Allmøte, nå er kl 0846.

Jens Petter informerer og forklarer. Stemningen er amper. Forskrekkelse, sinne og forakt er å lese i de andres ansikter. Og hvor er Beate forresten??

Turid anklager Jens Petter i sterke ordlag. – Du setter virksomheten i fare. I går var alt ok og i dag trues vi med konkurs og oppsigelser! – Det er absurd, tordner hun og fortsetter sitt verbale bombardement og avslutter omsider: – Siden du ikke har gjort jobben din, er det du som bør ta din lederhatt og gå! Du er inkompetent som sjef…

Da slår Ulf neven i bordet. -Stopp. Du har gjort ditt poeng klart, Turid. Det hjelper oss lite å anklage hverandre slik.

Så merker Ulf hvordan de unge stirrer på han. Det er som om det ligger et uuttalt krav bak blikkene deres. At han går av med pensjon, så de kan slippe til og sikre sine inntekter. – For Ulf er sikkert gjeldfri, dessuten lagt seg opp midler etter mange år, leser Ulf av uttrykket til Per. Dette opprører Ulf. Skyldfølelsen velter inn over han. – Kanskje har de rett? Han føler seg utestengt og ensom.

Eva gråter åpenlyst. Hun er som maktesløs. – Hvorfor skjer dette meg? Og hun som nylig takket nei til den trygge og spennende fagstillingen i det offentlige. Nå biter angeren seg fast.

Per utfordrer Jens Petter. – Jeg er uenig i strategien din, JP. Den fører oss galt av sted. Han lister opp diverse negative konsekvenser for virksomhetens drift, for omdømme og for tilliten til Jens Petter som leder. – Verst er trusselen om oppsigelse, sier han og viser til hva dette gjør med de ansatte. – Se heller på oss som virksomhetens viktigste ressurs, ikke et tungt søkke du ønsker å kutte. Husk at det er vi kompetente og profesjonelle ansatte som gir DyrAs verdi! Når det er sagt, la oss komme oss videre!

Fase 1 – sjokket

Kroppen er i alarmberedskap og du prøver å beskytte deg mot realitetens råhet. Du kan oppleve en følelsesmessig nummenhet eller havne i et indre kaos. Alt er uvirkelig. Tryggheten forsvinner slik Ulf og Eva opplevde.

Fase 2 – reaksjonene

Reaksjonsfasen inntrer når du våkner etter sjokkbølgen, når du ser og forstår hva som skjer eller holder på å skje. Innestengte følelser flommer over. I dette følelsesmessige flammehavet blir verden der ute uviktig. For vi har mer enn nok med å ta vare på oss selv, en ren overlevelsesstrategi. Informasjon glir ikke riktig inn. Hukommelsen kan svikte temporært. Styrken og klarheten til å ta gode valg kan svekkes. Uten energi til å jobbe, kan du forsvinne inn i din egen selvopptatte boble. Gjelder det flere, kan innsatsen på kontoret tørke helt inn. – For et skrekkscenario, tenker Jens Petter og gisper.

Noen retter sine reaksjoner mot omgivelsene mens andre slik som Eva, bebreider seg selv. Reaksjonene kan være både fysiske og psykiske. Ikke uvanlig kan opplevelsen frembringe angst, aggresjon, hevnlyst og selvforakt. Reaksjonene kan leses som et uttrykk for en sorg over tapte muligheter, brustne drømmer eller endret identitet. Eller som en motstand mot å endre det bestående.

Oppleves situasjonen for truende, kan noen flykte til medikamenter eller alkohol. Når livet oppleves for vanskelig til å leve, er hjelp nødvendig.

– Slik jeg har forstått det, oppsummerer Turid, så kommer mennesket gjennomkriser med ny innsikt og forståelse. Selv med en kraftig mental smell, kan vi altså ha fått en ny indre styrke. Det må jo være et viktig poeng?

Mens sjokket varer fra et øyeblikk til et par døgn, kan reaksjonsfasen med sitt emosjonelle inferno pågå i et par måneder. Da kan det være greit å vite at følelsesutbrudd ofte er nødvendig for å bearbeide hendelser og oppnå en mental helbred.

Jens Petter er lettet når han forstår at hans emosjonelle berg-og-dalbane roer seg etter hvert og at det finnes en lysning.

Gradvis tar du innover deg realitetene. Og søker etter mening i det meningsløse og rettferdighet i det urettferdige. Du er på vei inn i bearbeidelsen av opplevelsene.