Yrke og organisasjon

Veterinærforeningens driverundersøkelse

Veterinærforeningen gjennomførte våren 2020 en omfattende spørre-
undersøkelse blant sine medlemmer. Formålet med undersøkelsen var å kartlegge hvilke forhold som i størst grad påvirker medlemmenes valg om å organisere seg i Veterinærforeningen. Denne innsikten er viktig for å sikre gode beslutninger rundt utviklingen av Veterinærforeningens tjenester og medlemsfordeler i tiden fremover.

Malene Hoftun Jæger

Seniorkonsulent i Varde Hartmark

Figur 1

I driverundersøkelsen som ble gjennomført på forsommeren 2020, ble respondentene bedt om å ta stilling til hva som motiverer dem av ni mulige drivere: faglig utvikling, faglig fellesskap, samfunnsengasjement, å bidra til god dyrevelferd, anerkjennelse/status, å gjøre karriere i arbeidslivet, trygghet i arbeidslivet, god lønnsutvikling og sikker inntekt. I tillegg tok respondentene stilling til i hvilken grad de opplever at medlemskapet deres i Veterinær-foreningen bidrar til å tilfredsstille behovene de har i forbindelse med hver driver.

Figur 1 viser at å bidra til god dyrevelferd, faglig utvikling og sikker inntekt er de tre driverne som er viktigst for respondentene. Alle tre scorer over 5,15 på skalaen fra 1 til 6. Videre viser analysen at det største gapet mellom opplevd viktighet og Veterinærforeningens evne til å dekke behovene er knyttet til trygghet i arbeidslivet, god lønnsutvikling og sikker inntekt. Disse tre forholdene er alle knyttet til «tradisjonelt» fagforeningsarbeid.

Driverundersøkelsen

  • Driverundersøkelsen ble gjennomført i perioden 25.05.2020 – 23.06.2020

  • 1360 av Veterinærforeningens medlemmer deltok

  • Respondentutvalget representerte et godt tverrsnitt av Veterinærforeningens medlemmer, både aldersmessig, geografisk og etter fagområder

  • Blant respondentene var 13% studenter, 78% yrkesaktive og 9% pensjonister

To dominerende medlemstyper

Ved å analysere korrelasjonen mellom de ulike respondentenes prioriteringer viste det seg klare mønstre av sammenfallene interesser (Figur 2).

For eksempel viser analysene at respondenter som er opptatt av anerkjennelse og status, også ofte er opptatt av å gjøre karriere i arbeidslivet. En annen gruppering som utpekte seg var medlemmer som er opptatt av typiske drivere assosiert med fagforeninger, som lønnsutvikling og trygghet i arbeidslivet. En tredje naturlig gruppering bestod av medlemmer som var opptatt av faglig utvikling og dyrevelferd.

Basert på denne analysen ble det identifisert fire medlemsarketyper i Veterinærforeningen. Disse arketypene representerer grupper av medlemmer med sammenfallende interesser, som samtidig skiller seg distinkt fra andre grupper av medlemmer med andre interesser.

De fire arketypene ble kalt for «Karrierejegeren», «Fagforenings-mennesket», «Fageksperten» og «Samfunnsdebattanten». Av disse fire gruppene er de klart største Fagforeningsmennesket og Fageksperten. Disse to gruppene representerer henholdsvis 53 % og 40 % av Veterinærforeningens medlemsmasse. De andre to arketypene deler bare 7 % av medlemmene mellom seg.

Driverundersøkelsen viser videre at de fire medlemstypene har ulike behov og ønsker fra Veterinær-foreningen. Denne innsikten kan Veterinærforeningen dra nytte av ved å forbedre og videreutvikle medlemstilbudet slik at det er tilpasset de ulike gruppene og gjenspeiler deres behov. Særlig viktig vil det være å sikre et best mulig medlemstilbud til de største medlemsgruppene.

Figur 2

God medlemstilfredshet

Driverundersøkelsen berørte også medlemmenes generelle tilfredshet med medlemskapet i Veterinær-foreningen. Respondentene opplever at foreningen i stor grad lykkes med å ivareta veterinærers interesser i arbeidslivet (i snitt 4,3 på en skala fra 1 til 6 blant alle respondenter) og også det enkelte medlems interesser som medlem i Veterinærforeningen (i snitt 4,5 av 6). Fageksperten, Fagforeningsmennesket og Samfunns-debattanten viser i snitt høyere medlemstilfredshet enn Karriere-jegeren.

