Flått blir en større utfordring i fremtiden

Nyhetene beretter hver sommer om sporadisk forekomst av flått og flåttbårne infeksjoner. Et av spørsmålene som gjentas hvert år er: Er det mer flått i år enn tidligere? Mengden flått varierer normalt fra år til år og fra sted til sted. Det er mange faktorer som påvirket tettheten og utbredelsen av flått, for eksempel tilgangen på vertsdyr, siste blodmåltid, mikroorganismer flåtten bærer med seg, vegetasjon, temperatur, nedbør, værforhold i vinterhalvåret (snødybde, barfrost). Det er derfor vanskelig å gi et konkret svar på spørsmålet, så lenge en ikke har en pågående kartlegging. Ifølge litteraturen skal imidlertid tettheten og utbredelsen av skogflåtten Ixodes ricinus øke i Skandinavia som følge av klimaendringer. Om noen tiår skal det ifølge pågående klimaestimater være stedegne populasjoner av flått over hele landet med unntak av de høyeste fjellpartier i Sør-Norge.

Det finnes allerede lokale områder med stor flåttkonsentrasjon og i kontakt med disse vil en kunne bli utsatte for betydelig flåttangrep, særlig av flåttlarver. Flåttlarvene finnes nemlig i svært stor konsentrasjon i nærområdet der eggene ble lagt. Trøsten er at de overfører lite smittestoff. Flåttsenteret i Kristiansand lager et flåttkart over innrapportert forekomst av skogflått basert på sporadiske funn - i hovedsak på menneske og kjæledyr. Kartet sier dessverre svært lite om utbredelsen av stedegen flått og om mengden aktive flått på et gitt tidspunkt. Det kan imidlertid gi en viss indikasjon på forekomst og utbredelse av skogflåtten. Ifølge flåttkartet påvises flått allerede nå over hele landet.

I Norge har vi, som nevnt ovenfor, ingen kartlegging/registrering av mengden aktive (vertssøkende) flått. Vi har ingen referanseområder for påvisning av aktive flått på et gitt tidspunkt på ulike steder. Det ble forsøkt etablert en slik kartlegging av flåttaktivitetet i enkelte områder for noen år siden, ved at det ble satt ut kasser med et visst antall flått i terrenget for deretter å undersøke hvor mange av disse flåttene som til enhver tid var aktive. Det var selvsagt viktig hvor disse «flåttkassene» ble plassert, samt at tilstrekkelig personalressurser var tilgjengelig for å telle antall aktive flått. I «flått-sesongen» ville disse referanseboksene bli undersøkt ofte. Imidlertid strandet forsøket i Norge på grunn av manglende personalressurser. Denne kartleggingen gjøres for øvrig med stort hell i Tyskland, hvor det blir laget oppdaterte flåttkart basert på flåttaktiviteten i boksene, slik at publikum til enhver tid blir opplyst om steder med aktive flått.

Vårt naboland, Sverige, gjennomfører for tiden en landsdekkende kartlegging av flåttutbredelsen, samt forekomst av ulike flåttarter og smittestoff. Sveriges Veterinärmedicinska Anstalt (SVA) har en nettside hvor personer kan registrere flåttfunn, samt ta bilder av flåtten for identifisering før den eventuelt blir sendt inn til nærmere undersøkelse og kartlegging av smittestoff. På den måten har de påvist flere flåttarter og smittestoff enn det som så langt er kjent her i landet. I Sverige har de også undersøkt forekomsten av flått som suger blod på rådyr (Capreolus capreolus) i vinterhalvåret. Vi vet fra før av at flått kan være aktive gjennom vinteren i enkelte kystområder her i landet – den trenger bare 3-5°C for å bli aktivert. I den svenske undersøkelsen fant de blodsugende skogflått, I. ricinus, på rådyr selv om det var -5°C i lufta. Varmen fra rådyr, for eksempel på liggeplassene, var tilsynelatede nok til at flått ble aktive. Betydning av disse resultatene må undersøkes nærmere. Det kan for øvrig nevnes at flått som er smittet med Anaplasma phagocytophilum (sjodogg-bakterien) tåler kulde bedre enn ikke-smittet flått, og har dermed større sjanse for å overleve vinteren her i landet.

Når det gjelder forekomst av nye flåttarter, er taigaflåtten Ixodes persulcatus, registerert for første gang her i landet i 2023, for øvrig i Nord-Norge. Denne flåttarten kommer østfra, og har allerede etablert seg i Finland og Sverige, og nå også i Norge. Taigaflåtten kan bringe med seg andre smittestoff enn de vi allerede har her i landet, blant annet mer hissige varianter av TBE-virus. Flåttene som ble påvist var for øvrig ikke smittet med TBE-virus.

Ellers vet vi at det hvert år kommer millioner av flått, som larver eller nymfer, her til landet med trekkfugl sørfra og de bringer med seg «nye» flåttarter og smittestoff. Særlig etter varme sommere vil sydlige flått kunne utvikle seg fra nymfestadiet til voksne stadium, siden det er dette stadiet som angriper større pattedyr, inklusive menneske. Jeg tenker da spesielt på jaktflåtten, Hyalomma marginatum, som blant annet kan være bærer av CCHF-virus, og gi sykdommen Krim-Kongo blødningsfeber på menneske. Her i landet vil denne jaktflåtten påvises hovedsaklig i perioden august til oktober.

Flått i byer er blitt et økende problem. Større vertsdyr er viktige for at flåtten skal gjennmføre sin generasjonsyklus, og her i landet er det særlig hjortevilt som har størst betydning for spredning av flåtten inn til urbane tettstrøk. Når hjortviltet trekker inn til byene, for eksempel til parker og grøntområder, vil de kunne bringe med seg flått og smittestoff som i neste omgang kan overføre smitte til kjæledyr og mennesker. Påvisning av flått i byparker er derfor blitt ganske vanlig i flere land i Europa.

Tallet på mennesker som blir smittet med en flåttbåren sykdom ser ut til å øke her i landet. Hva som skyldes en reell økning eller en mer årvåken befolkning er det vanskelig å si noe om. Når det gjelder beskyttelse mot flåttbårne sykdommer, utenom de «velkjente» forhåndsreglene for å unngå flåttbitt, er det foreløpig kun vaksine mot TBE-virus som er tilgjengelig her i landet. En vaksine mot borreliose til human bruk vil forhåpentlig komme innen et par år. Det jobbes stadig med vaksineutvikling når det gjelder andre flåttbårne infeksjoner, for eksempel mot anaplasmose, uten at en kommersiell vaksine synes å være nært forestående. Vaksine mot selve flåtten er også på agendaen i enkelte land. Ved reise er det viktig å undersøke forekomsten av flått og flåttbårne infeksjoner i området som skal besøkes. Dette gjelder spesielt i sørlige strøk av kloden. Folkehelseinstituttet vil være en viktig støttespiller i den sammenheng.

Vi bør få på plass en nasjonal flåttovervåking, slik at vi kan være mer forberedt på det som kan dukke opp av «nye» smittestoff. En slik overvåking kan gjøres med materiale fra felt. Slik som det blir gjort i Sverige eller ved systematisk innsamling av flått fra trekkfugl. Dette er spesielt viktig ettersom klimaet her i landet vil bli varmere og fuktigere i årene som kommer. Varmt og fuktig klima, samt rikelig tilgang på hjortevilt gjør at flere flått overlever, siden den vanligste dødsårsaken hos flått er uttørking og sult. I fremtiden må vi leve med forekomst av flått og flåttbårne smittestoff i ennå større grad. Da gjelder det å være forberedt.