Ikke bare akuttutrykninger

Den finske veterinærtjenesten er i stor grad bygd opp rundt regelmessige besetningsbesøk og forebyggende helsearbeid. Som i Norge skal veterinæren kjenne produksjonen og de vanligste utfordringene i besetningen – ikke bare komme når en akutt sykdomssituasjon allerede har oppstått. I Finland er oppfølgingen tett knyttet til det nasjonale helse- og velferdssystemet Sikava. I Norge er forebyggende besetningsarbeid også satt i system gjennom Dyrevelferdsprogrammet for svin og Helsegris.

– Vi kjenner de vanligste problemene i besetningen og har laget en helseplan for hvilke tilstander dyrene kan behandles for. På grunnlag av de regelmessige besøkene kan produsenten ha medisiner tilgjengelig til slike på forhånd definerte behandlinger, sier Sievänen.

Det kan for eksempel gjelde enkeltdyr med beinproblemer, halebiting eller andre tilstander som veterinæren og produsenten allerede har vurdert og laget en behandlingsplan for.

Hyppigheten på besøkene varierer etter produksjonsform, besetningsstørrelse og helsestatus. Enkelte besetninger får besøk så ofte som annenhver uke, mens andre følges opp hver sjette eller tolvte uke. I puljedrevne besetninger kan veterinærbesøket gjennomføres én gang per produksjonsrunde.

– De faste besøkene er hoveddelen av arbeidet vårt. Det gjør det mulig å jobbe mer forebyggende og mindre som en ren akutttjeneste, sier hun.

Samler helsedata fra nesten hele næringa

Den systematiske oppfølgingen er knyttet til Sikava. Veterinærene registrerer observasjoner fra besetningsbesøk, helseplaner, medisinbruk, laboratorieresultater og opplysninger om blant annet salmonellakontroll. Dermed bygges det opp en historikk for hver enkelt gård.

Sikava omfatter ifølge opplysningene fra Finnpig mer enn 900 svinebesetninger og rundt 97 prosent av den finske svineproduksjonen.

– Vi kan gå tilbake flere år og se utviklingen i besetningen. Det gir oss et godt grunnlag for å vurdere både helse, velferd og hvilke tiltak som virker, sier Sievänen.

Besetningene gjennomfører også en såkalt årlig bio-check-vurdering. Den omfatter en omfattende gjennomgang av både eksternt og internt smittevern.

– Spørsmålene gjør at vi systematisk går gjennom driftsrutiner, smittebeskyttelse og management sammen med produsenten. Det blir samtidig et utgangspunkt for diskusjon om hva som bør forbedres, sier hun.

Produksjonsrådgivningen ligger i stor grad hos slakteriene, men veterinærene samarbeider tett med rådgiverne.

– Produksjon, management og helse henger så tett sammen at vi ikke kan arbeide med dem hver for seg, understreker Sievänen.

De faste besøkene er hoveddelen av arbeidet vårt.

Penicillin virker fortsatt

Finland har, i likhet med Norge og Sverige, et lavt forbruk av antibiotika i svineproduksjonen sammenliknet med store deler av Europa. Sievänen mener den gode helsestatusen og den systematiske oppfølgingen av besetningene er viktige årsaker.

– Vi har utryddet flere sykdommer og har unngått å få inn en del av sykdommene som finnes ellers i Europa. Samtidig har finske veterinærer arbeidet målrettet mot antibiotikaresistens i mange år, sier hun.

Vanlig penicillin er fortsatt blant de mest brukte antibiotikatypene i finske svinebesetninger.

– Penicillin virker fortsatt godt på mange av de infeksjonene vi behandler. Det er et godt tegn. Vi behøver i liten grad å gå over til bredere og mer avanserte antibiotika, sier Sievänen.

Hun understreker likevel at også finske produsenter har vanlige produksjonssykdommer. Beinproblemer, halebiting, diaré og problemer rundt grising og laktasjon er blant de vanligste årsakene til behandling. APP er også utbredt i deler av produksjonen. Sykdommen kan gi både dødelighet i besetningene og kassasjoner eller anmerkninger på slakteriet.

– Mange besetninger har APP, men sykdommen kan ofte holdes under kontroll med godt miljø og særlig god luftkvalitet. Ventilasjon og management er svært viktig, sier hun.