Ulikt syn på medlemsfordeler

Veterinærforeningen tilbyr en rekke medlemsfordeler til sine medlemmer. I undersøkelsen ble det skilt mellom tre ulike typer medlemsfordeler: medlemsfordeler knyttet til faglig utvikling, medlemsfordeler knyttet til lønn og arbeidsvilkår, og medlemsfordeler i form av rabatter og medlemsavtaler. I tillegg dekket undersøkelsen også et utvalg av spesielle fordeler rettet mot studentmedlemmer.

Driverundersøkelsen testet medlemmenes kjennskap til medlemsfordelene, viktigheten av de ulike medlemsfordelene og hva medlemmene ville prioritert dersom Veterinærforeningen skulle styrket sitt medlemstilbud ytterligere.

På spørsmål om hvilke av de tre hovedkategoriene respondentene ville prioritert dersom Veterinærforeningen skulle utvidet sitt medlemstilbud svarte 51 % av respondentene at de ville prioritert medlemsfordeler knyttet til lønn- og arbeidsforhold, 37 % svarte medlemsfordeler knyttet til faglig utvikling og 12 % svarte medlemsfordeler i form av rabatter eller medlemsavtaler. Denne prioriteringen varierer imidlertid vesentlig mellom de ulike arketypene (Figur 3).

Respondentenes samlede vurdering av det faglige medlemstilbudet er bra (i snitt 4,1 av 6). Norsk veterinærtidsskrift, temahefter, Veterinærdagene og fagkurs trekkes frem som de viktigste fordelene for medlemmene. Gjennomgående er kjennskapen til medlemsfordelene god, særlig blant fordelene som vurderes som viktigst. Ikke uventet vektlegges medlemsfordelene i denne kategorien høyest i medlemsgruppen Fageksperten. Fageksperten vurderer samtlige fagfordeler høyere enn de øvrige gruppene, og legger spesielt vekt på faglig tilknytning gjennom særforeninger. Fagtilbudet vurderes som spesielt viktig blant Veterinærforeningens studentmedlemmer.

Respondentenes samlede vurdering av medlemsfordeler knyttet til lønns- og arbeidsvilkår er også bra, men vurderes som noe dårligere enn de faglige fordelene (i snitt 3,8 av 6). Juridisk bistand, lønnsstatistikker og sentrale lønnsforhandlinger trekkes frem som de viktigste medlemsfordelene i denne kategorien. I tillegg viser undersøkelsen at kjennskapen til medlemsfordelene i denne kategorien er noe lavere enn kjennskapen til de faglige medlemsfordelene. For eksempel kjente bare 80 % av respondentene til at Veterinærforeningen tilbyr lønnsstatistikker, og under 50 % av respondentene kjente til fordeler som avtalemaler og retningslinjer for selvstendig næringsdrivende og faglige lederkurs. Under denne kategorien er det medlemsgruppen Fagforeningsmennesket som vurderer medlemsfordelene som viktigst, og vektlegger spesielt sentrale lønnsforhandlinger og tariffavtaler. Også her vektlegges medlemsfordelene tyngst av studentene, men i tillegg viser undersøkelsen at disse fordelene er viktige for medlemsgruppen ung i arbeidslivet.

Respondentenes samlede vurdering av medlemstilbudet knyttet til rabatter og medlemsavtaler er tilnærmet lik vurderingen av medlemsfordelene for lønns- og arbeidsvilkår (i snitt 3,9 av 6). Fordeler som utpeker seg som spesielt viktige for medlemmene er kursrabatter og rabatter på forsikringsavtaler. Avtalene er stort sett godt kjent blant medlemmene, med unntak av enkelte av de lavere vurderte medlemsfordelene som bilavtale og hotellrabatter. Arketypen Karrierejegeren synes denne typen medlemsfordeler er viktigere enn de andre medlems-gruppene. Særlig bankavtaler og private forsikringsavtaler peker seg ut som viktige for denne gruppen medlemmer. Også i denne kategorien vurderer studenter og unge medlemmer fordelene som viktigere enn øvrige medlemmer, Dermed viser undersøkelsen at medlemsfordeler generelt er viktigere for studenter og unge medlemmer enn for eldre medlemmer og pensjonister.

Studentmedlemmenes samlede vurdering av studentfordelene er svært god (i snitt 5 av 6). Høyt prioriterte medlemsfordeler i denne kategorien er fadderordning for nyutdannede, velkomstpakken til studenter og temakvelder for studenter.

