Internasjonal kongress for saueveterinærer

Konferansen samlet saueveterinærer fra hele verden, og innleggene omfattet alt fra tradisjonelle foredrag om sykdommer, avl og dyrevelferd til tankevekkende oversiktsforelesninger om sauens plass i verdensøkonomien, klimagassutslipp, organisering av australsk saueveterinærpraksis og -rådgiving og humanmedisinsk forskning på smertelindring der sau er aktuell som modelldyr.

Med sine respektive organisasjoner i ryggen, representerte fagansvarlig for småfe Annette Kampen fra Veterinærinstituttet, professor Cecilie Ersdal fra NMBU Veterinærhøgskolen og spesialveterinær Siv Svendsen fra Helsetjenesten for sau i Animalia en stor del av miljøet innen norsk forskning, undervisning, diagnostikk og rådgiving på sauesykdommer. Annette Kampen holdt innlegg om det norske forskningsprosjektet om mædi og om blåtungeutbruddet høsten 2024, og Cecilie Ersdal holdt innlegg om smitteforsøk på sau med CWD-prioner fra rein. Siv Svendsen hadde poster (vitenskapelig plakat) og posterpresentasjon om dyrevelferdsprogrammet for sau.

Det var interesse for Norges gode dyrehelsesituasjon, overvåkingsprogrammene, vår tradisjon for bekjempelse av smittsomme dyresykdommer og det tette og gode samarbeidet mellom myndigheter, næringsorganisasjoner, veterinærer, rådgivings- og forskningsinstitusjoner om blant annet overvåking og beredskapsarbeid. Vi fikk god kontakt med flere tyske, engelske og nederlandske forskere innen småfehelse, som også hadde innlegg og postere om blåtunge og andre virussykdommer.

Australia har en av verdens største saueindustrier. Sammen med New Zealand står Australia for 80 % av verdens eksport av sauekjøtt.

Posteren fra Animalia beskrev dyrevelferdsprogrammet som brukes for å dokumentere samt bedre dyrevelferden for norske sauer. De vanligste avvikene ble listet opp, med manglende tillatelse til å ha sau uten oppholdsrom på topp etterfulgt av mangler ved liggeområde både i fjøs og i enkle bygninger. Det ble vist til at det er god deltagelse i programmet samt at det kan være behov for kalibrering mellom veterinærene som gjennomfører besøkene.

Et av hovedinnleggene på konferansen ble holdt av Beth Coockson, Australias Chief Veterinary Officer. Hun fortalte om Australias strenge biosikkerhetstiltak og importrestriksjoner. For oss fra «utkanten» av Europa med spesielt god dyrehelse sammenliknet med mange andre land, var det mye å kjenne igjen. Samtidig var det tankevekkende å høre hvordan Australia ser med bekymring på Europa og de siste årenes påvisninger av flere alvorlige smittsomme sykdommer som saue- og geitekopper, småfepest (peste des petits ruminants, PPR) og munn- og klovsyke.

Alle sammendrag fra konferansen kan finnes i et spesialnummer av det australske veterinærtidsskriftet: International Sheep Veterinary Congress, 27‐31 October 2025, Wollongong, Australia: Australian Veterinary Journal: Vol 103, No S1

International Sheep Veterinary Association (ISVA) hadde årsmøte under konferansen, og Cecilie Ersdal ble valgt inn i styret som kasserer og sekretær. Cecilie viderefører arven etter Martha J. Ulvund som var leder ved seksjon for småfeforskning og husdyrhelse i Sandnes i mange år. Hun var medlem i ISVA og pådriver for den internasjonale sauekongressen i Stavanger i 2009. Hovedoppgaven i styret vil bli å støtte opp om arrangering av den neste internasjonale sauekongressen som skal holdes i Brasil i mai 2028.

Ved instituttet finnes fremdeles sau som stammer fra de opprinnelige dyrene som ble tatt med til Australia.

Australia har en av verdens største saueindustrier. Sammen med New Zealand står Australia for 80 % av verdens eksport av sauekjøtt. Australia er kjent for sine merinosauer med finfibret ull. Det var europeerne, og særlig fra Storbritannia, som tok med seg dyr da de kom til Australia. Der begynte de å avle på merinosauen (som opprinnelig er fra Spania) slik at den kunne produsere mer og finere ull, og dette ble en viktig eksportvare. Nå finnes det i tillegg til merino en stor andel kjøttproduserende sau som border Leicester, dorper, polled dorset og andre kjøttraser samt krysninger.

«Mulesing» (fjerning av hudfolder nedenfor anus) blir fremdeles utført i stor utstrekning på merinosauer i Australia for å forhindre at fluer legger egg i disse fuktige foldene, noe som kan føre til et massivt fluelarveangrep. «Mulesing» er et smertefullt inngrep for dyrene. Heldigvis er det flere som nå avler for merinosauer med mindre hudfolder slik at en kan unngå denne prosedyren. Dette er viktig for mange klesprodusenter som ønsker å tilby klær av ull som er «mulesingfri.»

Også i Australia skjer det endringer i landbruket. Antall sau har gått ned fra over 100 millioner i 2005 til 70 millioner nå, men samtidig har slaktevektene økt. Naturkatastrofer som tørke, brann og oversvømmelser har gitt store utfordringer i enkelte områder.

Den siste dagen på konferansen deltok vi på en busstur med besøk ved Elizabeth Macarthur Agricultural Institute. I tillegg til å drifte 1600 hektar med landbrukseiendom med sau og storfe er de et senter for plante- og dyrehelse med mange spesialiserte laboratorier. Instituttet fungerer også som en karantene- og biosikkerhetsinstitusjon.

Ved instituttet finnes fremdeles sau som stammer fra de opprinnelige dyrene som ble tatt med til Australia. Denne flokken er delt i to, og er på forskjellige steder, slik at den er bedre sikret om det blir en naturkatastrofe som for eksempel brann.

Det er alltid nyttig å delta på internasjonale konferanser for å presentere norsk forskning, ta med seg ny informasjon og lærdom, knytte nye kontakter og treffe gamle kjente.