Livslang læring for veterinæren
President, Den norske veterinærforening

Livslang læring er et begrep vi ofte bruker om samfunnet generelt, og gjelder i høyeste grad også for oss veterinærer. Kunnskapen vi tilegnet oss under studiet danner grunnlaget for yrkesutøvelsen, men faget står aldri stille. Nye sykdommer, ny diagnostikk, nye behandlingsmuligheter og endrede forventninger fra dyreeiere og samfunn krever at vi kontinuerlig oppdaterer oss. Etter- og videreutdanning er derfor ikke bare et gode, men et profesjonelt ansvar.
I flere land er det krav om dokumentert etterutdanning for veterinærer, som en forutsetning for å opprettholde autorisasjon. I Norge har vi ikke et slikt system, men ansvaret er likevel det samme: Vi må holde oss oppdatert – til beste for dyr, dyreeiere og samfunn.
Særforeningene bidrar sterkt til dette arbeidet. Denne høsten tilbys kurs på tvers av flere fagområder, og også lokalforeningene arrangerer en rekke faglige samlinger. Bredden i tilbudene viser hvor mangfoldig profesjonen er, og hvor viktig det er å kunne søke ny kunnskap innenfor sitt felt. Foreningen for veterinær samfunnsmedisin markerer dessuten sitt 100-årsjubileum – en påminnelse om tradisjonen vi har for å utvikle faget gjennom fellesskap og deling av erfaringer. En stor takk går til alle som legger ned tid og krefter i kurskomiteer for å sikre at vi får faglig sterke og relevante program.
Et kurs er mer enn bare oppdatering av kunnskap. Det er en anledning til å møte kolleger, dele erfaringer, bygge nettverk og hente støtte i et fellesskap som kjenner både utfordringer og gleder ved yrket. Den sosiale dimensjonen kan ikke undervurderes; ofte henter vi like mye inspirasjon fra samtalene i pausene som fra selve foredragene.
Veterinærfaget må hele tiden fornyes, og det ansvaret kan ingen andre ta for oss. Vi har alt å vinne på å gjøre læring til en naturlig del av yrkeslivet. Livslang læring er ikke en klisjé, men en forutsetning for å utøve et forsvarlig, moderne og etisk veterinærfag. La oss bruke høstens kursmuligheter til å styrke både vår egen kompetanse og fellesskapet i profesjonen.