Parasittmidler til kjæledyr – bør vi tenke på miljøet?

Monica Heggelund, spesialist i smådyrsykdommer, Evidensia, la fram hverdagserfaringer fra smådyrklinikken. Smådyrpraktikere må balansere forebygging og behandling av så vel endo- som ektoparasitter opp imot pasienthensyn, kundens forventninger, økonomi, konkurranse og bærekraft. Hun reflekterte over bevisstheten som har utviklet seg rundt bruken av antibiotika og den markerte nedgangen i forbruk de siste årene, mens det i samme tidsrom har vært en markant økning i forbruk av parasittmidler. På hennes ønskeliste er nye retningslinjer for alle typer parasittbehandlinger (dagens terapianbefaling for kun endoparasittmidler er fra 2010), økt kunnskap om miljøeffekter, samt veiledere fra uavhengige kilder.

Marit Jørgensen Bakke, førsteamanuensis i veterinær farmakologi på NMBU Veterinærhøgskolen gikk gjennom aktuelle virkestoff (se bildet), tall for bruk og hva vi vet om miljøpåvirkning.

Særlig bruken av fluralaner mot ektoparasitter har økt voldsomt siste ti år. Effektene av preparatene er ofte langvarige, og aktive stoff utskilles i stor grad uforandret til miljøet. Toksisitet for vannlevende organismer illustrerte hun med et regnestykke om at påflekkingsvæske til ti store hunder vil ha store konsekvenser for overlevelse av vannlopper som dafnier i et vannvolum tilsvarende Ammerudtjernet i Groruddalen. Og her går mange tur med hundene sine.

Bendelormmidler brukes i stort monn i forbindelse med utenlandsreiser. Den reelle betydningen for enkeltindividet er ofte minimal, og en kan vel stille spørsmål om dagens behandlingsregime er egnet til å holdet landet fritt for revens treleddete bendelorm. Praziquantel metaboliseres raskt og har trolig liten miljøeffekt. Men oftere enn før brukes kombinasjonspreparater unødig, blant annet sammen med milbemyciner, med større konsekvenser for resistensutvikling og for miljø. Kan bruken minskes?

Flåttprofylakse – hvorfor behandler vi så mye, når det er så lite vektorbårne sykdommer hos hund og katt? Er det rett og slett fordi vi synes flåtten er lite tiltalende? Kan vi heller se over dyret og eventuelt plukke vekk flåtten? Pyretroider, fipronil og isoxazoliner er svært miljøtoksiske. Hvis vi bruker tabletter, bør vi i hvert fall gi tydelige råd om at avføringen bør plukkes opp de første dagene etter behandling og kastes i restavfall til forbrenning. Ved bruk av topikale preparater bør ikke hundene bade de påfølgende tre dagene.

I enkelte preparater med pyretroider og isoxazoliner finnes også imidakloprid, et neonikotinoid. Sammen med fipronil er dette to substanser som tidligere ble brukt som insekticider i landbruket. Nå er disse stoffene forbudt på grunn av miljørisiko og konsekvenser for insekter. Men til hund og katt er de altså fortsatt tillatt.

Marit Jørgensen Bakke og kollega Marit Bangen kommer senere med egne artikler i Veterinærtidsskriftet om virkestoffer og forbruk.

På skjerm fra England deltok lederen for Vet Sustain, Laura Gelder-Robertson. I England har det vokst fram en større bevissthet, både blant veterinærer og publikum. Både fipronil og imidacloprid påvises i elver og sjøer i England i bekymringsfulle konsentrasjoner. Det kommer via vask av hunder, liggeplassene deres og eiernes hender, eller direkte fra hunder til miljøet. Det samme ble funnet i elver som ble undersøkt i USA.

Vet Sustain samarbeider med British Veterinary Association (BVA) og British Veterinary Nursing Association (BVNA). Vi har tidligere latt oss imponere av deres sjekkliste for mer bærekraftig praksis. En arbeidsgruppe har det siste året utarbeidet flytskjema for risikovurderinger før parasittbehandling, og forslag til hvordan praksisgrupper kan gå gjennom sine rutiner. De arrangerer også jevnlig webinarer der dette er tema - det tar tid å fase inn nye holdninger og handlinger!

Godkjenning av antiparasittmidler ble gjennomgått av miljøtoksikolog Martine Muusse fra Direktoratet for medisinske produkter (DMP), tidligere Legemiddelverket. Dagens preparater blir fortsatt miljøvurdert i henhold til regelverk som er 30 år gammelt. På den tiden var det ikke like mange kjæledyr i Europa som det er nå, og de ble heller ikke behandlet så mye som i dag. Derfor var det generelt få miljømessige bekymringer for parasittbehandling av selskapsdyr på den tiden.

Med tanke på at det per i dag i EU/EØS-området fins noe slikt som 138 millioner registrerte hunder og katter, og at mange parasittbehandles jevnlig, skal regelverket revurderes. Nå foreligger et forslag i European Medicines Agency (EMA) til nye retningslinjer for godkjenning av ektoparasittmidler. Men dette vil kun gjelde for nye legemidler. Allerede godkjente preparater krever heller ikke ny eller gjentatt godkjenning.

I dag er det, både generelt i samfunnet og blant fagfolk, en skjerpet bekymring for fremmedstoffer i miljøet og påvirkning på det biologiske mangfoldet. Men regelendring tar tid.

I diskusjonen det ble lagt opp til etter innleggene framkom det at kombipreparater kanskje brukes noe ukritisk, til dels mot parasitter som knapt forekommer her til lands. Og at det virker å være liten kunnskap og bevissthet om negative miljøeffekter av parasittmidlene her i Norge. Mange ønsker seg nye retningslinjer som også ivaretar miljøhensyn. Parasittbehandling av hund og katt vil nok bli mer diskutert i tiden som kommer.

Innleggene på møtet, både i form av opptak og PDFer er tilgjengelige på nettsiden til Veterinært bærekraftforum (https://www.vetkraft.no/temamote-pa-as-14-oktober-parasittmidler-til-kjaeledyr/)