Hvordan skal det gå med dyr og folk i Arktis?

One Health/Én helse er etter hvert blitt et anerkjent begrep som brukes for å uttrykke og anerkjenne den tette sammenhengen og avhengigheten mellom folkehelse, dyrehelse og miljøets helsetilstand. En Én helse tilnærming til flere av vår tids største utfordringer innebærer ikke minst en tverrfaglig innfallsvinkel og forståelse av samhandling og samarbeid på tvers av tradisjonelle fagdisipliner og fagområder for å bryte etablerte faglige barrierer. Selv om de zoonotiske infeksjonssykdommene og antimikrobiell resistens fortsatt er kjerneområder for Én helse, har Én helse perspektivet etter hvert også blitt brukt for å se på overordnede sammenhenger mellom klimaendringer, naturkriser og helseutfordringer. Mange Én helse eksempler og historier er beskrevet fra afrikanske, asiatiske og sør-amerikanske land som også er blant de mest sårbare for klimaendringer. Mye mindre er beskrevet fra de arktiske områdene og om menneskene og dyra som lever der. Disse menneskene og dyra er på tilsvarende vis svært sårbare for både klimaendringer og naturkriser, ettersom de lever i tett avhengighet til miljøet rundt seg i de områder på jorden der klimaendringene er mest merkbare. Derfor er Morten Trylands bok et viktig og kjærkomment tilskudd til Én helse-litteraturen.

Og det er blitt litt av et verk! En stor bukett av 53 medforfattere fra inn- og utland har i tillegg til Tryland selv bidratt til 25 kapitler, som alle igjen er utfyllende referert. Det ligger med andre ord et omfattende arbeid i redaktørjobben som er gjort, med planlegging, koordinering, sikkert purringer i forhold til tidsfrister og ikke minst samkjøring for å få alt sammen til en hel bok.

Boka er inndelt i fem hoveddeler. Første del består av en introduksjon til Arktis og menneskene som lever der, hvordan denne delen av verden preges av dyras migrasjonsmønster og hvordan Én helse tilnærmingen kan brukes for å se Arktis i et helhetlig perspektiv. Del to gjennomgår de viktigste helsetruslene dyr og mennesker i Arktis står overfor, før del tre (som er den mest omfattende delen) tar for seg en lang rekke zoonotiske infeksjoner forårsaket av både virus, bakterier og parasitter. Del fire beskriver både nyere og eldre fangstmetoder og tradisjoner for lagring og bearbeiding av mat og hvordan disse kan utgjøre ulike helserisikoer i dagens samfunn preget av globalisering, klimaendringer og forurensing fra den industrialiserte delen av verden. Del fem forteller hvordan det kan være å jobbe både med og i arktiske samfunn. Menneskene i Arktis er for eksempel svært avhengige av sine hunder. Hvordan kan det være mulig å yte veterinærtjenester overfor mange små og fjerntliggende samfunn? Morten Tryland selv avslutter boka med et kapittel om reinsdyrdrift og om helse og velferd for reinsdyra.

Bokas tittel er som nevnt “Arctic One Health – Challenges for Northern Animals and People”. Er det en tilfeldighet at dyra nevnes før menneskene? Neppe. Et gjennomgående perspektiv i boka virker å være hvordan tilstedeværelse og helsestatus for Arktis’ ville dyr har innflytelse på både natur og mennesker rundt seg, og vise hvordan alle disse faktorene og elementene henger sammen og påvirker hverandre. Tryland skriver selv i sitt forord at han riktignok har med seg sin bakgrunn som veterinær og sin erfaring fra å ha jobbet med infeksjonssykdommer hos ville dyr i nord i mesteparten av sin karriere, men at arbeidet med å lage denne boka utviklet seg til «an attempt to introduce multidisciplinarity». Det synes vi han har lykkes med. Det er en svært rikholdig bok, med mye informasjon på et solid og internasjonalt faglig nivå. Det er neppe en bok man leser ved å starte på side én og avslutter på side 573, men likevel en bok som kan brukes til lesing og læring. Boka inneholder figurer, tabeller og noen bilder i sort/hvitt. Det er sikkert et kostnadsspørsmål, men her kunne det har vært mange muligheter til hyppigere bruk av mer bildemateriale i farger.

Marina Aspholm
Professor, NMBU Veterinærhøgskolen, Institutt for parakliniske fag, Faggruppe mattrygghet

Yngvild Wasteson
Professor, NMBU Veterinærhøgskolen, Institutt for parakliniske fag, Faggruppe mattrygghet, Ansvarlig for fagaktuelt om mattrygghet, Norsk veterinærtidsskrift