Psykisk helse blant pensjonerte veterinærer: en landsdekkende undersøkelse

Forskning på veterinærers helse og trivsel har økt de siste årene, men vi vet lite om hvordan veterinærer har det som pensjonister. I denne artikkelen presenteres forekomsten av angstsymptomer, depressive symptomer og selvmordstanker blant pensjonerte veterinærer i Norge, basert på data fra NORVET-studien.

Helene Seljenes Dalum

Veterinær. ph.d. Forsker. Legeforskningsinstituttet

helene.seljenes.dalum@lefo.no

Artikkelen er basert på data fra NORVET-studien, en doktorgrad avlagt i 2023 med tittelen ”Suicidal thoughts, animal euthanasia, and help-seeking among veterinarians in Norway: a nationwide and cross-sectional survey (The NORVET study)”. Doktorgraden ble avlagt ved Avdeling for atferdsmedisin, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo.

Innledning

De siste årene har interessen for veterinærers helse og trivsel økt betydelig. Hittil har forskningen særlig handlet om yrkesaktive veterinærer, spesielt de som jobber i smådyrpraksis (1,2). Flere studier viser at veterinærer har økt risiko for selvmord (3,4) og høyere forekomst av selvmordstanker (5,6), angstsymptomer og depressive symptomer (7,8). Arbeidshverdagen beskrives ofte som emosjonelt krevende, med utfordringer knyttet til jobb-hjem-balanse og frykt for klager eller kritikk fra kunder og dyreeiere (9). Vi vet imidlertid lite om hvordan overgangen til pensjonisttilværelsen påvirker veterinærers psykiske helse. Hva skjer når man ikke lenger har den krevende, men meningsfulle jobben som har preget store deler av livet?

En naturlig sammenligningsgruppe for veterinærer er leger, en yrkesgruppe som det finnes mer forskning på. Tidligere studier har vist at selvmordsraten blant norske leger øker med alderen, spesielt hos eldre, mannlige leger (3,10). En tilsvarende økning er imidlertid ikke observert blant eldre, mannlige veterinærer i Norge (3). I samme studie fra Norge var det for få eldre, kvinnelige veterinærer til å beregne selvmordsraten i ulike aldersgrupper.

Til tross for økende oppmerksomhet rundt veterinærers psykiske helse, vet vi fortsatt lite om hvordan pensjonerte veterinærer har det. I denne studien undersøkes derfor følgende spørsmål: Hva er forekomsten av angstsymptomer og depressive symptomer blant pensjonerte veterinærer sammenlignet med yrkesaktive veterinærer? Hva er forekomsten av selvmordstanker, selvmordsplaner og selvmordsforsøk blant pensjonerte veterinærer sammenlignet med yrkesaktive veterinærer?

Materiale og metoder

Dataene i denne undersøkelsen stammer fra NORVET-studien, en spørreskjemaundersøkelse som i 2020 ble sendt til alle veterinærer med autorisasjon i Norge. Svarprosenten var 75. Undersøkelsen danner grunnlaget for mitt doktorgradsarbeid (11). Datamaterialet i denne studien omfatter 198 pensjonerte veterinærer.

Det er vanskelig å finne nøyaktige tall på hvor mange pensjonerte veterinærer som finnes i Norge. Antall pensjonistmedlemmer i Veterinærforeningen var 320 per 31. desember 2020. Av disse var 78 % (n = 250) menn og 22 % (n = 70) kvinner (Kristine Fosser, Veterinærforeningen, personlig meddelelse, 13. oktober 2025). Selv om det i NORVET-materialet bare var 198 pensjonister, er kjønnsfordelingen relativt lik (78 % menn i Veterinærforeningen versus 73 % i NORVET, og for kvinner 22 % i Veterinærforeningen versus 27 % i NORVET). Mattilsynet hadde totalt registrert 126 veterinærer gått av med pensjon/sluttet med AFP i perioden 2004-2020, 19 kvinner (15 %) og 107 menn (85 %) (Avdeling for HR, Mattilsynet, personlig meddelelse, 17. oktober 2025). Mattilsynet tar forbehold om feil i registeret. Det er derfor vanskelig å beregne nøyaktig svarprosent blant pensjonistene i denne studien.

