Yrke og organisasjon

LederSkapet – 5 – med verktøy for egen utvikling, selvledelse og ledelse av andre

Om å gjøre tillit til sin merkevare

En ubehagelig situasjon

– Jeg forstår meg ikke på de unge dyrlegene lenger, sa Ulf oppgitt. -De lover de skal gjøre ting og så følger de ikke opp! Vi var jo enige om å invitere til et tverrfaglig møte for en stund siden. Dette tok jo du ansvar for Eva, selv om du tvilte på konseptet. Etter det har jeg verken sett eller hørt noe mer om opplegget. Kanskje saboterer du hele greia? Og det er ikke første gang noen skuffer meg slik. Jeg mister snart tilliten til dere unge, utbrøt han irritert idet han snudde seg for å gå.

– Du er helt urimelig, Ulf! Per tok Eva i forsvar. Jeg kjenner verken Eva eller meg selv igjen slik som du beskriver oss unge. Hva handler dette om? Liker du ikke at andre gjør ting på sin måte og uten å involvere deg?

– Jeg vil jo bare at vi skal gjøre jobben, at andre kan stole på at vi holder ord. Ulf beklaget seg til Turid da han forlot rommet. De kunne høre hvordan skoene hans klasket mot betonggulvet nedover gangen.

Gruppens gryende erkjennelse: Den måten vi møter hverandre på når vi er uenige, er ikke bra. Selv om Ulf forstod at han hadde vært for krass, dvelte han ikke lenge ved det.

Hva kan vi lære av dette?

Den som er mistroisk, trekker gjerne slutninger om andres hensikter uten å sjekke om de stemmer.

Utsagnet «Å gjøre tilliten til sin merkevare», er hentet fra Per Fugellis artikkel «Tillit» i Legetidsskriftet (2001).

Hvorfor er tillit viktig?

Tillit er limet i alle relasjoner, på jobb og hjemme. Tillit gjør oss trygge i en uforutsigbar verden. Siden vi mennesker er avhengig av hverandre gjennom hele livet, trenger vi å stole på dem rundt oss. Vi trenger sunne «voksne» rollemodeller som vil oss vel, også ledere.

Tillit er det emosjonelle båndet mellom oss, der du har en positiv forventning om at den andre kommer til å gjøre noe som er til begges fordel og uten krav om gjenytelser. Graden av tillit sier noe om kvaliteten i relasjonen.

Å vise andre tillit gjør deg sårbar. For du kan aldri være sikker på hva som skjer. Du kan bli skuffet. Den du gir tillit, gir du samtidig en makt til å handle på vegne av deg. Likevel har du ingen garanti for at den andre ikke misbruker sin makt. I sunne relasjoner balanserer makt og tillit. Der tilliten mangler, kan makten ta overhånd og livet bli et mareritt.

Tillit kan verken kjøpes, forhandles fram eller byttes til deg. Ei heller kreves. Du må bygge den selv: Ved gjentakende positiv atferd over tid.

Mens de som setter merkelappen «tillit verdig» på deg, er alle dem du møter i din hverdag på jobb og hjemme.

Den som dekker over feil og mangler, unnlater å informere om viktige forhold eller skjuler sin agenda, tapper sin tillitskonto. Den som derimot innrømmer sin utilstrekkelighet, ber om hjelp og støtte fra dem som er mer kompetente, styrker sin tillitskapital.

Selv om tillit bygges sakte opp, kan den brytes raskt ned. Det tar to til å etablere et tillitsforhold, kun én til å rive ned. Likevel kan et skadet tillitsbånd repareres: Ved å være din atferd bevisst og lære av det som gikk feil.

– Ja, jeg har noen utfordringer, tenkte Ulf. Uten å fatte helt hva det dreiet seg om. Han driblet tankene raskt over til fotballkampen neste onsdag.

Hvor er du?

Tenk på en person som du har tillit til.

  • Hva gjør at du stoler på denne? Beskriv kvalitetene hos personen.

  • Hvordan samarbeider dere?

Tenk på en person som du ikke stoler på.

  • Hva gjør deg skeptisk eller utrygg? Beskriv kvalitetene hos personen.

  • Hvordan samarbeider dere?

Se deg selv litt fra utsiden. Finn eksempler og vær konkret.

  • Hva gjør at andre stoler på deg?

  • Hva gjør at andre kan være skeptiske til deg?

Hva ligger i begrepet tillit?

