Doktorgrad

Har undersøkt overføringsveier for tarmparasitter i Etiopia

Doktorgradsarbeidet til Tsegabirhan Kifleyohannes Tesama viser at til tross for nær kontakt mellom mennesker og husdyr i landlige områder i Etiopia, er mesteparten av overføringen av parasittene Cryptosporidium og Giardia ikke zoonotisk.

Tsegabirhan Kifleyohannes Tesama

Foto: Tommy Normann-NMBU
 

– Tarminfeksjoner med de encellede parasittene protozoer utgjør en enorm helsebelastning for mennesker i Afrika, og flere av disse parasittene er også av veterinær betydning, sier Tsegabirhan Kifleyohannes. 

Parasittene overføres via miljøet

I sin studie har hun undersøkt overføringsveier for to intestinale protozoer, Cryptosporidium og Giardia, i Tigray, i det landlige Etiopia. 

– Til tross for nær kontakt imellom mennesker og husdyr, så vi at zoonotisk overføring sjelden forekommer, men at vann og ferskvarer er relevante overføringsveier for parasittene, sier hun.

Mangel på kunnskap om overføringsveier

Selv om det har blitt utført ulike undersøkelser av forekomsten av Cryptosporidium og Giardia i ulike deler av Etiopia, har det stort sett ikke blitt benyttet molekylær karakterisering og epidemiologiske tilnærminger, som er nødvendige for å utforske overføringsveier, forklarer Kifleyohannes.

– Dette hindrer vår forståelse for hvordan disse parasittene sirkulerer imellom mennesker, dyrene deres, og miljøet.

For å undersøke overføringsveier for disse parasittene, benyttet Tsegabirhan en Én helse tilnærming, og samlet inn prøver fra mennesker, deres dyr og miljøet, slik som vann og ferske råvarer, og analyserte dem for disse parasittene.

Hun benyttet molekylære tilnærminger for å bestemme art og undertype av parasittene, og utforsket risikofaktorer for infeksjon ved hjelp av spørreskjemaer.

Fant hovedsakelig vertsspesifikke arter

Cryptosporidium spp. som ble påvist hos mennesker, var hovedsakelige menneskespesifikke arter, bortsett fra én prøve med den nylig fremvoksende zoonotiske C. ubiquitum. Tilsvarende var Cryptosporidium spp. identifisert i husdyr, hovedsakelig vertsspesifikke for drøvtyggere, med unntak av C. ubiquitum. I tillegg var de fleste Giardia-infeksjoner av den typen som i stor grad ansees å være vertsspesifikke.

Cryptosporidium parvum, som er den arten som ofte forekommer i både husdyr og mennesker i Norge, var fraværende i området hun studerte.

– Det var uventet. Det betyr at dersom Cryptosporidium parvum skulle bli introdusert i dette området, kan det ha alvorlig effekt på både menneskers og dyrs helse, sier Kifleyohannes.

Viktig med videre undersøkelser

Hun mener informasjonen fra denne studien er avgjørende for å kunne utvikle effektive og passende tiltak mot overføring av parasitter.

– Disse parasittene er et stort folkehelseproblem, særlig fordi de fører til diaré hos barn. I tillegg krever de store veterinærressurser. Derfor er det viktig at man fortsetter å undersøke og forsøke å identifisere de faktorene som kan redusere spredningen av parasittene i samfunnet og miljøet i hele Tigray. Det man finner kan sannsynligvis også ha stor overføringsverdi til andre områder, sier Kifleyohannes.

Tsegabirhan Kifleyohannes Tesama forsvarte sin avhandling ”Investigations on Cryptosporidium and Giardia in Tigray, Ethiopia from a One Health Perspective” 3. november ved NMBU Veterinærhøgskolen, Institutt for parakliniske fag.

Hovedveileder: Professor Lucy Jane Robertson, NMBU
Medveiledere: Professor Ane C. W. Nødtvedt, NMBU, Dr. John James Debenham, NMBU, Dr. Kristoffer Relling Tysnes, NMBU, Dr. Getachew Terefe, Addis Ababa University