Ny innsikt om stafylokokker hos kyr
Marte Ekeland Fergestad har i sitt doktorgradsarbeid undersøkt forekomsten av antibiotikaresistens og sykdomsfremkallende faktorer hos stafylokokker fra kumelk. Funnene indikerer at det er mindre antibiotikaresistens hos gule stafylo-kokker (Staphylococcus aureus), men at denne arten har flere sykdoms-fremkallende faktorer enn mange andre stafylokokker funnet hos ku.
.jpg)
Stafylokokker kan gi sykdom både hos mennesker og en rekke dyrearter. Effektiv behandling av stafylokokkinfeksjoner er ofte avhengig av behandling med antibiotika. Studier av resistensmekanismer, overvåkning av resistente bakterier og forekomsten av antibiotikaresistens og sykdomsfremkallende faktorer hos bakteriene, er derfor viktig for å kunne gi så effektiv behandling som mulig.
Kan påvirke human helse
Jurbetennelse hos ku har en stor innvirkning på melkeproduksjonen og kvaliteten på melken, og påvirker både dyrevelferd og økonomi. Fordi flere stafylokokkarter kan gi infeksjon hos både mennesker og dyr, og mennesker inntar melk og melkeprodukter, kan stafylokokker i melk potensielt også påvirke den humane helsen. I tillegg kan den tette kontakten mellom mennesker og kyr ikke bare føre til smitte av bakterier, men også til overføring av antibiotikaresistens og sykdomsfremkallende faktorer. Dermed kan økt utbredelse av slike faktorer hos melkekyr være en trussel for behandlingen av infeksjoner hos mennesker og omvendt.
Resistens og sykdomsfremkallende faktorer
Målet med Marte Fergestads arbeid var å skape mer kunnskap om antimikrobiell resistens og sykdomsfremkallende faktorer hos stafylokokker, både ved å undersøke forekomsten av disse egenskapene hos stafylokokker fra kyr, og ved å studere samspillet mellom enzymet som gir meticillinresistens, og ulike antibiotika.
Resultatene tyder på at det er en større forekomst av sykdomsfrem-kallende faktorer hos stafylokokkarten Staphylococcus aureus, også kjent som gule stafylokokker. Det er en bakterie som kan gi sykdom både hos dyr og mennesker. Funnene indikerte også at det er en større forekomst av antibiotikaresistens hos andre stafylokokk-arter, sammenlignet med Staphylococcus aureus. Resultatene tyder også på at det er forskjeller mellom non-aureus stafylokokkartene når det gjelder forekomsten av sykdomsfremkallende faktorer.
Beskyttende enzym
Samspillet mellom enzymet penicillin binding protein 2a, som gir meticillinresistens hos stafylokokker, og ulike betalaktamantibiotika, ble også studert. Dette enzymet beskytter bakterien mot betalaktamantibiotika, slik som for eksempel penicillin. Det er dette enzymet som gjør Staphylococcus aureus til meticillin-resistente Staphylococcus aureus, også kjent som MRSA. Fergestad fant at graden av beskyttelse varierte med ulike typer betalaktamantibiotika. Hun så også at enkelte resistente celler klarte å vokse igjen selv etter eksponering for høye konsentrasjoner av betalaktamantibiotika.
Viser behov for tilpasset behandlingsregime
Funnene i doktorgraden har gitt større innsikt i antibiotikaresistens og sykdomsfremkallende faktorer hos stafylokokker hos kyr, og kan brukes som et grunnlag til videre forskning, spesielt på andre stafylokokkarter enn Staphylococcus aureus hos ku. Mange av disse stafylokokkartene har tidligere blitt ansett som én gruppe, men funnene i doktorgraden støtter opp under tanken om at disse artene er mer forskjellige enn tidligere antatt. Resultatene kan ha konsekvenser for behandlingen av stafylokokkinfeksjoner og viser behovet for å tilpasse behandlingsregimet til bakteriearten og dens antibiotikaresistens og sykdomsfremkallende faktorer.
Marte Ekeland Fergestad forsvarte sin avhandling ”Bovine Staphylococci and their Spectrum of Antimicrobial Resistance and Virulence Characteristics” fredag 24. september ved NMBU Veterinærhøgskolen, Institutt for parakliniske fag.
Hovedveileder: Yngvild Wasteson
Medveiledere: Trine L’Abée Lund, Ane Mohn Bjelland og Morten Kjos