Fagaktuelt

Effekt og fiskevelferd ved avlusing med «Freshwell»

Behovet for å ha gode metoder tilgjengelig for lusebehandling øker og det stilles strenge krav til behandlingsmetodene som benyttes. Oppdrettsnæringen har et eget ansvar for at metodene som brukes er fiskevelferdsmessig forsvarlig. I 2020 undersøkte SinkabergHansen AS og Emilsen Fisk AS effekt og fiskevelferd ved ikke-medikamentell lusebehandling med metoden «Freshwell». I denne artikkelen vil metoden og resultater fra feltutprøving presenteres.

Ingrid Repstad Jensen

Veterinær, Emilsen Fisk AS

Aoife M. Westgård

Leder fiskehelse og biologi, Emilsen Fisk AS                        

Anniken Mork

Veterinær, tidligere ansatt hos SinkabergHansen AS

Bjørn Gillund

Konsernleder Kvalitet og Fiskehelse, SinkabergHansen AS

Innledning

Ikke-medikamentell behandling mot lakselus innebærer ulike metoder for mekanisk fjerning, oppvarmet vann eller ferskvann. Gjennom en produksjonsperiode på en lokalitet kan det oppstå perioder der behandlingsintensiteten medfører at man må tenke nytt rundt bruken av tilgjengelige behandlingsmetoder. Fiskens velferd og effekten av behandlingen må ivaretas, samtidig som muligheten for å rotere mellom de ulike behandlingsmetodene opprettholdes. Fiskehelsepersonell hos SinkabergHansen AS og Emilsen Fisk AS undersøkte på grunnlag av dette en behandlingsmetode, «Freshwell», som er en sekvensiell behandling med to ikke-medikamentelle elementer, ferskvann og spyling, hvor hensikten var høyere effekt og samtidig lavere påkjenning på fisken enn ved behandling med metodene hver for seg. Alle behandlingene ble gjennomført i perioden juni-september 2020. Meldeskjema med beskrivelse av metoden, plan for gjennomføring og definerte stoppkriterier ble sendt inn til Mattilsynet i henhold til Akvakulturdriftsforskriften §20. Feltutprøvingen ble grundig dokumentert og resultater forelagt Mattilsynet. Dette førte videre til dialog og oppfølging av feltutprøvingen med Mattilsynets metodegruppe. Målet med arbeidet var å utforme dokumentasjon av metoden, og skaffe grunnlag for en brukerhåndbok.

Materiale

I perioden juni-september 2020 ble totalt 47 merder med oppdrettslaks, fordelt på fem lokaliteter, behandlet med «Freshwell». Behandlingene ble gjennomført ved sjøtemperaturer på 10,0-14,7 ˚C. Snittvekt per merd varierte fra 886-3216 gram.

Metoder

Avlusing

Figur 1: Skjematisk fremstilling av avlusingsmetoden Freshwell.

Metoden «Freshwell» ble gjennomført i brønnbåt og innebærer to timer behandling i nedkjølt ferskvann, etterfulgt av lossing over Wellfighter spyleenhet (heretter kalt «Wellfighter») som tilsvarer etterspyler på SkaMik 1.5 avlusningssystem (SkaMik AS, Ottersøy, Norge) (Figur 1). Ferskvannet ble kjølt ned til 5,5-6,0 ˚C, noe som innebar inntil 8,7 ˚C i temperaturforskjell mot sjøvann. Spyletrykket på «Wellfighter» ble tilpasset til hver enkelt behandling, og varierte i materialet fra 4,0-5,0 bar. 24 av behandlingene ble gjennomført med 4,0 bar spyletrykk. I løpet av forsøksperioden (juni-september 2020) ble også 8merder, fordelt på to lokaliteter, behandlet med kun «Wellfighter», uten ferskvannseksponering i forkant.

Skinnhelse

For å vurdere den umiddelbare ytre påkjenningen ble differansen mellom skinnhelse før og etter behandling registrert. Parameterne var slimtap, hudblødninger og risttap. Det ble scoret i henhold til intern standard i Emilsen Fisk/SinkabergHansen etter gjeldende bransje-anbefalinger (1,2). Tidspunkter for vurdering av skinnhelse og effekt var før lasting, etter 1-1,5 time i ferskvann og umiddelbart etter lossing over «Wellfighter».

