Mastitt – vondt for dyra og vondt for melka
Det er i år 75 år siden innovative melkeprodusenter i Møre og Romsdal etablerte Mastittlaboratoriet i Molde. Bakgrunnen var utfordringer med melkeytelse på grunn av Streptococcus agalactiae infeksjoner.
TINE Mastittlaboratoriet i Molde

TINE har komplett prøvelogistikk fra fjøs til laboratorium til besetningens nettside.
Foto: Liv Sølverød

TINE Mastittlaboratoriets leder Liv Sølverød og Veterinærforeningens president David Persson deler gode jurtanker på Veterinærdagene 2026.
Foto: Ingebjørg G. Fostad
Laboratoriet er akkreditert av Norsk akkreditering siden 2006. Etter 2010 ble all mastittanalysevirksomhet overført fra Veterinærinstituttet til TINE med begrunnelsen at dette ikke ble ansett som et offentlig oppdrag, men en tjeneste husdyrnæringa selv burde stå for.
TINE er så vidt vi kjenner til det eneste meieriselskapet i verden som driver sitt eget veterinære diagnoselaboratorium. I vårt meierisamvirke er analysetilbudet en integrert del av norsk melkeproduksjon.
Mye mastittforskning er gjort på den norske melkekupopulasjonen gjennom alle disse årene. Sammen med TINEs husdyrforskningsavdeling har vi tett FoU-samarbeid med NMBU og internasjonale samarbeidspartnere. De råd og anbefalinger vi har når det gjelder mastitt, mastittbehandling og mastittforebygging i Norge er i stor grad basert på norske forskningsresultater.
På bondens nettside medlem.tine.no (snart eana.no) har vi sammenstilt informasjon på kunivå som viser blant annet kalvinger, insemineringer, drektighetskontroll, kucelletall, helsekortkoder og mastittanalyser. Ved å følge nasjonale anbefalinger for prøvetaking for mastittkontroll vil denne siden gi en veldig god oversikt over besetningens mastittbakterieprofil. Bonden kan gi sine veterinærer tilgang til disse oversiktene. Her vil veterinærene finne datagrunnlag for å vurdere kuas prognose før man tar behandlingsbeslutning og her kan man evaluere effekt av behandlingene som utføres.
Nettsiden er det mest komplette besetningsstyringsverktøyet vi har for jurhelse.

Akkrediterte mastittanalyser gir best grunnlag for både behandling og overvåkning i Norge. Det bidrar til god dokumentasjon av både jurhelse og norsk melk.
Foto: TINE Mediebank
Mastittanalyser
Hoveddelen av mastittanalyser er bakteriologisk undersøkelse av speneprøver i henhold til retningslinjer fra IDF (International Dairy Federation) og NMC (National Mastitis Council). Vi utfører også en PCR-test som kan påvise Staphylococcus aureus, Streptococcus agalactiae, Streptococcus dysgalactiae og Streptococcus uberis. Denne kan være aktuell å bruke før avsining i besetninger der det er vanskelig å ta speneprøver. Fordelen med dyrkingsmetodene er at bakteriene kan testes for antibiotikafølsomhet. Resultatene fra laboratoriet brukes også til å overvåke forekomst og utvikling av mastittbakterier og i overvåkning av antibiotikaresistens for Norm Vet. Vi har en svært god situasjon i Norge. Statistikken viser at 98 % av Staphylococcus aureus isolert fra mastitt er følsomme for penicillin.
Fra 2019 etablerte vi en ordning der prøver kan sendes med TINE tankbil fra melkerommet og videre til Mastittlaboratoriet i Molde med kjøletransport. Det reduserte sendetiden og påkjenningen på prøvene under transport.
Lang forsendelsestid oppleves nok allikevel som upraktisk ved akutt klinisk mastitt. Her er det viktig å tenke over at informasjon om agens er viktig å ha i besetningsloggen for å forstå hvorfor akutt klinisk mastitt oppstår og for å evaluere effekt av utførte behandlinger.
Når det gjelder mildere mastitter og prøver uttatt før avsining, er det greit å vente til analyseresultatet foreligger før behandling vurderes.
TINE anbefaler å velge speneprøver framfor PCR-analyser når det er praktisk mulig, fordi det er en mer omfattende analyse og det kan utføres antibiotikaresistensundersøkelser.
Mastitt og melkekvalitet
At celletall i tankmelk medfører redusert melkepris for bonden, er for de fleste en sterk motivasjon for få kontroll på jurinfeksjoner. Bakterietall i tankmelk medfører også redusert melkepris. Vi observerer at høyt bakterietall skyldes mastittbakterier som Streptococcus dysgalactiae, Streptococcus agalactiae, Streptococcus uberis, Staphylococcus aureus eller Eschericia coli i over 20 % av tilfellene. Siden det i sykdomsforløpet er en forsinkelse mellom høyeste bakteriekonsentrasjon i jurkjertelen og høyeste celletallskonsentrasjon, er det ikke alltid vi finner høyt celletall samtidig med høyt bakterietall i en tankmelkprøve sjøl om årsaken til kvalitetsfeilen er mastitt. Det er ikke alltid like lett å se sammenhengen i praksis, men det er behov for å ta risiko for høyt bakterietall med i vurderingen når vi jobber med jurhelsekontroll i besetningene.
Mastitt – bærekraft, antibiotikabruk og terapianbefalinger

