Lovverket og tilsynet

Dyrehelsepersonelloven stiller krav til at veterinærer og annet dyrehelsepersonell utøver sitt arbeid på faglig forsvarlig måte. I tillegg regulerer loven blant annet bruk av medhjelper, rekvirering og håndtering av legemidler, journalføring, utstedelse av attester, taushetsplikt og innsyn.

Mattilsynet har ansvar for tilsyn med dyrehelsepersonell, og tilsynet gjennomføres nå av et landsdekkende team som behandler alle slike saker i hele landet. Tilsynet er risikobasert, og bygger i stor grad på bekymringsmeldinger fra publikum og fagmiljøer. Disse meldingene vurderes og prioriteres ut fra deres betydning for dyrevelferd, dyrehelse, folkehelse og mattrygghet. Alvorlige og gjentatte regelbrudd følges systematisk opp. I tillegg gjennomfører Mattilsynet tilsyn på oppdrag fra styrende departementer. Et eksempel på det er tilsyn med veterinærers bruk av antibakterielle legemidler som er oppfølging av regjeringens nye, nasjonale én-helse strategi mot antimikrobiell resistens. Mattilsynet fører også tilsyn med om forbudte legemidler til matproduserende dyr brukes.

Dyrevelferdslovens formål er å fremme god dyrevelferd og respekt for dyr.

Ved behandling av bekymringsmeldinger som teamet prioriterer å følge opp, vil det innhentes uttalelser og journaler. De som melder inn bekymringsmeldinger på dyrehelsepersonell, er ikke part i saken og får normalt ikke beskjed om saken følges opp og eventuelt hvordan. Ved behov innhenter teamet faglige uttalelser fra Det veterinærmedisinske rettsråd, spesielt i saker der det kan være aktuelt å bruke inngripende virkemidler. Dokumenter som Mattilsynet mottar i en sak om dyrehelsepersonell, vil bli oversendt til den aktuelle veterinæren, slik at vedkommende kan uttale seg om dokumentene i saken før teamet bestemmer hvordan saken skal følges opp med hensyn på virkemiddelbruk.

Dyrevelferdslovens formål er å fremme god dyrevelferd og respekt for dyr. Ved grove lovbrudd som går ut over dyrevelferden, kan Mattilsynet fatte vedtak om overtredelsesgebyr til dyrehelsepersonell etter dyrevelferdsloven.

Faglig forsvarlig virksomhet

Faglig forsvarlig virksomhet betyr at dyrehelsepersonell skal arbeide for velferd og sunnhet for dyr og medvirke til etisk og miljømessig forsvarlig dyrehold. Relevant regelverk skal følges, og arbeidet skal være utført i samsvar med allment aksepterte faglige og etiske normer.

Å utøve faglig forsvarlig virksomhet innebærer i tillegg å holde kompetansen oppdatert, være bevisst sine faglige begrensninger og henvise til andre ved behov, yte nødhjelp, føre journal, rapportere legemiddelbruken og verne samfunnet mot fare og skader forårsaket av dyresykdommer.

Allment aksepterte faglige normer og preparatomtaler

Etter Mattilsynets vurdering er terapianbefalingene utarbeidet av Direktoratet for medisinske produkter allment aksepterte faglige normer. I regjeringens nye, nasjonale én-helse strategi mot antimikrobiell resistens står det også at terapianbefalinger skal følges. Avvik fra terapianbefalinger skal begrunnes og dokumenteres i pasientjournalen. Det samme gjelder legemidlers preparatomtaler. De skal som hovedregel følges, og avvik skal begrunnes.

Legemiddelbruk

Forordning (EU) 2019/6 om legemidler til dyr trådte i kraft i Norge i 2022, og er tatt inn i legemiddelloven og relevante forskrifter. Forordningen dekker områdene bruk av veterinære legemidler og forskriving av reseptbelagte veterinærpreparater til dyr. Regelverket stiller krav til bruk, rekvirering og utlevering av legemidler til dyr, journalføring og mattrygghet.

