Mer flått i vente
Redaktør i Norsk Veterinærtidskrift
Av de rundt 900 flåttartene som er registrert i verden er det påvist 10–12 arter i Norge. Flere er på vei. Her til lands er skogflåtten viktigst når det gjelder smitteoverføring til folk og fe.
Trenden i Nord-Europa er klar. Utbredelsen og tettheten av skogflått øker. Og den slår seg ned høyere til fjells og lenger mot nord. To årsaker driver i hovedsak denne utviklingen. Den ene er klimaendringer med økt temperatur og fuktighet og den andre økt tilgang på vertsdyr.
Bekjempelse av flått kan skje på ulikt vis. Når det gjelder skogflåtten, er det viktig å redusere luftfuktigheten nær bakken i de områdene det angår. Flåtten må ha mer enn 80 prosent luftfuktighet for å overleve i lengre tid. Å fjerne busker, trær og lauv og klippe gresset kort reduserer fuktigheten på bakken. Et annet viktig tiltak er å holde større vertsdyr borte fra det aktuelle området. Det gjelder både hjortedyr og produksjonsdyr.
Flåttdrepende midler blir brukt i stort omfang på produksjonsdyr og familiedyr, uten at de miljømessige konsekvensene av dette er nærmere undersøkt, skriver Snorre Stuen, som begynte å arbeide med flåttbårne sykdommer for snart 40 år siden (se side 106).
Vaksine mot flått og flåttbårne smittestoff har det vært jobbet med i flere år, uten at en helt har kommet i mål. Foreløpig er det ingen vaksine mot skogflått. Til humant bruk mot flåttbårne agens, er det kun en vaksine mot skogflåttencefalitt, forårsaket av ”tick-borne encephalitis” (TBE)-virus. Mot flåttsykdommen borreliose, som skyldes bakterien Borrelia burgdorferi, prøves det nå ut en vaksine på mennesker i Europa som kan vise seg å være effektiv. Ifølge Stuen vil den være kommersielt tilgjengelig i 2026/2027.
Når det gjelder husdyr, er sjodogg på sau og babesiose på storfe de to vanligste flåttbårne sykdommene her til lands. Begge har vært til stede i over 100 år, og kan fortsatt gi store tap i enkelte områder. Flåttbårne sykdommer på hest og familiedyr forekommer, men omfanget er ukjent.
Mye tyder på at vi vet for lite om flåttbårne sykdommer på dyr. Trolig har vi mer flått enn før, og den brer seg utover. Det gjør at vi må følge godt med, kartlegge flåttens utbredelse og finne ut når flåttsykdommer har kommet til et nytt område.
Mer overvåking av flått, særlig i urbane strøk er på trappene i Europa. Omkring 5000–12 000 tilfeller av skogflåttencefalitt blir rapportert årlig i vår verdensdel ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO).
Flått har god tilpasningsevne og vil fortsette å påvirke mennesker og dyr i fremtiden. Det er funnet flått på en dinosaur som levde for over 150 millioner år siden, noe som viser at de er svært tilpassingsdyktige og en evolusjonsmessig suksess. Flått fortjener oppmerksomhet.