Storfe

For storfeholdet lanseres som viktigste gladnyhet at Regjeringen ikke foreslår en reversering av løsdriftskravet for alt storfe, som skal tre i kraft i 2034. Fremskrittspartiet har derimot lagt fram et dokument 8-forslag, der løsdriftskravet innskrenkes til kun å gjelde nybygg. Forslaget skal opp i Stortinget 8. april, samme dag som stortingsmeldingen. Løsdriftskravet kom med forrige dyrevelferdsmelding. Det ble gjort gjeldende for nybygg og større ominnredninger fra 2004 og for alle bygg fra 2024, en frist som seinere ble forlenget med 10 år. Det er i dag ingen tvil om at løsdrift har best potensial for god dyrevelferd (3), idet dyra gis valgmuligheter og kan bevege seg rundt. To tiltak kunne imidlertid gjort mye for kuas velferd i båsfjøs i overgangsperioden: daglig opphold i luftegård og forbud mot kutrener. De fleste kyr lærer nok å unngå støt ved defekering/urinering ved å ta noen steg tilbake, slik hensikten er, men kutreneren innskrenker kuas bevegelsesrom i høyden og begrenser blant annet kuas mulighet for egen kroppspleie. Siden kutreneren henger over båsen der kua er bundet, kan hun ikke velge å holde seg unna denne stressfaktoren. Kutrener har vært forbudt i årtier i Sverige, som fortsatt har en del båsfjøs.

Det foreslås at oppstalling av kalver i enkeltbinge begrenses til to uker etter fødsel, noe som vil ivareta kalvens sosiale behov og gi mer plass til fysisk utfoldelse. Kravet foreslås innført samtidig med løsdriftskravet. En lett gjennomførbar overgangsordning kunne være å stille krav om at to og to enkeltbinger slås sammen. En annen stor velferdsutfordring er restriktiv melkefôring av kalv, en utbredt praksis som fører til sultne kalver (4). Dette har ikke Regjeringen funnet viktig nok til engang å omtale i tiltakskapitlet. For ungdyr, som i dag ofte oppstalles med høy dyretetthet i binger med fullspaltegolv, varsles det kun en utredning av areal, arealtyper og mykere liggeunderlag. I og med at forskrift om hold av storfe allerede krever et komfortabelt liggeunderlag for alt storfe, synes det underlig at gummibelegg over betongspaltene, ikke allerede er innfortolket.

Småfe

Regjeringen fokuserer på å redusere tap på utmarksbeite og vil føre en restriktiv rovdyrpolitikk. Dette gjelder også tamreindriften. Når det gjelder arealkrav, som ikke er fastsatt i forskrift om hold av småfe, foreslår meldingen å utrede hvordan «arealet og kvaliteten på areal til småfe kan økes og utvikles for å sikre dyrene naturlig bevegelse, nok hvile og ivaretakelse av viktige atferdsbehov». Jeg vil påstå at det allerede finnes tilstrekkelig biovitenskapelig kunnskap om arealbehov og innredning i relasjon til atferdsbehovene, også forskning i Norge. Man vet for eksempel at det gir en velferdsgevinst å øke arealet til 1,5 m2/søye, men ikke ytterligere til 2,25 m2, og at de foretrekker å ligge langsmed en skillevegg (se for eksempel 5, 6). Sauer som har tilgang til uteareal om vinteren, uttrykker en mer positiv sinnsstemning enn de som bare er inne (7). Det er mest den økonomiske siden av mer areal som må utredes.

Regjeringen foreslår ingen tiltak for å endre praksisen med å slå i hjel nyfødte bukkekje, slik den gjør for daggamle kyllinger.

Svin

Norsk regelverk for hold av svin er blant de strengeste i verden. Det har vært stor offentlig debatt om tilstanden i svineholdet i kjølvannet av «under cover»-filming av svært kritikkverdige forhold og ikke minst Mattilsynets landsdekkende tilsynskampanje som fant mange og til dels store avvik. Dette gjaldt spesielt for lite strø- og rotemateriale og manglende ivaretakelse av syke og skadde griser. Dette vitner ikke bare om sviktende regelverksetterlevelse, men også dårlige holdninger. Regjeringens svar på dette er «å klargjøre regelverket slik at det blir lettere å forstå og etterleve». Et klart regelverk er vel og bra, men det er neppe der hovedproblemet ligger. Det må jobbes aktivt med holdninger til dyr.