Spørsmålene som er brukt for å måle angstsymptomer, depressive symptomer og selvmordstanker, -planer og -forsøk, er beskrevet i detalj i avhandlingen (11). Alle spørsmålene som er brukt er validerte psykometriske måleinstrumenter. Skåren for angstsymptomer og depressive symptomer gikk fra 1 til 5, der verdier over 2,09 for menn og 2,19 for kvinner indikerer et nivå som kan være behandlingstrengende (12).

Analysene ble gjort i Stata^© versjon 19.5. Forskjeller i gjennomsnittsskårer mellom pensjonerte og yrkesaktive veterinærer for angstsymptomer og depressive symptomer ble testet med toutvalgs
t-test, mens forskjeller i andelen med selvmordstanker (kategorisk variabel) ble analysert med kjikvadrattest.

Resultater

Av de 198 pensjonerte veterinærene var 73 % menn (n = 142) og 27 % kvinner (n = 53), mens tre personer ikke oppga kjønn. 80 % (n=158) oppga å ha partner, og 7 % (n = 13) var enker eller enkemenn, 45 % var mellom 61 og 70 år, mens 55 % var over 70 år.

Forekomst av angstsymptomer og depressive symptomer

Gjennomsnittsskårer og andeler med symptomer på angst og depresjon som kan være behandlingstrengende, er vist i Tabell 1.

På gruppenivå hadde pensjonerte veterinærer signifikant lavere gjennomsnittlig nivå av angst-symptomer og depressive symptomer sammenlignet med yrkesaktive veterinærer (1,4 med
SD = 0,5 versus 2,1 med SD = 1,0; p < 0,001). Gjennomsnittsskårene på 1,4 og 2,1 for henholdsvis pensjonerte og yrkesaktive veterinærer er begge under grenseverdien for det som regnes som mulig behandlingstrengende.

Når man ser på kjønnene for seg hadde pensjonerte kvinnelige veterinærer signifikant høyere nivå av angstsymptomer og depressive symptomer sammenlignet med menn (kvinner 1,6 med
SD = 0,6 versus menn 1,3 med SD = 0,5; p < 0,001). Fem prosent (n = 7) av de pensjonerte mannlige veterinærene hadde skår over 2,09, som indikerer mulig behandlingstrengende symptomer, mens tilsvarende andel blant kvinnelige pensjonister var 15 % (n = 7).

Blant yrkesaktive veterinærer hadde 43 % (n = 721) av kvinnene og 24 % (n=148) av mennene en skår som indikerer mulig behandlingstrengende symptomer. Pensjonerte veterinærer av begge kjønn hadde dermed en signifikant lavere andel med mulig behandlingstrengende angstsymptomer og depressive symptomer sammenlignet med yrkesaktive veterinærer (p< 0,001 for begge kjikvadrattester).

Tabell 1. Gjennomsnittsskårer for angstsymptomer og depressive symptomer og andeler med mulig behandlingstrengende symptomer.
Angstsymptomer og depressive symptomer			Pensjonister		Yrkesaktive
	Alle pensjonister	Alle yrkesaktive	Menn	Kvinner	Menn	Kvinner
Gjennomsnittsskår (Skår fra 1-5) og standardavvik (SD)	1,4* (SD=0,5)	2,1* (SD=1,0)	1,3 (SD=0,5)	1,6 (SD=0,6)	1,7 (SD=0,8)	2,2 (SD=1,0)
Andel med mulig behandlingstrengende symptomer på angst og depresjon med skår >2,09 for menn og >2,19 for kvinner.
Andel angitt i % og antall (n)	- -	- -	5 %** (n=7)	15 %** (n=7)	24 %** (n=148)	43 %** (n=721)

* Forskjeller i gjennomsnittsskårer (”alle pensjonister” vs. ”alle yrkesaktive”) er testet med t-test, p<0.001.

** Forskjeller i andeler med skår over grenseverdi som indikerer mulig behandlingsbehov (“Menn - Pensjonister” vs. “Menn - Yrkesaktive”, og “Kvinner - Pensjonister” vs. “Kvinner - Yrkesaktive”) er testet med kjikvadrattest, p< 0,001.

Selvmordstanker, -planer og -handlinger

Frekvensfordelingen for alle spørsmål om selvmordstanker blant pensjonerte veterinærer er vist i Tabell 2.

