«Hvilken rett har vi til å holde dyr?»

Arne Johan Vetlesen har i mange år vært opptatt av dyreetikk og miljøetikk, og han er varamedlem i Rådet for dyreetikk. Han tok utgangspunkt i sin egen bok «Animal lives and why they matter» fra 2022.

Boka omhandler relasjoner mellom mennesker og dyr, også de ville, og hvordan synet på dyr skifter i samfunn og kulturer. Vetlesen beskrev hvordan dyr som kan være oss mennesker overlegne i mange evner, som i hurtighet eller styrke, kommer til kort i sammenligninger vi har benyttet for å begrunne vår forskjellsbehandling. Det kan være egenskaper som (vi tror) mennesker er alene om, som å snakke, eller som vi innehar i en langt mer avansert utgave, som å kunne planlegge.

Natur og dyr omtales som ressurser for oss, og vi bruker begreper som produksjonsdyr og kjæledyr, ut fra vår bruk av dem. Rammebetingelsene for husdyr er satt av mennesker, og de er helt prisgitt oss.

Vetlesen filosoferte rundt dyrevelferdslovens stadfestelse av at dyr har egenverdi. Egenverdi må bety at dyr ikke utelukkende er midler for oss, men også et mål i seg selv, jamfør Kant sitt berømte utsagn. I begrepet egenverdi må det ligge et krav om at dyr har nok areal til å utfolde seg, videre at dyr kan interagere med andre dyr både av samme art og kanskje et mangfold av dyr. Dyr bør kunne utfolde sine evner, kanskje vokse ut av sin totale avhengighet av oss.

Vetlesen trakk her fram katten og egne erfaringer som katteeier. Han mente at en katt som har friheten til å gå ut og inn som den vil, blir mer selvstendig, med et større repertoar og får mer personlighet enn en katt som kun holdes inne. Han snakket om lojale hunder, og spurte om vi er lojale tilbake. Vår store makt over dyrene gir oss et stort ansvar.

Åshild Roaldset startet med en kort historikk om dyrebeskyttelsen som ble grunnlagt i 1859 etter mønster fra det britiske Royal Society for the Prevention of Cruelty to Animals (RSPCA). Hun trakk linjene fra arbeid med forbud mot halekupering av hester og innføring av slaktemaske for å bedøve slaktedyr før blodtapping, og fram til i dag og artikkelserien på forskning.no der en av overskriftene var «Det er forbudt å skade husdyr unntatt når det er lovlig».

Roaldset var innom sakene som Dyrebeskyttelsen har ført til retten. Først forsøkte Dyrebeskyttelsen å stevne Landbruksdepartementet ved å hevde at burhønsforskriften var i strid med dyrevernloven, men ble avvist og måtte i stedet saksøke en eggprodusent, som naturlig nok ble frikjent siden han opererte i samsvar med forskriften. Hun viste til at burdrift fortsatt er lov, riktignok en modifisert utgave (innredete bur) som ble krav via et EU-direktiv i 2012.

For pelsdyr prøvde igjen Dyrebeskyttelsen først å saksøke Landbruksdepartementet for at forskriften var i strid med dyrevernloven, men ble igjen avvist. I stedet ble to pelsdyrbønder stevnet, og igjen frikjent siden de drev i tråd med forskriften. Pelsdyroppdrett ble forbudt i egen lov med virkning fra 2025, 30 år etter at Rådet for dyreetikk og Veterinærforeningen uttalte at burdriften burde avvikles.

Den tredje rettsaken gjaldt hundeavl og gikk til helt til Høyesterett. Etter denne dommen er det forbudt å avle cavalier king charles spaniel, mens avl av engelsk bulldogg kan fortsette på visse premisser. Mattilsynet har definert katterasen Scottish fold som forbudt etter dyrevelferdsloven.

Andre saker som Dyrebeskyttelsen har engasjert seg i, er blant annet ID-merking av katter, kyllinghybrider og fiskeoppdrett.

Åshild Roaldset viste mange og svært talende bilder og videosnutter av ulike typer problematisk dyrehold. Dette omfattet «roller doves» i USA, en type duer som har mistet evnen til å fly og i stedet ruller som en ball bortover bakken, og hvor det arrangeres konkurranser.

Innleggene ble fulgt av en paneldebatt ledet av Dan Jansen der tilhørerne fikk delta. Det var stort engasjement i salen. Serveringen må heller ikke glemmes, med kaffe og sjokolade da vi kom og deilige tapas og godt drikke etter debatten.

Tusen takk til styret for nok et interessant og bra arrangement.