Forordningen begrenser gyldighetsperioden for resepter på antimikrobielle legemidler til fem dager, og det skal ikke foreskrives mer medisiner enn det som kreves for behandlingen. Videre er krav til innholdet i resepter utvidet, og kaskadeprinsippet er tydeliggjort.

Riktig bruk av antibiotika er vesentlig for å hindre resistensutvikling. For oppfølging av regjeringens nye nasjonale én-helse strategi mot antimikrobiell resistens har Mattilsynet et oppdatert, gratis
kurs om riktig bruk av antibiotika som skal sikre at bruken er i tråd med dyrehelsepersonelloven og legemiddelloven.

Legemidler til dyr kan kun omsettes via apotek. Unntaket er en ordning for salg av reseptfrie legemidler til akvariefisk fra dyreforretninger.

Norske veterinærer har som hovedregel ikke lov til å selge legemidler. I regelverket er det likevel en åpning for at departementet kan gi enkeltveterinærer tillatelse til å utlevere legemidler mot betaling, når adgangen til apotek er tungvint. Tilsyn med slike beholdninger gjennomføres av statsforvalteren eller apotekinspektør.

Selv uten en slik tillatelse har veterinærer mulighet til å kreve dekket utlegg til legemidler som er brukt under behandling, eller som er utlevert til bruk inntil nødvendige legemidler kan skaffes fra apotek. Begrepet «utlegg til legemidler» tilsier at man kan få dekket omkostninger knyttet til anskaffelse av legemiddelet, men at det ikke skal være noen fortjeneste på salg av medisiner.

Forskrift om rekvirering og utlevering av legemidler mv. skal sikre forsvarlig rekvirering, mottak av resept og rekvisisjon, ekspedering og utlevering av legemidler fra apotek.

Norske veterinærer har som hovedregel ikke lov til å selge legemidler.

Bruk av medhjelper

Dyrehelsepersonellovens § 18 sier at bare den som er veterinær kan bruke reseptpliktige legemidler til behandling av dyr. Operative inngrep, injeksjoner og annen perforering av hud skal kun utføres av veterinær. Bestemmelsene i denne paragrafen er ikke til hinder for at dyrehelsepersonell kan nytte medhjelper etter § 15.

Dyrehelsepersonellovens § 15 sier at dyrehelsepersonell kan la seg bistå av annet personell forutsatt at det gis tilstrekkelig instruksjon og føres tilsyn. Den som overlater utførelse av oppgaver til andre, skal påse at vedkommende har de kvalifikasjonene som kreves for forsvarlig utførelse av oppgavene. Dyreeier/-holder kan etter instruksjon fra dyrehelsepersonell foreta medisinsk behandling av egne dyr.

I forarbeidene til § 18 står det at ved enkelte besetningsproblemer der veterinær velger å bruke legemidler, kan det også være aktuelt å overlate behandlingen til en dyreeier i en avgrenset periode. Det forutsettes at det etableres avtaler og rutiner som sikrer at rekvirerende veterinær er i stand til å ivareta sitt ansvar. Målet er at riktig legemiddel blir brukt etter anerkjente metoder for farmakoterapi. Behovet for legemidler bør reduseres gjennom forebyggende helsearbeid.

Lovverket åpner for å bruke medhjelper når 1) igangsatt behandling skal følges opp med ytterligere behandlinger, inkludert injeksjoner, over flere dager og når 2) det foreligger et besetningsproblem. I førstnevnte tilfelle er det ikke nødvendig at det inngås medisinavtale mellom medhjelper og veterinær. I sistnevnte tilfelle skal det inngås medisinavtale. Etter Mattilsynets vurdering kan eksempler på besetningsproblemer være halesår, leddbetennelser, mage-/tarmlidelser og luftveislidelser.