Tretten prosent rapporterte at de det siste året hadde følt at livet ikke var verdt å leve, 7,5 % hadde ønsket at de var døde, og 5,9 % hadde tenkt på å ta sitt eget liv. Dette er signifikant lavere sammenlignet med de yrkesaktive (hos yrkesaktive var forekomsten 28 %, 20,6 % og 20,8 % på de tre første spørsmålene, kjikvadrattest ikke vist, p<0,001 for alle tre spørsmål). Ingen pensjonerte veterinærer rapporterte å ha forsøkt å ta sitt eget liv. For spørsmålet «Har du alvorlig overveiet å ta ditt eget liv?» var antall respondenter mindre enn 5, og er derfor ikke presentert.

Forskjellen i forekomst av selvmordstanker var størst blant menn. Mannlige pensjonerte veterinærer rapporterte signifikant lavere forekomst enn yrkesaktive mannlige veterinærer på spørsmål om livet er verdt å leve (pensjonerte 9,5 % versus yrkesaktive 21,6 %), om man ønsket at man var død (pensjonerte 5,1 % versus yrkesaktive 14,1 %) og om man hadde hatt tanker på å ta livet sitt (pensjonerte 5,1 % versus yrkesaktive 15,3 %) (kjikvadrattest ikke vist, alle p-verdier <0,01).

For kvinner var det ikke signifikant forskjell mellom pensjonerte og yrkesaktive på de to første spørsmålene, om livet er verdt å leve (pensjonerte 23,4 % versus yrkesaktive 29,8 %), og om man ønsket at man var død (pensjonerte 14,9 % versus yrkesaktive 22,8 %). Det var færre enn fem respondenter blant pensjonerte kvinner for spørsmål 3, og er derfor ikke presentert.

Forekomst og forskjeller knyttet til selvmordsplaner kunne ikke beregnes på grunn av lavt antall respondenter blant begge kjønn.

Tabell 2. Forekomst av selvmordstanker, -planer og -handlinger blant pensjonerte veterinærer. Ikke alle pensjonister rapporterte kjønn. Dette fører til en forskjell i totalsummen for menn+kvinner sammenlignet med “Alle pensjonister”.
Spørsmål	Alle pensjonister	Menn	Kvinner
1. Har du noen gang i løpet av det siste året følt at livet ikke er verdt å leve?	24/186 (13,0 %)^§	13/137 (9,5 %)¤	11/47 (23,4 %)
2. Har du i løpet av det siste året ønsket at du var død – for eksempel at du skulle sovne inn og aldri våkne igjen?	14/187 (7,5 %)^§	7/138 (5,1 %)¤	7/47 (14,9 %)
3. Har du noen gang i løpet av det siste året tenkt på å ta livet ditt, selv om du vet at du ikke vil gjøre det?	11/187 (5,9 %)^§	7/138 (5,1 %)¤	NA*
4. Har du noen gang i løpet av det siste året vært i den situasjonen at du alvorlig har overveiet å ta livet ditt og til og med planlagt hvordan du i så fall skulle gjøre det? (n=187)	NA*	NA*	NA*
5. Har du i løpet av det siste året forsøkt å ta ditt eget liv?	0/182	0/182	0/182

^§ Andelen som svarte “ja” på spørsmål 1, 2 og 3 er signifikant lavere enn blant yrkesaktive veterinærer, testet med kjikvadrattest, p<0.001.
¤ Andelen pensjonerte menn som svarte «ja» på spørsmål 1, 2 og 3 var signifikant lavere enn blant yrkesaktive menn, testet med kjikvadrattest, p<0.01.
*NA: Sensurert siden antall respondenter er <5.

Diskusjon

Hovedfunnet i denne studien var at pensjonerte veterinærer hadde lavere forekomst av angstsymptomer, depressive symptomer og selvmordstanker sammenlignet med yrkesaktive veterinærer.

Det er stor forskjell i kjønnsfordelingen mellom pensjonerte og yrkesaktive veterinærer. Blant pensjonistene var 73 % menn og 27 % kvinner, mens for de yrkesaktive var fordelingen nøyaktig motsatt, 73 % kvinner og 27 % menn. Dette tyder på at det sannsynligvis er en betydelig kohorteffekt som må tas i betraktning når resultatene tolkes på gruppenivå. Ved de kjønnsspesifikke analysene hadde enkelte spørsmål så få respondenter i hver svarkategori at det ikke var mulig å beregne statistiske resultater.

