Yrke og organisasjon

LederSkapet – med verktøy for egen utvikling, selvledelse og ledelse av andre

Å skape en verden andre ønsker å tilhøre. Om å lede

En historie

Som ung leder spurte en medarbeider meg hva jeg brukte tiden til. Det trigget min nysgjerrighet. For hvordan disponerte jeg egentlig dagene og månedene jeg rådde over? Og hvordan fylte jeg rollen som leder? Til nå hadde jeg vært for opptatt til å tenke over dette.

Det var starten på en dagbok hvor jeg listet opp alle mine oppgaver. Som å forberede møter, utrede saker, besvare spørsmål, løse problemer, prioritere, beslutte og levere resultater. Opptegningen tok nærmest ingen ende. Ikke rart jeg stadig løp etter min egen skygge.

Da jeg senere analyserte dette materialet, samlet noen seg i gangen utenfor. Jeg åpnet kontordøren og ble slått av den energiske atmosfæren, av oppstemthet, glede og latter. En magisk stemning skapt av en historieforteller. Folk lyttet og var intenst til stede. Det fikk meg til å reflektere.

Det var jo nettopp slike gylne øyeblikk jeg ønsket å få til som leder! En rask titt i dagboken avslørte at den handlet om alt annet enn å skape arbeidsglede og positiv lagfølelse eller å få andre med seg. Kun «ansiktsløse» to-dolister. Praktiske gjøremål.

For en øyeåpner! Derfor takk til medarbeideren som utfordret meg. For hverdagens travelhet hadde gjort meg blind. Det kunne ha ført til at jeg hadde sviktet mitt viktigste ansvar som leder: Å ivareta og videreutvikle medarbeiderne samt å bygge en sunn kultur.

Derfor tok jeg nødvendige grep; jeg lærte meg å prioritere råere, delegere ytterligere og skyve vekk min dårlige samvittighet for ting jeg ikke gjorde. Så vendte jeg blikket mot det jeg faktisk fikk utrettet og mot dem som var rundt meg. For var det noe jeg aldri kunne nedprioritere eller delegere, så var det mitt ansvar overfor dem jeg ledet. Og for meg selv, for egen atferd og utvikling.

Slik åpnet jeg dørene til mitt lederskap og trådte inn i en fasinerende verden. Det traff meg som menneske og gjorde meg mer tilstedeværende og bevisst. Hva lærte jeg? Jo, at et enkelt spørsmål startet en viktig bevissthetsprosess omkring min rolle: Hvorfor jeg var i denne stillingen og hva skulle jeg utrette. Og jeg fant fram til meg selv som person og som påvirker.

Hva kan vi lære av det? Det er smart å løfte blikket innimellom for å se hvor du befinner deg. At ledelse handler om så mye mer enn å være flink, få unna saker og holde frister. Hvis du nedprioriterer relasjonen til dem rundt deg, skaper du neppe magiske øyeblikk eller begeistring.

Til ettertanke:

  • ■ Hvilke erfaringer har du gjort deg og som kan relateres til dette?
  • ■ Hva legger du i god ledelse? Gi deg selv konkrete eksempler.

Hva ligger i det å lede seg selv og andre?

Ledelse handler om å få noen til å gjøre noe, også seg selv. Den kloke får noen til å gjøre noe av fri vilje, på eget initiativ og med entusiasme! Den vet at når du trives, ser nytten og meningen med det du gjør, blir innsatsen og resultatet så mye bedre. Derfor investerer den i mestringsopplevelser som nærer både selvfølelsen og hverdagsgleden.

Ledelsesbegrepet består av administrasjon og lederskap i ifølge professor emeritus J. P. Kotter.

Administrasjon retter seg mot hva du praktisk gjør, i et kortsiktig perspektiv. Mot driften av virksomheten. De strukturer som ivaretar og koordinerer ressursene. De rammer som gir orden og system for både folk og oppgaveløsning.

Mens administrasjon er regler og tekniske prosesser, er lederskapet det pulserende livet. For dette elementet av ledelse henvender seg til deg som et menneske i utvikling. Hvem du er, hva du står for og hvordan du samhandler. Det som bringer fram det beste hos deg slik at du og organisasjonen utvikles.

Skal du lykkes som leder og selvleder, må du ta hensyn til både administrasjon og lederskap. For mye eller for lite tar knekken på bedriften eller skader motivasjonen. En god likevekt mellom drift og utvikling er helsefremmende og legger grunnlaget for en verdiskapende kultur, også på hjemmebane.