Etter Mattilsynets vurdering er det eksempelvis akseptabelt å bruke medhjelper i stordyrpraksis til å behandle påkomne typiske tilfeller av luftveisinfeksjon hos slaktegris dersom dette oppstår som et besetningsproblem, det inngås tidsbegrenset skriftlig avtale mellom medhjelper og veterinær, det gis god praktisk og skriftlig opplæring, det iverksettes forebyggende tiltak for å løse problemet og målet er å løse helseproblemet snarest mulig. Et eksempel på uforsvarlig bruk av medhjelper er å la medhjelper behandle hunndyr med fødselsinduserende legemidler. I smådyrpraksis vil bruk av medhjelper i hovedsak forutsette at veterinær er til stede.

Resept og rekvisisjon

Legemidler kan bestilles av rekvirententen som resept eller rekvisisjon. Resepter og rekvisisjoner skal inneholde alle nødvendige opplysninger for å sikre forsvarlig ekspedisjon og riktig bruk av legemidlene.

Legemidler som er rekvirert og ekspedert som resept skal være til bestemt individ eller gruppe av dyr, og dyreart/dyrekategori, dyreeiers navn, diagnose, preparatnavn, legemiddelform og styrke, mengde, dosering, behandlingstid og tilbakeholdelsestid skal komme frem av resepten. Resepter må inneholde tilstrekkelig opplysninger slik at utleverer av medisinene kan oppfylle sin meldeforpliktelse til Veterinært legemiddelregister (VetReg). Når en resept er utstedt i henhold til regelverket, så er ikke rekvirenten ansvarlig for bruk og lagring av legemidlet.

Relativt nytt er krav om at det på resepten for noen dyrearter må oppgis dyrekategori. For storfe finnes dyrekategoriene storfe kjøttproduksjon, storfe melkeproduksjon og storfe andre. For svin finnes dyrekategoriene svin kjøttproduksjon og svin andre. For høns finnes dyrekategoriene høns slaktekylling, høns konsumeggproduksjon og høns andre. For kalkun finnes dyrekategoriene kalkun kjøttproduksjon og kalkun andre. Mattilsynet trenger informasjon om hvilken dyrekategori antimikrobielle medikamenter brukes på når vi skal rapportere til EU.

Rekvisisjon er rekvirering av legemidler på annen måte enn ved resept. Det er rekvisisjon når en veterinær bestiller legemidler for bruk i dyreklinikk eller i egen praksis i felt. Utlevering av legemidler som rekvisisjon medfører at det er veterinæren som har ansvar for bruk, lagring, journalføring og rapportering til VetReg.

Rapportering og Veterinært legemiddelregister

Veterinærer har rapporteringsplikt for legemidler, og det skal rapporteres i Veterinært legemiddelregister (VetReg).

Mattilsynet rapporterer bruk av antimikrobielle legemidler til EU.

Bruk av legemidler til storfe, svin, høns, og kalkun har hatt krav om rapportering til EU fra 1.1.2023. Fra 1. januar 2026 skal bruk av antimikrobielle legemidler til også andre matproduserende dyr, som and, gås, sau, geit, fisk, hest, kanin, hjort og rein rapporteres i VetReg, og fra 1. januar 2029 skal det i tillegg rapporteres bruk og salg av antimikrobielle midler til hund og katt.

Den som utleverer medisiner til dyreeiere, skal melde bruksområde og diagnose for all legemiddelbruk til VetReg. Alle resepter til landdyr, også til kjæledyr, må derfor påføres en kode som gjør det mulig for den som ekspederer resepten å rapportere uten å ha veterinærfaglig innsikt. 

Utstedelse av eksport- og nødslaktsertifikater

Ved utstedelse av eksportsertifikat for levende dyr krever lovverket i mange land at dokumentet signeres av offentlig veterinær. Etter at alle krav om id-merking, vaksiner, parasittbehandlinger og eventuelt blodprøver er utført, må en veterinær i Mattilsynet signere på eksportsertifikatet (helsesertifikatet) for å dokumentere at alle krav som mottakerlandet stiller for import av dyret, er oppfylt. Offentlig veterinær betyr i denne sammenhengen offentlig ansatt veterinær.