Figur 3

Høyt engasjement og opplevd tilhørighet

Veterinærforeningen ønsker å tilrettelegge for aktivt medlemskap for sine medlemmer, og lykkes allerede godt på dette området. Hele 87 % av respondentene svarte at de aktivt har engasjert seg i foreningen i løpet av de siste to årene. De fleste av disse har vært deltakere på kurs eller deltatt på lokale arrangementer, mens andre har engasjert seg gjennom tillitsverv eller som kursledere og forelesere.

Blant medlemmene som har valgt å engasjere seg, trekkes faglig utbytte, nettverksbygging og sosialt samvær frem som de fremste årsakene til aktiv deltakelse. Over halvparten av de 13 % som ikke har vært engasjert i løpet av de siste to årene sier de gjerne ville vært det, men at tiden ikke strekker til. Over 50 % av respondentene mener det er sannsynlig at de vil engasjere seg i Veterinærforeningen i løpet av det kommende året, og bare 9 % anser det som usannsynlig at de vil gjøre det samme.

På spørsmål om respondentene ville stilt seg positive til å påta seg tillitsverv i Veterinærforeningen dersom de ble spurt svarer 19 % at det er svært sannsynlig. Selv om dette i seg selv ikke er en veldig høy andel, er det likevel mer enn tilstrekkelig for å fylle ledige tillitsverv som måtte oppstå i periodene som kommer.

Et flertall av medlemmene oppgir at de føler seg «hjemme» i Veterinærforeningen, og opplever medlemskapet som en del av sin identitet som Veterinær. På begge spørsmålene plasserer over halvparten av respondentene seg i den øvre halvdelen av skalaen fra 1 til 6.

Figur 4

Stor oppslutning rundt politiske kampsaker

Veterinærforeningens medlemmer er stort sett enige i organisasjonens politiske standpunkter og kampsaker (figur 4). Likevel fremstår ikke det politiske arbeidet som spesielt avgjørende for valg av medlemskap.

På spørsmål om i hvilken grad respondentenes valg om å være medlem påvirkes av foreningens politiske arbeid, plasserer mer enn 60 % av respondentene seg i nedre halvdel av skalaen. 10 % svarer i ingen grad, og 2 % svarer i svært stor grad. En mulig forklaring kan være at medlemmene har begrenset tro på Veterinærforeningens politiske gjennomslag. Mer en 50 % svarer at de mener Veterinærforeningens saker og standpunkt har liten innvirkning på politiske partiers meninger og handlinger. Likevel er respondentenes samlede vurdering av Veterinærforeningens politiske arbeid god, med en gjennomsnittvurdering på 4,1 av 6.

På spørsmål om å prioritere mellom Veterinærforeningens fremste politiske saker ble dyrehelse, dyrevelferd og «one health» vurdert som viktigst (i snitt 5 av 6), etterfulgt av veterinære rettigheter og inntektsvilkår (i snitt 4,9 av 6), medlemskap i Akademikerne og dens utvalg (i snitt 4,5 av 6) og medlemskap i FVE og annet internasjonalt samarbeid (i snitt 4,1 av 6).

Høy lojalitet blant medlemmene

Et annet positivt funn i undersøkelsen er at de fleste av Veterinærforeningens medlemmer forventer å være medlemmer også i fremtiden.

På spørsmål om hvor sannsynlig det er at medlemmene fortsatt er medlem i Veterinærforeningen om fem år, plasserer 82 % av respondentene seg i den øvre halvdelen av skalaen mot 6, som er alternativet svært sannsynlig. I tillegg svarer bare 21 % av respondentene at de har vurdert medlemskap i andre organisasjoner enn Veterinærforeningen.

79 % av respondentene mener det er sannsynlig at de ville anbefalt medlemskap i Veterinær- foreningen til en kollega. Av disse svarer nesten halvparten at det er svært sannsynlig, og bare én prosent av alle respondentene svarer at det er usannsynlig at de ville anbefalt medlemskap i Veterinærforeningen til en kollega. Faktisk svarer så mange som 43 % av respondentene at de i løpet av det siste året har anbefalt noen andre å melde seg inn i Veterinærforeningen. Dette er en andel Veterinærforeningen kan være stolte av.

Figur 5

Innsikt til nytte

Driverundersøkelsen har vist at Veterinærforeningens medlemmer i stor grad er fornøyde med arbeidet foreningen gjør for veterinærer og for sine medlemmer. Samtidig peker undersøkelsen også på områder som kan forbedres, og på at ulike medlemmer kan ha ulike interesser i sitt medlemskap. Denne kunnskapen vil Veterinærforeningen bygge videre på, og er allerede i gang med å forbedre sitt medlemstilbud slik at de kan fortsette å være det beste valget for alle landets veterinærer.