Hvor ligger administrasjonens utfordringer?

Driftsinterne systemer standardiserer arbeidet og sikrer rett kvalitet i alle ledd, slik at enheten leverer gode resultater. Stabil produksjon og forutsigbare arbeidsforhold gir dessuten ro og trygghet.

Der driftsrutiner verdsettes for lavt, rotes ting til. Da blir det liksom ikke skikk på noe. Uklare grenser blir tøyd og ustabilitet gir utrygghet. Sikkerhetsnettet rakner, og folk blir frustrerte.

Tar de administrative kravene overhånd, kan virksomheten strupes under den tunge byrden av seg selv, spesielt i kunnskapsorganisasjoner, ifølge ledelsesforsker Søren B. Rasmussen.

Eksempel:Du er på jobben og skal ta fatt på en viktig oppgave. Du er full av pågangsmot og energi og ser fram til å få ting raskt unna, for listen er lang.

I det øyeblikket du skal begynne, tropper en hær av virksomhetens iherdige voktere opp på skrivebordet. STOPP-skiltene deres setter deg ut. For du kjenner en gnagende irritasjon over å bli avbrutt nå som motivasjonen var på topp og du var men alt i gang.

De små ordensvaktene vifter med bruksanvisninger for nettopp denne saken: Hva som konkret forventes av deg og hvordan ting skal løses i detalj; slik som krav til metoder, kvalitet, tidsløp, datateknisk loggføring, til kontroll- og rapporteringer. Og med flere ansatte og komplekse problemstillinger, sveller disse instruksene gjerne ut i antall og viktighet. Så i jungelen av alle kravene, har du nesten mistet det praktiske arbeidet av syne og nå lengter du etter noe som kan holde deg motivert.

Klarsignalet gis idet du har pløyd gjennom prosessbeskrivelsene og forberedt deg. Du begynner, og snart kan du krysse av nok en sak på listen. Tror du. Så enkelt er det altså ikke. For bedriftens voktere fortsetter å passe på at du gjør ting korrekt. Og hva gjør det med deg?

Blir driftsreglementene for inngripende, mister du friheten til å løse oppgaven på et selvstendig grunnlag. Hvis systemene tenker for deg, blir din kompetanse overflødig. Når arbeidet gir liten mening, demotiveres kunnskapsmedarbeideren. Vektes lydighet til driftsmessige ordninger mer enn din kunnskap og erfaring, havner du lett i en lojalitetskonflikt, ifølge Rasmussen. For du har jo en faglig stolthet og integritet å ivareta.

  • ■Hvem setter reglene i ditt liv, på jobb og hjemme?
  • ■ Hvordan ser dine arbeidslister ut?

Hva ser du når du åpner dørene til LederSkapet?

Mens du holder på å få unna alt det praktiske, snubler du stadig i et stort skap som er plassert ved kontorplassen din. Ordet LederSkapet er risset inn. Du er nysgjerrig og tar fram lommelykten.

Gjennom nøkkelhullet fanger du noe som blinker. Du åpner en av dørene på gløtt, for å få et bedre innsyn. Som den modige du er, slår du begge dørene opp på vidt gap og entrer Skapet med positiv nysgjerrighet. ha, hva har jeg her, mon tro?

Høyt oppe glitrer visjonen. Ditt fremtidsbilde som du strekker deg mot. Ditt Casus Belli, den gode sak du kjemper for. Drivkraften bak ditt engasjement og din iherdige innsats. Det som gir tilværelsen mening og som vekker din lidenskap. Kompasset, som holder deg på rett kurs selv når livet virker uoversiktlig og det lurer farer i hvert valg du tar.

Visjonen er uløselig knyttet til LederSkapet. For skal du bygge et liv du ønsker, må du vite hvor du skal eller hva du vil oppnå. Eks. «Sette gode spor etter meg». Skal denne visjonen ha effekt, må den leves, bli en del av deg også i de daglige avgjørelsene. Et sjekkpunkt ved valg er da: Vil denne beslutningen støtte opp under min visjon? Hvis nei, må du tenke nytt. I tillegg trenger du noen konkrete mål og en strategi, som sikrer at du virkelig havner der du ønsker.

