Yrke og organisasjon

På jakt etter smittsomme plante- og dyresykdommer

Hvis veterinærene i Forsvaret ikke gjør jobben sin i forkant av Cold Response, kan øvelsen i verste fall sette kroken på døren for svineproduksjonen i landet.

Tekst:
Hege Svanes

Forsvaret

Foto:
Kristian Elden

Forsvaret

Fjerner mulig smitte: Biologisk grensebeskyttelse innebærer fjerning av jord og planterester, samt desinfisering og kontroll av kjøretøyene slik at de er helt rene og fri for smitte når de ruller inn i landet.

Foto: Kristian Elden, Forsvaret.

Når militære kjøretøy og materiell ruller inn i landet går de først gjennom en grundig biologisk grensekontroll, før de får lov til å bli med på Nato-øvelsen Cold Response.

– Hensikten er å hindre at militært utstyr, og personell, drar med seg smittsomme plante- og dyresykdommer over grensen, sier Torgrim Aune. Han er Veterinærinspektør for Forsvaret, og er til stede i Borg Havn i Fredrikstad for å se på hvordan Veterinærgruppens personell gjennomfører kontroll av polsk og spansk militært materiell som ankommer havnen.

Biologisk grensebeskyttelse innebærer fjerning av jord og planterester, samt desinfisering av kjøretøyene slik at de er helt rene og fri for smitte når de ruller inn i landet.

Svært viktig kontroll

– Afrikansk svinepest er det vi akkurat nå er ekstra på vakt overfor, sier Aune, og forklarer hvilke ringvirkninger det kan få dersom en slik sykdom får spre seg.

– Dette er en sykdom som hvis den kommer inn i nye områder kan være vanskelig å bli kvitt, spesielt i områder med villsvin. Den kan smitte over på griseproduksjon, ta livet av gris, og kan påføre land milliardkostnader i form av sanering og andre tiltak som må settes inn for å hindre videre spredning, sier Aune.

Svinepest er i stand til å ødelegge hele svineproduksjonen i et land om den får gripe om seg, og kan også føre til handelsrestriksjoner fra andre land.

Strengere kontroll på militære kjøretøy

Inspeksjon: Torgrim Aune er Veterinærinspektør for Forsvaret, og var til stede i Borg Havn for å se på hvordan veterinærgruppens personell gjennomførte kontroll av polsk og spansk militært materiell.

Foto: Kristian Elden, Forsvaret.

Veterinærene i Forsvaret vurderer risikoen for forskjellige forsendelser med tanke på smitterisiko. Ulike typer materiell gir ulik risiko for smitte.

– Vi ser på hvor og hvordan utstyr har vært brukt. Noe vurderes å ha høyere risiko enn annet, men vi kontrollerer alt som skal inn i landet, sier Aune.

Kontroll av kjøretøy er basert på regelverk og kontrollrutiner som er felles for alle Nato-landene. Militært utstyr og materiell vurderes og kontrolleres etter strengere regler enn annen tungtransport. Kun landbruksmateriell vurderes strengere. Det handler om at militære kjøretøy ofte beveger seg andre steder enn på fast dekke og asfalt. De kjører for eksempel ute i skogen og på dyrket mark, og drar med seg mer av underlaget enn ved kjøring på fast dekke.

– Militære kjøretøy har en høyere risiko for å dra med seg smittsomme sykdommer enn sivil trafikk. Vi legger nok ikke kravene like høyt som ved import av landbruksmateriell, men prøver å ligge så tett opp til dem som mulig, sier Aune.

Hensikten med tiltakene er at flytting av militært materiell ikke skal medføre økt risiko for smittefare sammenlignet med sivil aktivitet.

Nå i forbindelse med Cold Response-øvelsen er veterinærene ekstra oppmerksomme på land som skal delta på øvelsen, og har forekomst av afrikansk svinepest hjemme. De følger også med på en rekke andre sykdommer som mulig kan skape problemer hvis de kommer til Norge. Derfor er biologisk grensekontroll en veldig viktig del av logistikken i forbindelse med øvelsen.

– Alt materiellet som skal brukes i Norge skal være fritt for jord og planterester uansett hvilket land dette kommer fra, for å kunne delta på øvelse, understreker Aune.

Kontroll i to omganger

De nasjonene som sender materiell til øvelser i Norge, skal vaske og desinfisere materiell før lasting i hjemlandet. De har også veterinærer som gjennomfører kontrollene, og sender over et sertifikat til Norge, altså en beskrivelse av hva som er blitt gjort.

Så gjør Norge en mottakskontroll når utstyret ankommer. De norske veterinærene går over materialet når det losses i Norge, ser over sertifikatet fra kontrollene som ble gjort før utstyret ble lastet ombord i frakteskipet, og ser at utstyret er rengjort i henhold til gjeldende regler. Hvis avvik blir oppdaget, blir disse korrigert ved vask og desinfeksjon.

Prøver å unngå å hindre øvelsen

Veterinærene i Forsvaret har to mål når de kontrollerer: Hindre smitte og legge til rette for at fremføring av materiell skal gå så raskt så mulig.

– Det er enkelt å forhindre smitte, men vanskelig å gjøre det fort. Det handler om nøye planlegging i forkant.

Planleggingen er det Joint Logistic Support Group (NOR JLSG) som står for. De er en del av Forsvarets logistikkorganisasjon, og leder operativ logistikk og støtter utenlandske avdelinger som opererer i Norge.

– Kan ikke stå i fjæra og kontrollere

– Det er klart at øvelser som dette medfører en ganske betydelig aktivitet for oss de siste ukene før feltdelen av øvelsen starter, sier Aune, og peker på at det i øvelse Cold Response i år inngår amfibiske fartøyer, og dette gir en ekstra utfordring til veterinærene med tanke på biologisk grensekontroll.

– Når de allierte kommer med amfibisk materiell, kan vi ikke stå i fjæresteinene og sjekke materiellet når de setter styrken i land, og øvelsen er i gang.

Da gjennomfører Aune og kollegene hans det de kaller fram-skutt grensekontroll. Det betyr at en veterinæroffiser drar til landet materiellet skal sendes fra og gjennomfører mottakskontrollen der.

Da er utstyret allerede kontrollert når det kommer til Norge, og landgangsfartøyene kan slippe av kjøretøy og personell i fjæresteinene. Og øvelsen kan starte.

Cold Response 2022

Cold Response 2022 er en norsk øvelse hvor Norge har invitert Nato-allierte og partnernasjoner til å delta. Den synligste delen av øvelse Cold Response 22 blir i tidsrommet 10. mars til 10. april. Fra tidlig januar har allierte styrker kommet til Norge for å trene på å operere under vinterforhold. Per 16. februar har 27 nasjoner med totalt
30 000 soldater meldt seg på Cold Response.

Av disse utgjør:

  • 14 000 landstyrker

  • 8 000 sjøstyrker

  • 8 000 luftstyrker og stab

Det vil være rundt 220 fly og over 50 fartøy med i øvelsen. I tillegg til avdelinger fra hele Forsvaret, kommer også en rekke norske sivile etater og organisasjoner til å delta.

Kilde: Forsvaret

Kilder:

  1. Forsvaret, https://www.forsvaret.no/aktuelt-og-presse/aktuelt/pa-jakt-etter-smittsomme-plante-og-dyresykdommer, nedlastet 20. mars 2022Forsvaret, Faktaark, Cold Response 2022 (CR 22), nedlastet 20. mars 2022