Styrket dyrevelferd betyr økt veterinærinnsats

Da den nye stortingsmeldingen om dyrevelferd ble lagt frem 20. desember av landbruks- og matminister Geir Pollestad (Sp) og fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap), var det 22 år siden forrige melding kom. I denne perioden har oppmerksomheten om dyrevelferd økt kraftig i samfunnet. Det samme har kunnskapen om dyrevelferd gjort. At dyrevelferd blir en stadig viktigere oppgave for veterinærene, er derfor naturlig.

Stortingsmeldingen omfatter produksjonsdyr i sjø og på land, familiedyr, forsøksdyr og viltlevende dyr. Det er en kunnskapsbasert gjennomgang av status, utviklingstrekk og målsettinger, skriver Landbruks- og matdepartementet i sin pressemelding.

Norge skal ha dyrevelferd i verdenstoppen, fastslår stortingsmeldingen. Omkring 90 tiltak skal gjennomføres, utgreies eller tas hensyn til i større grad.

– Vi har over lengre tid sett at fiskevelferden i havbruksnæringa ikke er god nok. I denne meldingen setter vi et konkret mål om at dødeligheten må ned mot fem prosent. Allerede i dag er det oppdrettere som får til dette. Det viser at det er mulig, sa fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss.

– Det aller viktigste for å bedre dyrevelferden for gris er at reglene blir fulgt, sa landbruks- og matminister Pollestad etter at meldingen var lagt frem. Arbeid med å utvikle fremtidige driftsformer blir nå satt i gang. I dyrevelferdsmeldingen er det foreslått å forby fiksering av purker i fødebingen med en overgangstid på ti år for eksisterende driftsbygninger.

Veterinærenes rolle ble understreket av statsråd Pollestad under fremleggelsen. Han opplever at vi har dyktige veterinærer og er opptatt av å utdanne nok veterinærer i Norge.

Å sørge for god dyrevelferd er en hovedoppgave for veterinærer. En annen stor oppgave er å bekjempe smittsomme dyresykdommer og matbåren smitte. Her er veterinærer med på å løse viktige samfunnsoppgaver.

Den nye dyrevelferdsmeldingen viser at mye arbeid gjenstår for å innfri krav og forventninger som samfunnet har til dyrevelferd. Her vil den enkelte veterinær, det være seg i næring, forvaltning, forskning, undervisning og dyrevernorganisasjoner spille en avgjørende rolle, i samarbeid med andre.