Fagaktuelt
Aktuelle sykdomsutbrudd og diagnoser

Nekrohemorrhagisk bakteriell en­teritt hos atlantisk laks

Liv Østevik

Pharmaq Analytiq

Kai-Inge Lie

Pharmaq Analytiq

Figur 1. Mørke blodfylte blindsekker og svakt rød baktarm. 

Figur 2. Histologisk snitt på lav forstørrelse viser tverrsnitt av blindsekk med blod og nekrotisk materiale sentralt.

Nekrohemorrhagisk bakteriell enteritt ble diagnostisert i to oppdrettslaks fra et matfiskanlegg i tidligere Finnmark fylke. Laksen ble satt ut i sjø i oktober og november 2021, og det var problemer med sykdom, dødelighet og en stor andel svimere de første ukene etter sjøsetting. I forbindelse med tidligere prøveuttak ble det påvist infeksiøs pankreas nekrose (IPN), hjerte- og skjelettmuskelbetennelse (HSMB) og vintersår. Etter årsskifte virket helsetilstanden til fisken å være bedre, men i forbindelse med oppfølgingsbesøk av fiskehelsepersonell i januar 2022 ble det funnet mørke, blodige blindsekker i 2/39 obduserte fisk (figur 1). Begge disse fiskene var svimere og kom fra samme merd.

Histologisk ble det observert diffus markert nekrohemorrhagisk enteritt i blindsekkene hos disse fiskene (figur 2). Det var nekrose av tarmepitelet, infiltrasjon av betennelsesceller i lamina propria, forkortede tarmfolder og blod, nekrotisk materiale og rikelige mengder stavbakterier i tarmlumen (figur 3). Bakterier var stedvis assosiert med overflaten av slimhinnen og eksponert lamina propria (figur 4). I én av fiskene fantes et hematom i milt og det var blødning i bukfett i den andre fisken. Det ble ikke observert bakterier i blodbanen eller i andre organer enn tarm. Det ble dessverre ikke tatt ut prøver til bakteriologisk undersøkelse, så artsidentifikasjon av bakteriene var ikke mulig basert på det innsendte materiale. 

Diagnosen nekrotiserende og hemorhagisk enteritt ble satt på bakgrunn av de histologiske funnene. Det kan likevel ikke helt sikkert utelukkes at bakterieinfeksjonen kan være sekundært til vevsskadene i tarmen, og i så tilfelle er det uklart hva som skulle være primærårsaken. Nekrose og avstøtning av tarmslimhinnen kan forekomme ved IPN, men blødning og betennelsesinfiltrasjon i tarmslimhinnen er ikke typisk for IPN. Andre forandringer karakteristiske for IPN, nekroser i lever og eksokrint pankreasvev, ble ikke observert. Affeksjon av tarm ved systemisk bakterieinfeksjon sees tidvis i diagnostikkmaterialet, men virker lite sannsynlig i dette tilfellet ettersom det ikke ble observert bakterier i andre organer eller i blodbanen i tarmslimhinnen. 

Bakteriell og nekrotisk enteritt er en uvanlig diagnose hos atlantisk laks i sjø. Ved søk i litteraturen har vi ikke funnet noen beskrivelse av lignende patologiske funn eller primær bakteriell enteritt hos oppdrettslaks. Det er uklart om dette er ett engangstilfelle og i hvilken grad tilstanden har bidratt til sykdom og dødelighet på lokaliteten, men alvorlighetsgraden av forandringene tilsier at enteritten var årsaken til de kliniske symptomene hos de affiserte fiskene.

Figur 3. Histologisk snitt på høy forstørrelse viser betennelsesceller som ekspanderer lamina propria (L), nekrose og tap av epitel i tuppen av en tarmfold (pilhoder) og bakterier (piler). Til sammenligning er det intakt tarmepitel (E) langs siden av tarmfolden og på en nærliggende tarmfold.

Figur 4. Histologisk snitt på høy forstørrelse (Giemsa-farging). Mørkeblå stavbakterier (piler) sees langs undersiden av tarmepitelet og i nekrotisk materiale i tarmlumen.