Et av regjeringens varslede tiltak er å forby fiksering av urolige purker ved fødsel, med en overgangsperiode på 10 år. Det har imidlertid vært forbudt siden 2003 å fiksere purker ved fødsel, med unntak for «spesielt urolige purker» som kan fikseres i inntil sju dager etter fødsel. At noen bryter denne bestemmelsen rutinemessig 20 år etter at den ble innført, kanskje fordi de har små fødebinger, rettferdiggjør ikke at praksisen «alminneliggjøres» og at det gis 10 år på å gjøre endringer.

Regjeringen vil utrede hvordan areal og kvaliteten på arealet kan økes og utvikles for griser. Økt plass og miljøberikelser er to forhold som vil forbedre dyrevelferden hos nær sagt alle husdyr. For slaktegriser, som er unge og svært aktive dyr, er dette spesielt viktig. Mye kunnskap finnes allerede om grisenes behov. De vil nyte godt av både økning av areal per dyr (i dag minimum 1,0 m2/gris over 110 kg) og ikke minst økt totalareal, som gir bedre plass til miljøberikelser og for fysisk lek, samtidig som det blir lettere å hvile uforstyrret. I en ny norsk studie gjort ute i besetningene fant man færre bittmerker hos slaktegrisene ved større gruppestørrelse (totalareal) og større areal per gris (tetthet) (8). Det er helst økonomiske forhold som behøves utredet. Regjeringen er forsiktig når det gjelder omtalen av utemulighet for griser, selv om dette vil stimulere til naturlig atferd i form av fri bevegelse og utforsking, og også kan redusere investeringsbehovet i bygninger. Der vil man i dialog med partene i jordbruksavtalen vurdere ordninger for å holde svin utendørs.

Slaktekylling

Det har skjedd mye positivt når det gjelder velferd hos slaktekylling de siste årene, og flere av regjeringens foreslåtte tiltak er mer eller mindre gjennomført av næringa allerede. Dette gjelder eksempelvis kravet om miljøberikelser. Det er skuffende at Regjeringen ikke slår til med en tidsfrist for utfasing av de mest hurtigvoksende kyllinghybridene. Norsk Kylling AS har lagt om hele produksjonen til Hubbard JA787, en hybrid som ikke vokser like raskt som «standardkyllingen» Ross 308. Doktorgradsarbeidet til Merete Forseth, fagsjef i Norsk Kylling, fra 2024 dokumenterte bedre fothelse og lavere dødelighet på gårdene, lavere transportdødelighet og mindre kassasjoner på slakteriet for Hubbard (9). Erfaringene viser også at en omlegging kan gå raskt. Foreldrehønene til hurtigvoksende slaktekyllinger har betydelige velferdsutfordringer i form av sultfølelse og frustrasjon. De må nemlig fôres svært restriktivt for ikke å vokse seg syke. En overgang til kyllinger som vokser saktere vil redusere dette problemet.

Det er trangt om plassen i kyllinghuset de siste dagene før slakting. Norge har i dag en øvre lovlig tetthet på 36 kg/m2, mot 44 kg/m2 i EU, mens en rapport fra EUs vitenskapskomite, EFSA, mener at denne bør senkes ned til 11 kg/m2for å ivareta dyras atferdsmessige behov (10). Stortingsmeldingen angir at rundt 40 % av kyllingene i dag holdes på lavere tettheter enn minimumskravet. Er dette fordi Norsk Kylling AS har innført 30 kg/m2 som standard? Regjeringen synes å mene at kravet til god fothelse (tråputescore) som ligger i dyrevelferdsprogrammet/forskriften, som er en forutsetning for å ha maksimal tetthet, er tilstrekkelig. Den ønsker ikke gjøre noen med plasskravet, men vil imidlertid utrede inkludering av flere velferdsindikatorer enn tråputescore.

