foretok umiddelbart en fugletelling på Jæren (3) og bistod med å forklare trekkruter for kortnebbgjess og en del andre fuglearter.

I løpet av november 2020 ble det registrert mer enn 1000 kortnebbgjess på Jæren, men få av disse oppholdt seg i Sandnes kommune. Kortnebbgåsa hekker på Svalbard og overvintrer ofte i Danmark og Nederland. Under vår- og høsttrekket raster disse fuglene en periode i indre deler av Trondheimsfjorden. Normalt raster de bare i små antall på Jæren, og det er uklart om dette er fugler fra bestanden på Svalbard eller Island (3). Kortnebbgåsas høsttrekk er normalt en sørgående bevegelse fra Svalbard til vinterområdene, men returtrekk mellom Nordsjølandene og Sør-Norge kan forekomme. Dette er vist for flere gåsearter og måker, og flere av disse fugleartene er observert på Jæren vinterstid, etter først å ha vært i et av landene rundt Nordsjøen (2). Det finnes også et eksempel på en kortnebbgås med gps-logger ble sporet til vestkysten av Jylland (Ringkøbing), og noen dager senere til sørvest-Norge (Bilde 3). Slike trekkbevegelser utenom hovedtrekkene vår og høst illustrerer usikkerheten rundt introduksjonsveien for HPAI til Norge (3).

Fugletrekket er studert i mange år gjennom tellinger og ringmerking, blant annet på flere fuglestasjoner (4). De siste årene har trekket av særlig gjess blitt studert ved å merke fuglene med halsringer der koden kan leses på lang avstand, og tilsvarende er mange måker merket med fotringer (Bilde 4). Observasjoner av slike merkede fugler kan dermed gi viktig informasjon om ville fuglepopulasjoners mulige kontakt med smitteutbrudd av fugleinfluensa, både nasjonalt og internasjonalt. En økende andel fugl merkes også med gps-loggere, som gir et langt mer detaljert bilde av trekket. Disse loggerne er svært velegnet for å kartlegge trekkbevegelser over en kort tidsperiode, men denne typen data har vi lite av fra Norge.

Flere fugler funnet positive

I de påfølgende dager ble HPAI subtype H5N8 påvist i flere villfugler, blant annet fire brunnakker (Mareca penelope) og ytterligere en kortnebbgås (1). Disse ble skutt i nærheten av Orrevatnet i november (dagene før den første påvisningen), men meldt inn av jegerne når de fikk vite om påvisningen. En svartbak funnet i Fana i Bergen kommune, testet også positivt for H5N8. Driftsansvarlig for en kommunal fuglepark på Sør-Jæren, ikke langt fra Orrevatnet, meldte fra om et mistenkelig dødsfall hos en kalkun og flere syke fugler. Kalkunen og tre høns testet positivt, og sykdomsutbruddet i parken medførte at MT besluttet at alle gjenlevende holdte fugler (kalkun, duer, høns og påfugl) skulle avlives.

Hva skjer videre?

Per 10. mars 2021 blir det fremdeles påvist H5N8 i ville fugler. Blant annet testet fire ringmerkede knoppsvaner funnet i Bergen sentrum positivt. De hadde med sikkerhet oppholdt seg i Bergen flere måneder før de ble funnet døde. Tre knoppsvaner funnet i Sandnes kommune og en kanadagås funnet i Sarpsborg kommune har også testet positivt i løpet av den siste uka. Det er stor usikkerhet knyttet til fugletrekket våren 2021. Vil smitten kunne spre seg videre med trekkende fugl til for eksempel Trøndelag og Svalbard? De ansvarlige offentlige myndigheter følger utviklingen tett, og man kan kanskje si at vi alle ble vekket av en gås som dalte ned fra himmelen.