Blodprøver

Det ble tatt blodprøver av 20 individer ved vurdering av skinnhelse og effekt under behandling av to merder ved to ulike lokaliteter. Plasma ble sendt til Sentrallaboratoriet ved Veterinærhøgskolen NMBU for analyse av kortisol som et mål på stress (Metode: «solid-phase, competetive chemiluminescent enzyme immuno-assay») og til Fish Vet Group for analyse av kreatin kinase (CK) som et mål på muskelskade.

Dødelighet

Prosentvis dødelighet på merdnivå ble vurdert akkumulert 3 og 7 dager etter avsluttet behandling, inkludert behandlingsdag.

Resultater

Effekt

Gjennomsnittlig prosentvis effekt på fastsittende, bevegelige og kjønns- modne stadier av lus for hele materialet var henholdsvis 99 %, 94 % og 92 %. Effekten holdt seg stabil uavhengig av fiskens snittvekt. Gjennomsnittlig effekt etter kun ferskvannsdelen av behandlingen var 64 %, 50 % og 56 % for henholdsvis fastsittende, bevegelige og kjønnsmodne stadier. Økt temperaturforskjell mellom ferskvann og sjøvann førte ikke til høyere avlusingseffekt (Figur 2) eller behandlinger med lavere spyletrykk.

Figur 2: Gjennomsnittlig behandlingseffekt for alle stadier (fast+bev+kjm) på merdnivå relatert til temperaturforskjellen mellom ferskvann og sjøvann. Her er kun behandlinger gjennomført ved 4,0 bar inkludert for å fjerne spyletrykket som variabel.

Sammenlikning av behandlingseffekten for «Freshwell» opp imot «Wellfighter» viser at «Freshwell» hadde høyere effekt for alle stadier av lus (Figur 3). Samtidig var gjennomsnittlig spyletrykk lavere under behandlingene med «Freshwell» (4,2 vs. 5,0 bar).

Figur 3: Gjennomsnittlig effekt fordelt på lusestadier (kjm = kjønnsmodne, bev = bevegelige, fast = fastsittende) ved Freshwell, sammenliknet med Wellfighter. Behandlingene med Freshwell ble gjennomført med lavere gjennomsnittlig spyletrykk (4,2 bar) enn behandlingene med Wellfighter (5,0 bar).

Skinnhelse

Differansen mellom vurdering før og etter behandling var lav for alle parametere (slimtap, hudblødninger og risttap) og varierte mellom ulike vektklasser. Fra 0,13 gjennomsnittlig økning i slimtap ved snittvekt 3-4 kg, til 0,42 gjennomsnittlig økning i hudblødninger ved snittvekt < 2 kg (Figur 4). Endring i skinnhelse satt i sammenheng med spyletrykk viste svært lav variasjon. Behandlingen ga liten påvirkning på skinnhelse innenfor trykkområdet som ble benyttet. Sammenliknet med lignende mekaniske metoder, som «SkaMik» (intern database, SinkabergHansen AS) og «Wellfighter», ga «Freshwell» mindre tap av slim, sammenliknbar utvikling av hudblødninger, og lavere grad av risttap (Figur 5).

Figur 4: Gjennomsnittlig utvikling i skinnhelse før og etter behandling med Freshwell, fordelt mellom tre vektklasser: <2 kg, 2-3 kg og 3-4 kg.

Figur 5: Sammenlikning av skinnhelsescore før og etter behandling (differanse skinnhelse) mellom Freshwell, SkaMik og Wellfighter.

Blodanalyser - stress og muskelskade

Blodanalysene viste at nivåene av kortisol økte fra lasting og til 1 time etter eksponering for ferskvann, men det var ingen forskjell mellom uttak etter 1 time i ferskvann og etter spyleenheten. Resultatene indikerte lav til moderat stresspåkjenning, men enkeltfisk hadde høyt kortisolnivå. Nivåene av CK viste ingen tydelig endring mellom før, under og etter behandling (Tabell 1).