Verpehøns

EU vedtok et forbud mot nakne bur for verpehøns fra 2012, et krav Norge var forpliktet til å implementere. Flere europeiske land har siden vedtatt nasjonale forbud også mot innredete bur (miljøbur), og utviklingen har lenge gått i retning av løsdrift. Det er bra, men på ingen måte revolusjonerende, at Regjeringen foreslår et forbud mot å installere nye miljøbur. Det er nå bare 4,5 % av produsentene som har miljøbur. Disse gis en relativt kort frist, fem år, på å fase ut burene. Regjeringen vil innføre krav om at alle dyr i verdikjeden for konsumegg skal få tilgang til miljøberikelser form av stimulerende innredning og spiselige eller manipulerbare elementer, noe de i realiteten har allerede. EFSA anbefaler en tetthetsbegrensning på fire høns/m2, mot dagens ni i Norge og 11 i EU, for å tilfredsstille fuglenes naturlig atferd (11).

Avliving av nyklekte hanekyllinger er en etisk utfordring. Landets største klekkeri har anskaffet teknologi som sorterer ut egg med hanekyllinger, slik at disse eggene kan destrueres før kyllingen blir bevisst. Regjeringen vil arbeide for et europeisk forbud mot kverning/gassing av nyklekte kyllinger.

Fisk og fiskeoppdrett

Regjeringen setter et mål om å få dødeligheten i oppdrettsnæringen ned mot 5 % for alle arter. Det er et meget ambisiøst mål, gitt at dødeligheten for laks bare i sjøfasen har ligget på over 15 % de siste årene, som dokumentert i flere årganger av fiskehelserapporten fra Veterinærinstituttet og risikorapport norsk oppdrett fra Havforskningsinstituttet. Andelen slaktet fisk som er nedklassifisert på grunn av sår, har vært rekordhøy. Spredningen i dødelighetsprosent mellom anlegg viser imidlertid at det er fullt mulig å produsere med lav dødelighet. Det er svært viktig for Norges renommé innen dyrevelferd at myndighetene tar virkningsfulle grep i vår viktigste animalieproduksjon. Ikke minst er forbruket av rensefisk vanskelig å forsvare. Kritikken gjelder også andre tiltak mot lakselus, som smertefull avlusing i varmt vann. Mer konkrete dyrevelferdstiltak forventes å komme i Havbruksmeldingen. Det er uansett ingen tvil om at bedre og mer uniform registrering av data, og deling av informasjon, er nødvendig for å kunne arbeide effektivt mot et slikt mål. Dyrevelferd handler om langt mer enn å redusere dødeligheten, og meldingen påpeker viktige utfordringer. Det henvises til Veterinærinstituttets fiskehelserapport 2024 (12) for en utfyllende omtale av dyrevelferdsmeldingen.

Dyrevelferd i fiskeriene omtales i meldingen, og det er nytt siden forrige dyrevelferdsmelding. Blant tiltakene er å fremme kunnskap om sammenhengene mellom produktkvalitet og velferd, utvikle mer skånsomme fangst- og avlivingsmetoder og fiskeredskap som er biologisk nedbrytbare. Dette er vel og bra. Men når det kommer til fritidsfiske og meldingens omtale av fang og slipp, savnes virkelig at dyrs egenverdi får praktiske konsekvenser og for en gangs skyld gis forrang. Fang og slipp er og blir en lek for sportsfiskere på fiskens bekostning. Fiskeren har det spennende og gøy, men fisken utmattes og opplever stress, frykt og smerte. Da er det ikke tilstrekkelig at den som fisker sørger for å håndtere fisken skånsomt slik at den overlever å bli satt ut igjen. Hvis fiskebestanden ikke tåler beskatning, bør tiltaket være fredning.

Sports- og familiedyr

Regjeringen foreslår obligatorisk ID-merking av hunder, som er bra. Det er imidlertid uforståelig at dette ikke også skal omfatte katter. Merking av katt fikk sin tilslutning i Stortinget allerede under behandlingen av forrige dyrevelferdsmeldingen for 22 år siden. Mattilsynet, som den gang var skeptisk, har snudd og går inn for obligatorisk merking. Under høringen i Stortingets næringskomite i februar framførte Dyrebeskyttelsen Norge mange overbevisende grunner til at et slikt påbud bør innføres, ut over det åpenbare om lettere å kunne gjenforene bortkommen katt med sin eier (13).

