Lymfocystis hos berggylt

I februar 2025 mottok Pharmaq Analytiq formalinfikserte organprøver fra fire berggylter (Labrus bergylta L.) fra et landanlegg i Vestland fylke. I sykehistorien ble det rapportert om antydning til sårutvikling og tynne fisk. Fisken (200-300 gram) kom til landanlegget fra en merd fra samme selskap i slutten av 2023 for å brukes som stamfisk. Fisken kom fra en fiskepopulasjon med tidligere påvist bakterieinfeksjon og amøbegjellesykdom. Ved mottak ble fisken behandlet med antibiotika- og brakkvann (Terramycin prolongatum, 15 promille salinitet). Fra april 2024 økte dødeligheten på fisk med sår i haleområdet, og Moritella viscosa ble isolert fra fisker med sår. I juli ble det påvist Costia, og fisken ble behandlet med formalin to ganger. Fisker med sår ble destruert, og gjenlevende fisker ble overvåket med PCR-undersøkelser av gjelle- og hudsvaber for M. viscosa gjennom vintersesongen uten noen påvisninger. Dødeligheten gjennom høst og vinter var lav, men det ble gjort påvisninger av forskjellige parasitter i tynn og svak fisk. I februar ble fisken flyttet til et annet kar for å blandes med en annen gruppe fisk for å gyte. Under flytting ble det observert 3-4 fisker (av cirka 190 berggylter) med små cyster i huden (figur 1A). En av fiskene var tynn, en hadde små cyster i hud (ellers var den fin og rund), og en hadde påbegynnende sår. Fire fisker ble avlivet, og organprøver ble sendt til histologisk undersøkelse. Det ble også sendt parallelle prøver for bakteriologisk undersøkelse, og det ble isolert Photobacterium sp. fra nyre hos to fisker.

Histopatologisk undersøkelse av huden hos én av de fire innsendte fiskene viste rikelig forekomst av forstørrede velavgrensede celler fylt med tydelige basofile inklusjoner i dermis (figur 1B-D). Det ble ikke funnet bakterier eller betennelsesceller i huden omkring. Samme type forstørrede celler ble påvist i støttevev i enkelte filamenter i gjelle fra denne fisken. De histopatologiske forandringene er forenlig med lymfocystis, en virussykdom som forårsakes av ulike Lymphocystis disease virus i genus Lymphocystisvirus (familie Iridoviridae) (1, 2). I tillegg til hudforandringer hos den ene fisken var det fokal sparsom forekomst av parasittcyster (mikrosporidia xenomer) i gjeller og skjelettmuskulatur hos to av de undersøkte fiskene, inklusive fisken med lymfocystis.

Lymfocystis er en kronisk, men sjelden dødelig, sykdom som kan redusere velferd og tilvekst og resultere i økonomiske tap. Sykdommen har en global utbredelse og er rapportert hos over 125 ulike fiskearter i sjø, brakk- og ferskvann både fra villfisk, akvariefisk og oppdrettet fisk (1, 2). Tilstanden ses imidlertid oftest hos det som betraktes som evolusjonsmessig mer utviklede arter, og lymfocystis har så langt ikke blitt påvist hos laksefisk. Fisk med lymfocystis utvikler makroskopiske knuter (0,3-2 mm eller mer i diameter) som hovedsakelig forekommer på huden, men som også i sjeldne tilfeller kan utvikle seg i indre organer. Knutene som dannes er ofte hvite, men kan også ha ulik grad av pigmentering dersom lesjonene dannes på steder rike på pigmentceller (3). Lymfocystis-viruset infiserer fibroblaster, bindevevsdannende celler som finnes blant annet i huden. Når fibroblaster er infisert av viruset stopper celledelingen, og cellene vokser seg unormalt store (hypertrofi). Histologisk ses kraftig hypertrofierte fibroblaster (lymfocyster) med basofilt cytoplasma og tydelig kjerne med nucleoler, og etter hvert dannes ofte en hyalin kapsel i periferien av cellen. I den degenerative fasen kondenserer kjerne og nukleolier, den ytre hyaline kapselen går i oppløsning, og det ses ofte fagocyterende celler rundt de degenererte cellene. Virusspredning skjer i denne fasen via lysis av lymfocystene. Det tar en uke til et år eller mer å utvikle klinisk sykdom, avhengig av fiskeart og miljø. I naturen ser det ut til at virus overføres ved eksponering av overflatesår ved direkte kontakt eller gjennom vannbåren smitte, og det er også kjent at smitte kan skje via gastrointestinaltraktus ved inntak av viruspartikler. Vertikal smitte via egg, samt smitte via levende fôr i form av rotatorier har også blitt vist (3). Lymfocystis-virus er veldig stabilt, og overvåkning av fiskepopulasjoner med eliminering av syk fisk er den eneste kjente forebyggingen. Hudforandringer kan ofte reverseres spontant, men fisk vil kunne forbli latent bærer og vil kunne utvikle klinisk sykdom i forbindelse med perioder med stress (4).