  • ■ Hvilken visjon er eller ville kunne være en katalysator i ditt liv?

Dernest blir du blendet av et gjenskinn fra Skapets dybde: Fra dine kjerneverdier, de bevisste og ubevisste. Som veivisere for standard forteller de hva du anser som rett og galt. Og hva som er viktig for at livet skal bli levelig. Eksempler på verdier er redelighet, respekt, glede og tillit. Disse dypere prinsippene påvirker dine holdninger og røpes gjennom din væremåte.

Er du tro mot dine verdier, blir du tydelig og konsekvent. Da styrkes selvaktelsen og selvtilliten. For når du følger dine verdier, er du i balanse med deg selv. I motsatt fall skapes en indre dissonans, en dårlig magefølelse.

  • ■ Hva er dine grunnleggende verdier?

Hverdagsfilosofen og presten Karsten Isachsens utsagn ”En følelse blir til når noe berører ditt verdisystem”, er et nyttig verktøy for å bli bedre kjent med seg selv.

Øvelse: Tenk på en hendelse som berørte deg emosjonelt. Beskriv hendelsen og gi den et navn. Noter gjerne. Hvilke følelser dominerte? Svar så på spørsmålene etter tur:

  1. Ble du frustrert, skuffet eller ergerlig? Da trådde du nok over en av dine kjerneverdier. Hvilken overså du?

  2. Ble du opprømt, glad eller energisk? Da respekterte du en viktig verdi. Hvilken var det?

Så får du øye på alt det andre i LederSkapet. Du observerer din evne og vilje til å samhandle oppriktig og tillitsfullt slik at du får folk med deg. Du ser at din kommunikasjon er åpen og real, slik at andre ser din intensjon.

Du inspirerer deg selv og andre slik at dere er motiverte til å gi deres beste. Du tar rollemodellen for en ønsket atferd, for du vet at det ligger utenfor din makt å forandre andre. Du er fleksibel og møter uforutsatte hendelser med et åpent sinn. Du leder deg selv og andre med en god intensjon og med empati. Du påvirker din tekning i positiv retning, du lærer og utvikler deg.

Du fanger din humor og kreativitet. Og ler! For du har viftet bort din selvhøytidelighet, som en brysom flue.

Velkommen inn i LederSkapet!

Å skape en verden som folk vil ønske å høre til

Nøkkelen til eget lederskap er din beviste tilstedeværelse. Når du er slik på innsiden av deg selv, ser du tydeligere hvem du er som fagperson, leder og som menneske. Dine tanker og holdninger. Dine drømmer og behov. Dine indre drivkrefter. Hva som får deg til å skinne og trives i eget og andres selskap. Hva som gjør at du står opp for deg selv og for det fellesskapet du tilhører.

Det er i lederskapet at de magiske øyeblikkene skjer i møte med menneskene rundt deg. Og det er der du skaper en verden som folk vil ønske å høre til, slik vitenskapsmannen Blaise Pascals (1623-1662) definerte begrepet lederskapet. Ditt lederskap er både et vekstmedium og utstillingsvindu. Her henter du din mentale næring. Her viser du hvem du er, og hva du står for. Å gi eget lederskap innhold, er ditt privilegium og ansvar. Der er du enerådende uansett hvilken posisjon du har, eller hvor du befinner deg i livet.

Ditt lederskap er både et vekstmedium og utstillingsvindu. Her henter du din mentale næring. Her viser du hvem du er, og hva du står for. Å gi eget lederskap innhold, er ditt privilegium og ansvar. Der er du enerådende uansett hvilken posisjon du har, eller hvor du befinner deg i livet.

  • ■ Hvilken verden ønsker du å høre til på jobb og hjemme? Beskriv den så konkret du kan.
  • ■ Hva tar du selv ansvar for? Hva trenger du hjelp med?

Fakta om Lederskapet:

Anne-Barbro Warhuus Vatle

Veterinær (1977) med internasjonale sertifiseringer og lederutviklingsprogram innen coachingområdet, samt egne studier.

Privatpraktiserende veterinær og hygieneveterinær/inspektør. Leder i Mattilsynet med dets forløpere (20 år). Coach, lederutvikler og seminarholder (15 år) i Mattilsynet, departement, direktorat, helsevesen og private.

Jobber med coaching,lederutvikling, seminarer i selskapet Lederskapet as. Treffes på abv@lederskapet.no og tlf 950 83 150.