Utstedelse av nødslaktsertifikat kan etter 1. mai 2025 kun utføres av offentlig veterinær. Årsaken er at lovverket stiller krav om signatur fra offentlig veterinær dersom det skal utføres ante-mortem kontroll i felt. Offentlig veterinær betyr i denne sammenhengen ikke offentlig ansatt veterinær, men en veterinær som har gjennomført og bestått kurs som offentlig veterinær. NMBU og Mattilsynet har utarbeidet kurs for å bli utdannet til offentlig veterinær. En offentlig ansatt veterinær som ikke har gjennomført og bestått kurset som offentlig veterinær, kan ikke utføre ante-mortem kontroll i felt og utstede nødslaktsertifikat.

Autorisasjon og lisens

Når Mattilsynet mottar søknad om autorisasjon, vil søkerens utdanning vurderes. Søkere som har fullført og bestått utdanning fra norske universitet vil som regel få autorisasjon. Søkere som har fullført og bestått utdanning fra godkjent universitet i et EU/EØS-land kan få autorisasjon. Søkere med utdanning fra land utenfor EU/EØS blir vurdert om utdannelsen er faglig jevngod med den norske utdannelsen. NMBU Veterinærhøgskolen gjennomfører vurdering av utdannelsen.

Når personer ønsker å fortsette sin veterinære virksomhet etter fylte 75 år kan de søke om lisens. Mattilsynet vil da undersøke søkerens legemiddelbruk, og spesielt antibiotikabruken vil bli vurdert før søknadene eventuelt innvilges. Veterinærstudenter kan på slutten av studiet søke om lisens. Det kreves bekreftelse av en eller flere faglig ansvarlige veterinærer for lisensperioden.

Veterinærstudenter og andre med lisens kan ikke utstede kjæledyrpass fordi regelverket krever utstedelse av autorisert veterinær. Det samme kravet gjelder for attestering i kjæledyrpass og vaksinekort. Personer med lisens kan heller ikke i henhold til regelverket utføre ante-mortem kontroll i felt og utstede nødslaktsertifikater selv om de har gjennomført og bestått kurs som offentlig veterinær. Det skyldes krav i regelverket om at ante-mortem kontroll skal utføres av autorisert veterinær.

Virkemiddelbruken de seneste årene

I 2023 mottok Mattilsynet 115 bekymringsmeldinger om dyrehelsepersonell innen landdyr, og 17 av sakene endte med at det ble gitt reaksjon overfor dyrehelsepersonell. I tillegg ble 31 saker med bruk av ulovlige legemidler til matproduserende dyr fulgt opp. I 2024 mottok Mattilsynet 175 bekymringsmeldinger om dyrehelsepersonell, og 26 av sakene ble fulgt opp med reaksjon overfor dyrehelsepersonellet. I 2025 har Mattilsynet fram til midten av november mottatt 190 bekymringsmeldinger, og 43 ble fulgt opp med reaksjon overfor dyrehelsepersonell.

De fleste sakene har handlet om uforsvarlig virksomhet, mangelfull journalføring, uforsvarlig bruk av medhjelper, mangelfull nødhjelp, mangelfull rapportering av legemiddelbruk, uforsvarlig rekvirering av legemidler egnet for misbruk og ulovlig omsetning og mangelfull informasjon til dyreeier.

Bruk av virkemidler

Ved brudd på dyrehelsepersonelloven med forskrifter kan Mattilsynet gi veiledning, pålegg om å endre rutiner, advarsel, trekke tilbake rekvisisjonsretten, og avslå søknad om lisens. I svært alvorlige saker kan Mattilsynet trekke tilbake autorisasjonen eller politianmelde forholdet. I saker som innebærer alvorlig brudd på dyrevelferdsloven, kan Mattilsynet også ilegge overtredelsesgebyr.

Mer informasjon står på Mattilsynet.no

Relevante veiledere

• Regler for bruk av legemidler til dyr | Mattilsynet

• Veiledning til journalforskriften for dyrehelsepersonell av 2010