Arbeidsmarked i endring

I lengre tid har deler av smådyrsektoren slitt med et sviktende kundegrunnlag. Inflasjon og generell prisstigning har ført til økte driftskostnader for klinikkene, samtidig som dyreeiernes økonomi har blitt strammere. Dette rammer klinikkene dobbelt. For å opprettholde balansen i økonomien må de enten justere prisene eller kutte kostnader. Når prisøkning ikke lenger er et alternativ, blir kostnadskutt eneste løsning.

Mange klinikker har derfor sett seg nødt til å redusere utgiftene, og konsekvensene begynner nå for alvor å ramme veterinærene. Flere har faktisk mistet jobben som følge av kostnadskutt. Det er første gang på mange år at vi ser en slik utvikling i vår yrkesgruppe. Foreningen gjør det vi kan for å bistå enkeltmedlemmer, og jeg oppfordrer alle som står overfor oppsigelse eller tilbud om sluttavtale til å kontakte oss for å sikre sine rettigheter. Vi har også tett dialog med de tillitsvalgte for å hjelpe dem i deres rolle på berørte arbeidsplasser.

Det å miste jobben er en stor belastning, både økonomisk og mentalt. I slike situasjoner er fellesskapet i foreningen ekstra viktig. Vi må bli flinkere til å se hverandre, spesielt på de tyngste dagene. Noen ganger kan en telefonsamtale eller å invitere til en kaffepause bety mye. Vi har alle et ansvar for å støtte hverandre.

Fellesskapet og foreningens betydning har bundet veterinærer sammen i over 100 år. I slutten av mars deltok jeg på 125-årsjubileet til Trøndelag veterinærforening, behørig feiret på Britannia Hotel. I den anledning fant jeg frem en tekst fra stiftelsesmøtet til ”Nordenfjeldske Veterinærforening” i Norsk veterinærtidsskrift, skrevet av foreningens første leder, dyrlege A. Østby:

”... at de [nordenfjeldske dyrlæger] ved at danne en sådan forening havde et organ, gjennem hvilke udtalelser fra dem kunde komme til offentlighedens kundskab; kort sagt varetage standens interesser udad, fremme den faglige udvikling og udvikle det kollegiale sammenhold; hvorfor ikke også tilføie, at en festlig sammenkomst mellem kolleger hørte med og vilde være en behagelig afvexling i det daglige stræv.”

Det dyrlege Østby uttrykte for 125 år siden, gjelder fortsatt i dag. Behovet for kunnskapsdeling, faglig utvikling og kollegialt samhold går aldri ut på dato, men må pleies for å forbli relevant i et samfunn i stadig endring. Dette ble tydelig demonstrert under årets Veterinærdager i mars, hvor beredskap var et sentralt tema. Endringer i samfunnet kan komme raskt, og veterinærer må være forberedt. Mange gode innlegg og diskusjoner bidro til kunnskapsdeling og faglig utvikling. Takk til alle som deltok!

Det er tydelig for meg at vi trenger foreningen like mye i 2025 som da de nordenfjeldske dyrlegene stiftet sin lokalforening tidlig på 1900-tallet. Samholdet er spesielt viktig nå, når både samfunnet og arbeidsmarkedet er i endring.