For hest foreslås et forbud mot oppstalling på spiltau (bås), men bare i nybygg og ved ominnredning. Det vil dermed ta flere tiår før dette er gjennomført. I mellomtiden burde det kreves avhjelpende tiltak som vesentlig utvidet tid i luftegård (i dag 2 timer). Meldingen foreslår kun å utrede krav som utvidet utetid for oppstallede hester, en minste avvenningsalder på 6 måneder, og full fysisk kontakt for hester de første to leveårene. Sosial kontakt er særs viktig for hester, og selskap med artsfrender burde være regelen gjennom hele livet. Meldingen burde her gått lenger. Andelen stallanlegg med løsdrift/gruppehold er økende, men like fullt står mange hester oppstallet enkeltvis inne og er ute alene på dagtid i en inngjerding som ofte er for liten til å tillate bevegelse i fart (14).

Regjeringen foreslår å fjerne listen over 19 arter reptiler og amfibier som er lov å holde i private hjem. Dette betyr at hold av slanger, øgler og skilpadder igjen blir forbudt, men eierne kan beholde dyra de allerede har. Innføringen av positivlisten var i sin tid meget omdiskutert, og ankepunktene som nå angis for å gjeninnføre et forbud var godt kjent den gang. Derimot vil regjeringen innføre en forskrift om hold av store eksotiske fugler. Hvorfor denne begrenses til de største burfuglene, er heller ikke helt klart. Også her savnes en henvisning til egenverdi og artsspesifikk atferd, for eksempel er prinsipp om at flyvende fugler skal kunne fly.

Forsøksdyr

Norge har et høyt forbruk av forsøksdyr, først og fremst fisk. Det var knyttet stor spenning til om Regjeringen ville gå inn for et 3R-senter i Norge, noe som våre naboland for lengst har etablert. De tre R-ene står for «Replacement» (erstatning), Reduction (reduksjon) og Refinement (forbedring), som er viktige strategier for dyrevelferdsarbeid innen forsøksdyrsdyrsektoren. Regjeringen velger her å ikke gå særlig lenger enn for 20 år siden. Den vil kun utrede et mulig 3R-senter, uten noen tidslinje for arbeidet.

Sluttord

Det er lite å utsette på meldingens faktabeskrivelse, både det som er oppnådd og dagens utfordringer. Meldingen gir slikt sett et godt fundament for diskusjoner om gradvise forbedringer i norsk dyrehold og annen bruk av dyr framover. Det savnes imidlertid en prinsipiell diskusjon rundt etiske forhold, og spesielt hvilket innhold lovbestemmelsen om dyrs egenverdi skal ha i praksis. Dette er nødvendig for å gi en tydelig retning for ønsket utvikling.

Våre politiske ledere skal se saker i sammenheng og balansere eventuelle motstridende interesser, men meldingen er overraskende lite ambisiøs når det gjelder tiltak. De få konkrete tiltakene som foreslås er ofte allerede nådd eller i ferd med å nås. For eksempel anslår Dyre-ID at rundt 95 % av valpene blir ID-merket, og Mattilsynet har i flere år jobbet med en forskrift om hundeavl. Fjerning av halsmuskulatur for å hindre krybbebiting hos hest er det vel ingen veterinærer som gjør i dag? Flere eksempler er gitt i teksten over. Mesteparten av de foreslåtte tiltakene er å utrede og vurdere og er politisk uforpliktende. Det pekes på kunnskapshull, noe som er godt nytt for forskerne, men kanskje ikke for dyra. Det naturvitenskapelige kunnskapsgrunnlaget er ikke perfekt, men på mange områder godt nok til å begynne å handle. Vi vet eksempelvis allerede at miljøberikelser og mer plass gagner dyrevelferden, og at okser ikke ønsker å ligge rett på betongen.

Dyrevelferdsmeldingen er etter mitt syn altfor lite offensiv til å kunne sikre regjeringens uttrykte mål om en «dyrevelferd i verdenstoppen» i årene framover. Regjeringsskiftet gjør imidlertid at konstellasjonen på Stortinget er annerledes enn i 2024, så det er å håpe at Stortinget prioriterer dyrevelferd og vedtar flere tydelige og forpliktende tiltak under behandlingen av meldingen i april.