Et nytt år – med både fremdrift og påminnelser

Godt nytt år! Overgangen til et nytt kalenderår gir ofte et naturlig pusterom – et øyeblikk der vi kan oppsummere det som er oppnådd, og rette blikket fremover. Noen ganger varer dette pusterommet kortere enn planlagt.

Rett før jul kom likevel flere viktige avklaringer. Da statsbudsjettet for 2026 ble vedtatt, ble det også klart at mentorordningen for veterinærer kan videreføres. Det er et gjennomslag Veterinærforeningen har arbeidet målrettet for over tid. Ordningen er et viktig bidrag til en tryggere start i yrket for nyutdannede veterinærer, og samtidig et uttrykk for at faglig kvalitet, veiledning og bærekraftige arbeidsforhold må ses i sammenheng.

I samme budsjett ble det også besluttet en økning i bevilgningene til veterinær beredskap. Vi fikk ikke alt vi ba om, og behovene i felt er fortsatt større enn rammene som er lagt. Likevel er dette et tydelig steg i riktig retning – særlig i en tid med stramme offentlige budsjetter. Det viser at veterinær beredskap fortsatt har politisk oppmerksomhet, og at langsiktig fagpolitisk arbeid gir resultater.

Så rakk det nye året knapt å bli én uke gammelt før vi ble minnet om at arbeidet for en bærekraftig veterinærvakt er nettopp det – et kontinuerlig arbeid. Bakgrunnen var kommunekommisjonens rapport om kommunenes fremtidige oppgaver og ansvar, der det mest oppsiktsvekkende for vår del er forslaget om å fjerne øremerkingen av midlene til veterinærvakt. Selv om kommunene fortsatt har det lovpålagte ansvaret for veterinærvakten, vil en slik endring i praksis svekke forutsigbarheten i finansieringen, med direkte konsekvenser for veterinærenes arbeidsvilkår og for beredskapen knyttet til dyrehelse, dyrevelferd, smittevern og trygg mat. Veterinærforeningen skal derfor også fremover være en tydelig stemme i dette arbeidet, og følge saken tett opp overfor politiske myndigheter.

Parallelt med de fagpolitiske diskusjonene i foreningen er det viktig å løfte frem det som handler om faglig utvikling og fordypning. Etter- og videreutdanning er avgjørende for å møte økte krav og større kompleksitet i veterinærrollen. Derfor er det gledelig å se at vi mot slutten av året fikk vi seks nye spesialister i smådyrsykdommer – kolleger som har gjennomført et langt, krevende og strukturert utdanningsløp ved siden av ordinær jobb. Det står stor respekt av innsatsen som legges ned i spesialistutdanningen, både når det gjelder faglig fordypning, dokumentasjon og utholdenhet over tid. Veterinærforeningen gratulerer!

I mars samles vi igjen til Veterinærdagene – årets viktigste møteplass for faglig påfyll, diskusjon og fellesskap. Slike arenaer er avgjørende for å styrke både fagmiljøene og profesjonen som helhet.

Jeg startet selv året med et møte med lederne for Veterinærforeningens særforeninger. Sammen diskuterte vi hvordan vi best kan jobbe videre med både faglige og fagpolitiske spørsmål, og om det er behov for organisatoriske justeringer for å gjøre foreningen enda mer slagkraftig i årene som kommer. Samtalene bekreftet både engasjementet og bredden i organisasjonen.

Det nye året byr på krevende prioriteringer – men også på muligheter. Veterinærforeningen vil fortsette å arbeide for forutsigbare rammevilkår for både faget og profesjonen, og for en tydelig veterinærfaglig stemme i samfunnsdebatten.