Tabell 1: Oversikt over resultater fra blodanalyse for CK (Kreatin kinase) og kortisol fra 20 fisk, under lasting, etter 1 time i ferskvann (FV) og umiddelbart etter lossing over Wellfighter (WF).

* Kunne ikke analyseres

Dødelighet

Dødelighet akkumulert etter tre dager var < 0,4 % for 41 av 47 behandlede merder. I materialet var det tre enkeltmerder der dødeligheten skyldtes utfordringer med vannkvalitet i brønn. Dødeligheten i disse merdene var 0,42-1,77 % akkumulert etter tre dager. Et flertall (68 %) av merdene hadde < 0,1 % dødelighet akkumulert etter 3 dager (Figur 6). Det var ingen markant økning i akkumulert dødelighetsprosent etter sju dager (Figur 7). Det ble ikke observert noen sammenheng mellom spyletrykk og dødelighet utover at prosentvis dødelighet på merdnivå var lavest ved behandlingene med det høyeste spyletrykket.

Figur 6: Merdvis akkumulert dødelighet (%) 3 dager etter behandling, relatert til snittvekt.

Figur 7: Merdvis akkumulert dødelighet (%) 7 dager etter behandling relatert til snittvekt.

Diskusjon

Ferskvannsdelen av behandlingen ga alene begrenset effekt, men hovedpoenget med eksponeringen var kun å oppnå en svekkelse av lusa før mekanisk påvirkning. Forbehandlingen medførte at fisken kunne behandles med et lavere spyletrykk og følgelig lavere belastning på skinnhelse og en mer skånsom avlusning. Hensikten med å kombinere ferskvann og spyling var å oppnå synergieffekt og handlingsrom til å kunne behandle med lavere intensitet av hvert enkelt element, og samtidig oppnå økt behandlingseffekt. En vellykket avlusing vil kunne øke tiden mellom hver behandling, og redusere den totale håndteringsbelastningen gjennom en produksjonssyklus. Kjøling og temperaturforskjell mellom ferskvann og sjøvann ga imidlertid ikke økt behandlingseffekt, eller handlingsrom til å kunne behandle med redusert spyletrykk. Dette tiltaket ble derfor faset ut som følge av denne dokumentasjonsprosessen.

Sammenlikning av behandlings-effekt mellom «Freshwell» og «Wellfighter» viste at det var høyere effekt, lavere spyletrykk og mindre ytre påkjenning under behandlingene med «Freshwell» Ut ifra våre data er det grunn til å forvente at likt spyletrykk hadde medført en vesentlig forskjell i effekt, men dette ble ikke undersøkt.

Hudblødninger var parameteren med høyest differanse før og etter behandling. Erfaringsmessig vet vi at dette fortrinnsvis er en akutt reaksjon relatert til selve håndteringen og forhold ved hele behandlingsoperasjonen, ikke kun avlusingsenheten. Større fisk har generelt en sterkere hudhelse enn mindre fisk. Resultatene var derfor som forventet ved at belastningen på skinnhelse var lavere ved økt størrelse på fisken. Effekten på skinnhelse var ikke større ved behandlingene med det høyeste spyletrykket (5,0 bar). Sammenliknet med annen mekanisk behandling kommer «Freshwell» svært godt ut når det gjelder skinnhelse.

Blodprøvene viste som forventet en økning av kortisol etter trenging, lasting i brønnbåt og ferskvannseksponering. Det ble imidlertid ikke registrert forskjell mellom kortisolnivåene etter ferskvannseksponeringen sammenliknet med etter «Wellfighter». Kortisolnivåene etter «Freshwell» var generelt lavere enn det som er dokumentert for andre mekaniske metoder på markedet (3,4) samt termisk metodikk (5). Målingene viser at «Freshwell» gir begrenset stresspåvirkning. Det ble ikke registrert vesentlig endring for CK, som er en parameter for muskelskade. Dette samsvarer med vår kliniske felterfaring samt tilsvarende dokumentasjon for metoden «Skamik» (6).