Anne-Barbro Warhuus Vatle er ideutvikler og skribent av LederSkapet.

©2021 Anne-Barbro Warhuus Vatle
Illustratør: Terje Vatle

Hva er LederSkapet?

LederSkapet er en artikkelserie for deg som ønsker videreutvikling, bli en bedre leder av deg selv eller andre. Artiklene er like anvendelige i den private sfæren som på jobb.

All respekt for veterinærfaget og for det vi lærte gjennom utdanningen. Skal vi kunne samarbeide godt med kolleger, inspisere tilsynsvirksomheter, komme våre kunder og studenter i møte, bedrive ledelse trengs noe mer. Vi må kunne håndtere oss selv og folk i ulike situasjoner. Det fordrer kunnskap om og forståelse av oss selv og andre. For det er i møtet mellom egoer – vårt eget og andres – at stress, frustrasjon og motløshet oppstår. Eller god kommunikasjon, glede og tilfredshet, noe jeg ønsker å fremme med LederSkapet.

Artikkelserien bygger på anerkjente vitenskapelige teorier innen det personlige og relasjonelle kompetanseområdet; her omgjort til et praktisk og nyttig verktøy.

Hensikten med LederSkapet er å bidra til økt selvinnsikt slik at du blir det mennesket, den veterinæren, kollegaen eller lederen du virkelig ønsker å være. At du mestrer hverdagen og samspillet med andre stadig bedre. At du opplever gylne øyeblikk som nærer din selvtillit, din arbeids- og livsglede.

Nøkkelen er å forstå deg selv og din påvirkningskraft. Hva din tenkning, holdning og atferd gjør med deg. Og hvordan dette påvirker fellesskapet, trivselen og den kulturen du er en del av, hjemme og på jobb.

Kanskje kan LederSkapet bidra til at du blir enda tryggere i rollene dine og i deg selv. Uansett om du er student, yrkesaktiv eller pensjonist.

Husk at du trenger ikke være dårlig for å bli enda bedre!

Og aldri for sent å gå videre fra der du er!

ADMINISTRASJON gir stabilitet, forutsigbarhet gjennom rammer og system

LEDERSKAP skaper endring, framdrift gjennom bevissthet og fremtidsbilde

• Planlegge, organisere

• Visjon og verdier

• Bemanne, budsjettere

• Mål og strategi

• Problemløse, produsere

• Kommunisere og samhandle

• Kontrollere, rapportere

• Inspirere og motivere

• Lære og utvikle

Din suksess = min visjon

Din opplevelse av mestring og arbeidsglede i din hverdag er det jeg jobber for. At du når dine mål og blir det mennesket, den lederen, kollegaen eller forelderen du selv ønsker å være. At du tar tak i det du må gjøre for å ta ledelsen for eget liv. Som å bygge opp under det som er helsefremmende for deg. Hos meg er det å leve i tråd med mine grunnleggende verdier; frihet, positivitet, kreativitet og kvalitet.

Jeg ser det meningsfulle i å gi av meg selv. Dele min kunnskap og erfaring jeg har samlet gjennom et langt og innholdsrikt yrkesliv. Mitt håp er at dette kan komme deg til nytte, slik at du frigjør ditt potensial. Der ligger min indre motivator, der er mitt Perpetuum Mobile.

Det er en dobbelt glede å kunne gi noe tilbake til samfunnet etter å ha fått en solid veterinærutdannelse, en inspirerende karriere og muligheten til å lære mer om mennesker gjennom utdannelsen som coach, lederutvikler og egne studier. Jeg trives i det mellommenneskelige spenningsfeltet og lærer selv mye gjennom coaching- og lederutviklingssamtaler og seminarer.

Fritt etter: John P. Kotter (1990) A Force for Change: How Leadership Differs From Management. Søren B. Rasmussen (2014) Potentiale ledelse. Om strategisk ledelse i fagprofessionelle organisationer. Erik Slinning, Rune Haugen (2011) Helsefremmende lederskap – slik leder de beste. Jon-Arild Johannessen, Bjørn Olsen (2008) Positivt lederskap. Jakten på de positive kreftene. Morten E. Berg (1992) Ledelse – en utfordring. Geir Kaufmann og Astrid Kaufmann (2015) Psykologi i organisasjoner og ledelse. Øyvind Lund Martinsen (2012) Perspektiver på ledelse.