Tillit kan forklares gjennom integritet, intensjon, kompetanse og historikk.

Integritet. Handler om å eie seg selv fordi du er redelig, tro mot egne verdier og ydmyk.

Du er sannferdig. Konsistent i din atferd; samsvar mellom dine ord og handlinger. Du holder avtaler med deg selv og andre. Er forutsigbar. Du er oppriktig og gir andre korrekt informasjon selv om den er ubehagelig.

Du lever i tråd med dine verdier; er tro mot det som betyr mye for deg og for dem rundt deg. Du har mot til å ta et oppgjør med andre ved behov. Som veterinær står du opp for profesjonsetiske retningslinjer og faglige standarder.

Du er ydmyk og mentalt åpen for andres kunnskap, tanker og ideer uten å være naiv. Lar deg influerer av det som skjer rundt deg, du tenker nytt og utvider din horisont. Du innrømmer feil og lærer.

Intensjon. Mennesker med en god intensjon har positive hensikter, viser velvilje og søker vinn-vinn-resultater.

Du forstår og er åpen om dine dype motiver; hvorfor du tenker slik du gjør, hva du ønsker å oppnå og hva dette betyr for andre. Du er empatisk, du ser og forstår andres behov. Viser andre omtanke, fordi du bryr deg om dem. Legger godviljen til og gleder deg over deres fremgang, også når de går deg forbi.

Ut fra dine dypereliggende motiver vokser en agenda; din bevisste eller ubevisste plan for en reaksjon. Med en god hensikt velger du en atferd som gjenspeiler dette. Slik at resultatet blir til beste for begge parter, også i et lengre tidsperspektiv.

Kompetanse. Din evne og vilje til å skape resultater.

Du er kompetent; faglig, metodisk, relasjonelt. Du kjenner ditt kompetansebehov og er åpen om det. Du deler din kompetanse, du delegerer oppgaver til andre slik at de får mulighet til å vokse.

Se forrige artikkel om det å være kompetent.

Historikk.Ditt omdømme eller andres erfaring med deg

Hvor støtt du har stått i deg selv, hvilken godhet du har vist andre og hvor kompetent du har vært i tidligere jobber, samliv og vennskap.

Skulle fortiden inneholde både anger og dårlig samvittighet, kommer hver dag med nytt håp. For når du er bevisst hvordan du er i møte med andre, kan du snu rundt på det.

Hvem har ansvar for å bygge tillit?

«Hvis folket ikke har tillit til deg, har du mistet ditt grunnlag for å lede» skal den kinesiske filosofen Konfucius (551–479 f.Kr.) ha sagt. Utsagnet er ennå gyldig. For skal du lykkes med å påvirke andre, må du inngi tillit.

Den tillitvekkende utøver en positiv makt. Den tar avgjørelser som andre kan stole på er fornuftige og fri for uheldige bindinger. Den formulerer sine verdier og bruker dem åpent i sine beslutninger. Viser interesse for andre, sine medarbeidere og kolleger. Støtter, utfordrer og involverer dem. Gir dem handlingsrom til å treffe avgjørelser og styre egen situasjon. Lar dem prøve og feile slik at de utvikler seg og forbedrer sine prestasjoner. Deler makt og innflytelse ved å delegere.

Selv om ledere har et særskilt ansvar for å bygge tillitsfulle relasjoner, har hver medarbeider også et selvstendig ansvar. Intet menneske lever relasjonsfritt. Ingen kan derfor undra seg dette viktige tillitsarbeidet, verken på jobb eller hjemme.

Tillitens økonomi

En vanlig antakelse er at den som har klare mål, prioriteringer, plan, tiltak (Strategi) og samtidig er en dyktig gjennomfører (Execution) vil skape gode Resultater (S x E) = R.

Det er en feilslutning, hevder professor og forfatter Stephen M. R Covey i boken The Speed of Trust. For da overses den effekten Tillit har på enhver relasjon.

Graden av tillit påvirker resultatet.

For med lav tillit svekkes også resultatet, selv om du er en drivende dyktig strateg og gjennomfører. Tillit virker inn på tidsbruk og kostnader. Er tilliten sterk går prosesser raskere og kostnader avtar. Og omvendt.

