Piscirickettsiose hos atlantisk laks i Nordland fylke
Histopatolog og veterinær, PhD,PatoGen AS
Histopatolog og veterinær, PatoGen AS
Histopatolog og veterinær, PhD, PatoGen AS
Biolog, MSc, PatoGen AS
Histopatolog og veterinær, PhD Dipl ECVP, PatoGen AS
Histopatolog og veterinær, PhD, PatoGen AS
Innledning
I november 2024 ble det oppdaget funn forenlig med Piscirickettsiose (Salmon Rickettsial Septicemia/Syndome (SRS)) ved histologisk undersøkelse av fisk fra fire sjølokaliteter i samme region. Ved tre av lokalitetene var økt dødelighet uten direkte mistanke om SRS i sykehistorien bakgrunn for innsendelse av prøver til PatoGen. I én fiskegruppe var det mistanke om bakteriell infeksjon bekreftet ved bakteriologisk undersøkelse, mens i en annen fiskegruppe var det økt dødelighet i forbindelse med lusebehandling, og mistanke om hjerte- og skjelettmuskelbetennelse (HSMB) og påvisning av Piscint reovirus (PRV).
Figur 1: Histologisk snitt av lever som viser nekrotiserende hepatitt med blødninger. Nærbilde av innrammet område vises i Figur 2.
Foto: PatoGen AS.
Figur 2: Histologisk snitt av lever som viser intracellulære, kokkoide bakterier (piler) i leverceller i nekrotisk lesjon.
Foto: PatoGen AS.
Figur 3: Histologisk snitt av pankreas som viser intracellulære, kokkoide bakterier (pil) i blodkar.
Foto: PatoGen ASKliniske funn
Det ble gjort ulike kliniske funn og ulike obduksjonsfunn i de affiserte fiskene, som småsår i hud, blødning i øyne, bleke gjeller og lever. Enkelte leverpreparater var beskrevet til å ha et uvanlig utseende med ulike «strukturer» eller «knuter». Det ble også sett blødninger i indre organer.
Diagnostiske undersøkelser
Ved histopatologisk undersøkelse ble det i lever sett fibrin på kapselen og omfattende betennelse og nekroser multifokalt i levervevet (Figur 1), betennelse og degenerasjon i milt og interstitielt i nyret, samt betennelse i hjertets epikard og endokard. Det ble påvist intracellulære bakterier både nær lesjonene og spredt i sirkulasjonen (Figur 2 og 3). I én fisk ble det sett et dårlig avgrenset område i stratum kompaktum i hjertet med infiltrasjon av nøytrofile granulocytter og makrofager og spredt forekomst av intracellulære bakterier.
PCR-analyser av nyrevev påviste Piscirickettsia salmonis i samtlige fisker der det ble sett histologiske forandringer forenlig med SRS, med Ct-verdier mellom 20 og 32.
Diskusjon
Sykdommen Piscirickettsiose er forårsaket av den gramnegative, fakultativt intracellulære bakterien Piscirickettsia salmonis og har vært et betydelig problem i Chile siden slutten av 80-tallet. Sykdommen ble først påvist i Europa i laks fra sjølokaliteter i Irland i 1991 (1) og regnes som en økende trussel for skotsk og irsk lakseoppdrett med påvisning i over 30 lokaliteter i Irland og UK i 2024. I Norge har det vært sporadiske sykdomsutbrudd de siste 20 årene, oftest den første høsten etter sjøsetting (2,3). Bakterien forårsaker en septikemisk tilstand, der apati, bleke gjeller, hudsår, bleke flekker og knuter i lever og blødninger i indre organer er beskrevet som typiske kliniske funn (2,3). Bakterien kan infisere verten gjennom intakt hud og gjeller (4), og eksperimentelle forsøk har vist at bakterien har evne til å infisere, og replikere i, makrofager (5). Diagnostikk av sykdommen er vanligvis en kombinasjon av klassiske histopatologiske funn og immunhistokjemi, sammen med dyrkning av bakterien på cysteinberiket blodagar og PCR (2,3).
Fiskens helse for øvrig påvirker dødeligheten ved et sykdomsutbrudd av SRS, og sykdommen har i Norge ofte vært et tilfeldig funn ved utredning av annen sykdomsproblematikk i sjø (3). Varmere sjøvann enn normalt denne høsten i Nordland fylke og et høyt lusepress gir grunn til bekymring for videre utvikling av sykdomsutbruddet. Omfattende antibiotikabruk i Chile har så langt ikke vært tilstrekkelig for å kontrollere sykdommen, dette til tross for at både norske og chilenske stammer av bakterien kan være sensitive for flere antibiotikatyper (3,6). Vaksinering, både med inaktiverte vaksiner, levende attenuerte vaksiner og autogene inaktiverte vaksiner, er tatt i bruk i Chile, med variabel effekt på mortaliteten ved sykdomsutbrudd. Selektiv avl kan være et langsiktig tiltak for å bidra til økt motstandsdyktighet mot sykdommen, men under praktiske forhold i Norge vil trolig overvåking av forekomst og skjerpet biosikkerhet være viktigste tiltak for å begrense spredning av sykdommen. Fjerning av syk og død fisk, brakklegging av anlegg og vask og desinfeksjon av brønnbåter vil være essensielt. Bakterien kan detekteres på båter og utstyr som har vært i smittede områder. Rutinemessig overvåking av sykdommen er avgjørende for kontroll av smittespredning, og spesielt fokus bør rettes mot fartøy og innretninger som flyttes mellom anlegg for avlusningsoperasjoner.
Referanser
Rodger HD, Drinan EM. Observation of a rickettsia-like organism in Atlantic salmon, Salmo salar L., in Ireland. J Fish Dis 1993;16:361–9.
Veterinærinstituttet. Piscirickettsiose. Oppdatert 16.01.2024. https://www.vetinst.no/sykdom-og-agens/piscirickettsiose (21.11.2024).
Veterinærinstituttet. Webinar om piscirickettsiose 30.mars 2023. https://www.vetinst.no/arrangementer/webinar-om-piscirickettsiose (21.11.2024).
Smith PA, Pizarro P, Ojeda P, Contreras J, Oyanedel S, Larenas J. Routes of entry of Piscirickettsia salmonis in rainbow trout Oncorhynchus mykiss. Dis Aquat Organ 1999;37:165–72.
Pérez-Stuardo D, Morales-Reyes J, Tapia S, Ahumada DE, Espinoza A, Soto-Herrera V et al. Non-lysosomal activation in macrophages of Atlantic salmon (Salmo salar) after infection with Piscirickettsia salmonis. Front Immunol 2019;10:434.
Mikalsen J, Skjærvik O, Wiik-Nielsen J, Wasmuth MA, Colquhoun DJ. Agar culture of Piscirickettsia salmonis, a serious pathogen of farmed salmonid and marine fish. FEMS Microbiol Lett 2008;278:43–7.