Kjønnsspesifikk analyse viste at pensjonerte veterinærer, av begge kjønn, hadde lavere forekomst av angstsymptomer og depressive symptomer enn yrkesaktive veterinærer. Dette samsvarer med befolkningen ellers ifølge en ny oversikt fra Folkehelseinstituttet. Den viser at når det gjelder selvrapportert psykisk helse, er det færre psykiske plager (angstsymptomer og depresjonssymptomer) blant yngre eldre (60-79 år) sammenlignet med yngre voksne (20-39 år) i den norske befolkningen (13).

Forekomsten av selvmordstanker var signifikant lavere blant mannlige pensjonister sammenlignet med yrkesaktive menn. Blant kvinner fant vi ingen signifikant forskjell på de to første spørsmålene, og på det tredje var det for få respondenter til å sammenligne. Dette tyder på at kvinnelige pensjonister rapporterte omtrent likt med tanke på selvmordstanker som yrkesaktive kvinner, mens en betydelig lavere andel mannlige pensjonister rapporterte selvmordstanker sammenlignet med yrkesaktive menn. Ingen pensjonerte veterinærer rapporterte selvmordsforsøk det siste året, noe som er i tråd med den lave forekomsten blant yrkesaktive veterinærer (0,2 %).

Forekomsten av selvmordstanker blant eldre i Norge er ikke undersøkt. Det er imidlertid viktig å merke seg at forskjellene innad i eldregrupper ofte er større enn i andre grupper for flere ulike utfall. For eksempel stiger andelen depressive symptomer, som er en risikofaktor for selvmordstanker og selvmord, blant de eldste eldre (over 80 år). Det er også funnet høyere selvmordsrater blant eldre menn (14), og blant eldre leger (3,10). Den økte risikoen for selvmord hos de eldste eldre skyldes trolig økt eksponering for kjente risikofaktorer, som sosiale og helsemessige tap og svekkelser (15). Forekomst av selvmordstanker og assosierte faktorer blant yrkesaktive veterinærer er beskrevet i en artikkel i avhandlingen (9).

Generelt har yngre eldre (60-79 år) i Norge relativt god psykisk helse og livskvalitet sammenlignet med både yngre personer, eldrebefolkningen tidligere og med eldre internasjonalt (13). Men de eldste eldre (over 80 år) har høyere skårer for blant annet psykiske plager og depresjon, og det er betydelige gruppeforskjeller og risikogrupper, som aleneboende og eldre med dårlig helse (13).

Styrker og svakheter

Flere metodologiske aspekter er viktige ved tolkningen av resultatene, og er beskrevet i detalj i avhandlingen (11). Den svært ulike kjønnsfordelingen blant pensjonerte og yrkesaktive veterinærer indikerte en mulig kohorteffekt som må tas i betraktning ved analyser på gruppenivå. I NORVET-materialet samlet vi inn informasjon om alder ved aldersintervaller på 5 år, der den høyeste alderskategorien var «over 70 år». Vi har derfor ikke mulighet til å se nærmere på de eldste eldre i våre data. En styrke ved undersøkelsen er at utvalget er landsdekkende og sannsynligvis representativt for pensjonerte veterinærer i Norge. I tillegg brukte vi validerte psykometriske instrumenter for å måle angstsymptomer, depressive symptomer og selvmordstanker (11).

Konklusjon

Pensjonerte veterinærer av begge kjønn hadde lavere forekomst av angstsymptomer og depressive symptomer enn yrkesaktive veterinærer. Blant menn rapporterte pensjonerte veterinærer signifikant mindre selvmordstanker enn yrkesaktive, mens det blant kvinner ikke var noen signifikant forskjell. Resultatene kan tyde på at pensjonerte veterinærer har bedre psykisk helse enn yrkesaktive veterinærer, men kjønnsforskjeller og mulige kohorteffekter må tas i betraktning.

Sammendrag

Denne undersøkelsen har sett på forekomsten av angstsymptomer, depressive symptomer og selvmordstanker blant pensjonerte veterinærer i forhold til yrkesaktive veterinærer. Datagrunnlaget er fra NORVET-undersøkelsen, en spørreundersøkelse som i 2020 ble sendt til alle veterinærer med autorisasjon. Pensjonerte veterinærer av begge kjønn hadde lavere forekomst av angstsymptomer, depressive symptomer og selvmordstanker enn yrkesaktive veterinærer. Når det gjaldt selvmordstanker hadde pensjonerte mannlige veterinærer lavere forekomst enn yrkesaktive menn. Det var ingen forskjell i forekomst av selvmordstanker blant pensjonerte og yrkesaktive kvinnelige veterinærer.