Kostbart å beholde salmonellafriheten

Finlands strenge salmonellakontroll er viktig både for folkehelsa og næringens omdømme. Men den har også en høy pris.

Dersom Salmonella påvises i en besetning, skal smitten bekjempes. Det kan innebære avliving av mange dyr, omfattende vask og desinfeksjon og en lang periode uten normal produksjon.

– Alle er stolte av den gode salmonellastatusen, men dersom en gård blir rammet, blir kostnadene svært store. Da oppstår også spørsmålet om hvem som skal betale – produsenten, forsikringsselskapet eller andre deler av systemet, sier Sievänen.

Hun påpeker at målet med salmonellabekjempelsen først og fremst er å beskytte mennesker og mattryggheten, sjøl om tiltakene også påvirker dyrehelsa.

Frykter afrikansk svinepest

Afrikansk svinepest er en annen trussel som preger beredskapsarbeidet. Finland har ikke fått påvist sykdommen hos tamgris eller villsvin. Likevel oppfattes utviklingen i nærliggende områder som bekymringsfull. Særlig villsvin i Sør-Finland og grenseområdene mot Russland blir sett på som en risiko. Finske myndigheter oppfordrer jegere til å sende inn prøver fra felte villsvin.

– Vi har vært negative så langt og håper selvfølgelig at det fortsetter. Men med smitte i nærliggende områder må vi ha et høyt smittevernnivå. Det kan være et spørsmål om tid før sykdommen nærmer seg ytterligere, sier Sievänen.

Hun mener det ikke er nok at bønder og veterinærer kjenner risikoen. Reisende, jegere og andre som ferdes mellom land, må også forstå hvor alvorlige konsekvensene kan bli.

Flere SPF-besetninger

Finland har foreløpig få SPF-besetninger sammenliknet med Norge. På tidspunktet for intervjuet hadde landet tre SPF-besetninger, og ytterligere to var under etablering. Alle var knyttet til Atria, som har tatt initiativ til å øke antallet besetninger med høy helsestatus. En av gårdene skulle fylles med dyr etter en APP-sanering.

– Atria ligger langt framme i arbeidet med SPF og ser fordelene ved å løfte helsestatusen både i formeringsbesetningene og etter hvert i flere bruksbesetninger, sier Sievänen.

Finnpigs rolle er blant annet å sikre at SPF-besetningene får inn dyr med riktig helsestatus og genetikk.

Krav om løsdrift ved nybygg

Sievänen mener Finland og de andre nordiske landene også ligger langt framme på dyrevelferd. Rutinemessig halekupering er ikke tillatt. Den nye finske dyrevelferdsloven innebærer dessuten at nye fødeavdelinger og større ombygginger må baseres på løsninger for løsdrift ved grising. Eksisterende bygninger kan fortsatt brukes i en overgangsperiode. Bruken av insemineringsbåser skal også begrenses, ifølge Sievänen.

– Rundt inseminering skal purkene etter hvert bare kunne stå fiksert i inntil åtte dager. Resten av tida skal de gå løse, sier hun.

Loven legger dessuten opp til å avvikle kirurgisk kastrering på lengre sikt. Før et fullstendig forbud trer i kraft, blir kravene til smertelindring og lokalbedøvelse skjerpet. Produsentene må gjennom opplæring, bestå en teoretisk prøve og vise veterinæren at de kan utføre bedøvelsen korrekt.

Plass er første forutsetning

Sievänen mener Norden har vist at griser kan holdes med hele haler også i forholdsvis store besetninger.

– Vi har vært blant de landene som har gått foran og vist at det er mulig. Men da må grisene ha et miljø og en velferd som gjør at de ikke begynner å bite halene av hverandre, sier hun.

Tilstrekkelig plass er etter hennes vurdering den viktigste forutsetningen.

– Skal vi lykkes med lange haler, er plass noe av det første vi må se på. I mange eldre bygg er den enkleste løsningen å redusere antallet griser i hver binge.

Hun har forståelse for at dette er økonomisk krevende, særlig i store anlegg.

– Når en stor produsent må redusere belegget, blir inntektstapet betydelig. Alternativet kan være investeringer på flere millioner euro. Men store besetninger i Finland viser samtidig at det er mulig å kombinere stor drift med god dyrevelferd. Ting må bare gjøres på en annen måte, avslutter Malla Sievänen.

Denne artikkelen har tidligere vært trykket i bladet Svin nr. 6-2026.