Liv Sølverød, leder TINE Mastittlaboratoriet.
Foto: TINE
Det er lagt ned en imponerende innsats med å redusere antibiotikabruken til norske husdyr. Størsteparten av antibiotikabruken til melkekyr gjelder fortsatt mastittbehandling. TINE Gruppas Bærekraftstrategi legger vekt på riktig bruk av antibiotika. TINE ønsker å fremme god dyrevelferd. TINE er imot unødvendig antibiotikabehandling og forventer at medisinsk behandling brukes kurativt og der det er medisinsk begrunna.
TINE er tydelige overfor sine melkeprodusenter om at prøvetaking i forbindelse med mastittbehandling skal gjøres i henhold til gjeldende anbefalinger og retningslinjer.
«Terapianbefaling - bruk av antibakterielle midler til matproduserende dyr 2023» gitt av DMP (Direktoratet for medisinske produkter) anbefaler enkeltspeneprøver for bakteriologisk undersøkelse og resistensbestemmelse i forbindelse med all mastittbehandling. Bakteriologisk diagnostikk og resistensbestemmelse bør utføres ved kvalitetssikret laboratorium.
Nye EU-regler for bruk av antimikrobielle stoffer til landdyr (oktober 2025) beskriver krav og begrensninger for bruk av antibiotika i veterinærmedisin. Forordningen bygger på råd fra det europeiske legemiddelbyrået (EMA) og beskriver krav om identifikasjon av sykdomsfremkallende organisme og resistenstesting før behandling, med mulighet for unntak dersom dyrets tilstand krever umiddelbar behandling. Reglene er tatt inn i forskrift om legemidler til dyr.
Regjeringens AMR-strategi «Nasjonal én-helse strategi mot antimikrobiell resistens» 2024-2033 anerkjenner den store innsatsen husdyrnæringa har gjort med infeksjonskontroll og reduksjon i antibiotikabruk de siste tiårene. Regjeringen vil at næringa fortsetter innsatsen for ytterligere reduksjon og enda mer målretta bruk. Oppfordringen er klar – sikre restriktiv og forsvarlig bruk av antimikrobielle midler.
Vi håper vår tilrettelegging for prøvetaking, prøvetransport og rapportering inn i bondens besetingsstyringsverktøy vil bidra til å gjøre det enkelt for alle veterinærer å kunne oppfylle anbefalinger om diagnostikk og antibiotikabruk i daglig jurhelsearbeid.
Mastitt – stadig flere tar prøver

Esker for sending av prøver til TINE Mastittlaboratoriet skal finnes i fjøset. De hentes og bringer med tankbilen.
Foto: Liv Sølverød
Siden vi etablerte distribusjon av prøveesker med TINE tankbil sommeren 2025, ser vi at stadig flere besetninger tar i bruk mastittdiagnostikk. Halvparten av melkebesetningene har sendt minst ei mastittprøve til analyse i 2025. Det gjenstår en felles innstas i 2026 for å få etablert anbefalte rutiner i alle fjøs.
Sjøl om vi har greie generelle anbefalinger for mastittbehandling i Norge trenger melkeprodusentene engasjerte veterinærer i praksis som kan gjøre individuelle vurderinger og tilpasse behandlingsstrategier og rutiner for jurhelsekontroll til den enkelte besetning.
TINE Mastittlaboratoriet i Molde er eid av norske melkeprodusenter. Vi jobber tett på både bønder, rådgivere og veterinærer. Ta gjerne kontakt med oss om du har spørsmål og gode ideer.
Lykke til videre med mastitt-arbeidet. En ting er sikkert – det arbeidet tar aldri slutt.
Godt Jur!