Summary

This study looked at the prevalence of anxiety symptoms, depressive symptoms and suicidal thoughts among retired veterinarians compared to veterinarians of working age. The data is from the NORVET survey, a questionnaire sent to all veterinarians holding an authorisation in 2020. Retired veterinarians of both sexes had a lower prevalence of anxiety symptoms, depressive symptoms and suicidal thoughts compared to veterinarians of working age. Regarding suicidal thoughts, retired male veterinarians had a lower prevalence than among working men. There was no difference in the prevalence of suicidal thoughts among retired and working female veterinarians.

Referanser

Brscic M, Contiero B, Schianchi A, Marogna C. Challenging suicide, burnout, and depression among veterinary practitioners and students: text mining and topics modelling analysis of the scientific literature. BMC Vet Res 2021;17:294.
Milner A, Witt K, LaMontagne AD, Niedhammer I. Psychosocial job stressors and suicidality: a meta-analysis and systematic review. Occup Environ Med 2018;75:245-53.
Dalum HS, Hem E, Ekeberg Ø, Reneflot A, Stene-Larsen K, Hauge LJ. Suicide rates among health-care professionals in Norway 1980-2021. J Affect Disord 2024;355:399-405.
Witte TK, Spitzer EG, Edwards N, Fowler KA, Nett RJ. Suicides and deaths of undetermined intent among veterinary professionals from 2003 through 2014. J Am Vet Med Assoc 2019;255:595-608.
Schwerdtfeger KA, Bahramsoltani M, Spangenberg L, Hallensleben N, Glaesmer H. Depression, suicidal ideation and suicide risk in German veterinarians compared with the general German population. Vet Rec 2020;186(15):e2.
Nett RJ, Witte TK, Holzbauer SM, Elchos BL, Campagnolo ER, Musgrave KJ et al. Risk factors for suicide, attitudes toward mental illness, and practice-related stressors among US veterinarians. J Am Vet Med Assoc 2015;247:945-55.
Perret JL, Best CO, Coe JB, Greer AL, Khosa DK, Jones-Bitton A. Prevalence of mental health outcomes among Canadian veterinarians. J Am Vet Med Assoc 2020;256:365-75.
Neubauer V, Dale R, Probst T, Pieh C, Janowitz K, Brühl D et al. Prevalence of mental health symptoms in Austrian veterinarians and examination of influencing factors. Sci Rep 2024;14:13274.
Dalum HS, Tyssen R, Hem E. Prevalence and individual and work-related factors associated with suicidal thoughts and behaviours among veterinarians in Norway: a cross-sectional, nationwide survey-based study (the NORVET study). BMJ Open 2022;12:e055827.
Hem E, Haldorsen T, Aasland OG, Tyssen R, Vaglum P, Ekeberg Ø. Suicide rates according to education with a particular focus on physicians in Norway 1960-2000. Psychol Med 2005;35:873-80.
Dalum HS. Suicidal thoughts, animal euthanasia, and help-seeking among veterinarians in Norway: a nationwide and cross-sectional survey (The NORVET study). Oslo 2023. PhD avh. – Universitetet i Oslo.
Isaksson Rø KE, Gude T, Aasland OG. Does a self-referral counselling program reach doctors in need of help? A comparison with the general Norwegian doctor workforce. BMC Public Health 2007;7:36.
Folkehelseinstituttet. En kartlegging av psykisk helse og livskvalitet blant eldre i Norge. Oslo 2025. https://www.fhi.no/publ/2025/en-kartlegging-av-psykisk-helse-og--livskvalitet-blant-eldre-i-norge/ (15.12.2025).
Folkehelseinstituttet. Selvmord i Norge. I: Folkehelserapporten: helsetilstanden i Norge. Oslo 2025. https://www.fhi.no/he/fr/folkehelserapporten/psykisk-helse/selvmord-i-norge/ (15.12.2025).
Grønli OK, Bramness JG, Wynn R, Høye A. Depressive symptoms in the general population: The 7th Tromsø Study. J Affect Disord Rep 2022;8:100322.