Fiskens helse og robusthet ble vurdert i forkant og underveis i hver behandling. Når fisken tåler behandlingen godt, kan spyletrykket økes. Dette er den sannsynlige forklaringen på at dødeligheten var lavest ved behandlingene med høyest spyletrykk. En risikofaktor ved behandling med «Freshwell» kan være utfordringer med vannkvalitet gjennom å holde tilfredsstillende nivåer av pH, oksygen, CO2, TAN/ammoniakk og nitrogengass i brønn, slik det også er ved ordinær ferskvannsbehandling i brønnbåt (2). Fordelen med «Freshwell» er imidlertid at lossing over «Wellfighter» gir rom for å kunne behandle med redusert holdetid i ferskvann.

Behandling med «Freshwell» bør gjennomføres med tett oppfølging av fiskehelse underveis, på lik linje med andre ikke-medikamentelle behandlingsmetoder. Planlagte behandlinger bør inngå i et allerede etablert rotasjonsprinsipp for å redusere risikoen for resistensutvikling mot ferskvann, samt redusere belastningen på fisken.

Konklusjon

«Freshwell» er en avlusingsmetode som i denne feltutprøvingen ga over 90 % gjennomsnittlig effekt mot alle stadier av lakselus, mindre påvirkning av hudhelsen enn sammenlignbare metoder og under 0,4 % behandlingsrelatert dødelighet ved 41 av 47 behandlinger. Et flertall av merdene (68 %) hadde < 0,1 % dødelighet akkumulert etter 3 dager. Ferskvannsdelen er helt essensiell for metoden. Den svekker lusa og gir økt effekt av mekanisk behandling. Fordelen med kombinasjonen av ferskvann og mekanisk fjerning er bedre avlusingseffekt enn komponentene hver for seg, samtidig som belastningen på fisken blir lavere fordi mekanisk fjerning av lus kan gjennomføres med redusert spyletrykk. Kjøling av ferskvannet ga ikke økt behandlingseffekt eller større handlingsrom til å kunne behandle med et lavere spyletrykk. Resultatene fra blodanalysene indikerte begrenset stresspåkjenning ved «Freshwell», og at selve trengingen utgjorde en betydelig del av totalbelastningen.

Referanser

  1. Noble C, Nilsson J, Stien LH, Iversen MH, Kolarevic J, Gismervik K, red. Velferdsindikatorer for oppdrettslaks: hvordan vurdere og dokumentere fiskevelferd. Tromsø; Nofima, 2018:59-63, 300-1. https://nofima.no/wp-content/uploads/2016/06/Velferdsindikatorer-for-oppdrettslaks-2018.pdf (10.06.2022).

  2. Tiltaksveileder kontroll med lakselus og skottelus. Trondheim 2020. https://docplayer.me/174236747-Tiltaksveileder-kontroll-med-lakselus-og-skottelus-trondheim.html (10.06.2022).

  3. Erikson U, Solvang T, Schei M, Ag S, Strand A, Aalberg K. Hydrolicer: utredning av system, stress og velferd ved avlusning. Trondheim: SINTEF, 2018. https://www.sintef.no/contentassets/15bb31ca92a4491799ea824540b7c134/rapport-fhf-hydrolicer-901329.pdf (10.06.2022).

  4. Gismervik K, Nielsen KV, Lind MB, Viljugrein H. Mekanisk avlusing med FLS-avlusersystem: dokumentasjon av fiskevelferd og effekt mot lus. Oslo: Veterinærinstituttet, 2017. (Veterinærinstituttets rapportserie 6-2017). file:///C:/Users/steinit/Downloads/6-2017%20-%20Mekanisk%20avlusing%20-%20dokumentasjon%20av%20fiskevelferd%20og%20effekt%20mot%20lus.pdf (10.06.2022).

  5. Speilberg L. Sedasjon med Aqui-S under avlusning med Thermolicer på brønnbåt. Rapport fra test 13. juli 2017 https://scanvacc.com/wp-content/uploads/2017/09/Prosedyre-sedasjon-f%C3%B8r-termisk-avlusning-i-br%C3%B8nnb%C3%A5t-2017-08-08.pdf (10.06.2022).

  6. Westgård AKM, Stensby SS, Staven F, Kraugerud M. Fiskevelferd, atferd og effekt ved lusebehandling med SkaMik 1.5. Nor Vet Tidsskr 2021;133: 544-56.