I miljøer preget av mistillit er folk skeptiske til hverandre og det sås tvil om andres hensikter. Viktig informasjon og kunnskap holdes tilbake som et maktgrep. Svakheter trekkes fram. Feiltrinn dekkes til. Detaljstyring og kontrolltiltak iverksettes. Subkulturer danner fronter for å ivareta særinteresser. Beslutningsprosesser tar ingen ende. Alle blir tapere; lederne, medarbeiderne og virksomheten.

Høy tillit har motsatt effekt for da smøres relasjonene. Samarbeidet går raskt og smidig. Folk møter hverandre med respekt og toleranse. Lytter til hverandres tanker og meninger. Ser og anerkjenner hverandres styrker og suksesser. De er trygge og tør å analysere feiltrinn åpent for å bidra til forbedringer. Tillit fremmer dessuten kreativitet, entusiasme, glede og trivsel. Folk motiveres til å gjøre en god jobb. Virksomheten stabiliseres innad og omdømme styrkes utad.

Ledere som vekker tillit, er derfor både god forretning og dessuten helsebringende.

Hvordan gjør du tillit til din merkevare

Ulf tenkte på Veterinærhøyskolens dyktige og tillitverdige læremestre. Var hans faglige forbilder komplette også som mennesker?

Han undret seg over hvorfor han ofte var så frustrert. Trengte han å ta et oppgjør med noe i ham selv?

For det han dypets sett ønsket var jo å sette gode spor etter seg som menneske og kollega. Og hvor stod han egentlig i den saken?

Hvordan går det med Ulf? Er det mulig å forandre seg i hans alder? Følg med i neste artikkel.

Ulfs hemmelige og bevisstgjørende tankeverktøy til eget bruk

Hva angrer jeg mest på i opptrinnet med Eva?

– Min krasse oppførsel. At jeg tvilte på Evas hensikter og kompetanse.

Hvilken oppførsel hadde vært bedre?

– Vært ydmyk og vist Eva velvilje.

Hva kan være klokt å gjøre nå?

– Kan hende jeg skulle prøve å øve meg sånn bare litt på å være en tanke mer positiv?

Fakta om Lederskapet:

Anne-Barbro Warhuus Vatle

Veterinær (1977) med internasjonale sertifiseringer og lederutviklingsprogram innen coachingområdet, samt egne studier.

Privatpraktiserende veterinær og hygieneveterinær/ inspektør. Leder i Mattilsynet med dets forløpere (20 år). Coach, lederutvikler og seminarholder (15 år) i Mattilsynet, departement, direktorat, helsevesen og private.

Jobber med coaching, lederutvikling, seminarer i selskapet Lederskapet as. Treffes på abv@lederskapet.no og tlf 950 83 150.

Anne-Barbro Warhuus Vatle er idéutvikler og skribent av LederSkapet.

©2021 Anne-Barbro Warhuus Vatle
Illustratør: Terje Vatle

TRO

Du skal være tro.

Men ikke mot noe menneske

som i gold grådighet

henger ved dine hender.

Ikke mot noe ideal

som svulmer i store bokstaver

uten å røre ved ditt hjerte.

Ikke mot noe bud

som gjør deg til en utledning

ditt eget legeme.

Ikke mot noen drøm

du ikke selv har drømt ...

Når var du tro?

Var du tro

når du knelte i skyggen

av andres avgudsbilder?

Var du tro

når din handling overdøvet

lyden av ditt eget hjerteslag?

Var du tro

når du ikke bedrog

den du ikke elsket?

Var du tro

din feighet forkledde seg

og kalte seg samvittighet?

Nei.

Men når det som rørte ved deg

ga tone.

Når din egen puls

gav rytme til handling.

Når du var ett med det

som sitret i deg

da var du tro!

André Bjerke

Fritt etter:

  • Jan Ketil Arnulf (2021). Tillit som vitenskap. BI Business Review.

  • Trygve Jens Gulbransen, (2019), Hva er tillit? Sosiologen

  • Tor Busch (2012). Verdibasert ledelse i offentlige profesjoner.

  • Jan Spurkeland (2017) Relasjonsledelse.

  • Stephen M.R. Covey with Rebecca R. Merrill (2006). The Speed of Trust. The one thing that changes everything

  • Geir Kaufmann og Astrid Kaufmann (2015). Psykologi i organisasjon og ledelse

  • Harald Grimen (2001), Tillit og makt – tre samanhengar. Tidsskrift den norske legeforening (2021)

  • Tian Sørhaug (1996). Om Ledelse. Makt og tillit i en morderne organisering