Prevalens og risikofaktorer for forfangenhet hos nordlandshest/lyngshest
Primærpublikasjonen som er publisert i Acta Veterinaria Scandinavica i 2023 (se faktaramme) beskriver en studie utført ved Veterinærhøgskolen NMBU som viser høy prevalens av forfangenhet i den norske hesterasen nordlandshest/lyngshest. Kan kunnskap om risikofaktorer samt eierinformasjon bidra til å redusere forekomsten?
Veterinær, Forus Hesteklinikk
Førsteamanuensis, Seksjon for hestesykdommer, Veterinærhøgskolen NMBU
Førsteamanuensis, Seksjon for ambulatorisk klinikk og besetningsmedisin, Veterinærhøgskolen NMBU
Referanse til primærpublikasjon:
Lykkjen S, Stenbakk LK, Holmøy, I.H. Prevalence and risk factors for laminitis within the Norwegian pony breed Nordlandshest/Lyngshest. Acta Vet Scand 2023;65:22
https://doi.org/10.1186/s13028-023-00687-w
Bakgrunn
Forfangenhet er et klinisk syndrom som medfører store smerter og strukturelle endringer i hestens høver, og har dermed stor innvirkning på hestevelferden (1,2). Tilstanden anses å være et resultat av tre hovedkategorier av sykdom; endokrin sykdom med insulindysregulering, sepsis og systemiske betennelsestilstander og som følge av alvorlig langvarig halthet og unormal vektbæring. Ponnier er hyppig affiserte, og observasjoner tyder på at forfangenhet også er vanlig hos norske hesteraser. Formålet med denne studien var å estimere prevalens og risikofaktorer for forfangenhet hos den norske ponnirasen nordlandshest/lyngshest.
Resultater
Studien var en tverrsnittsstudie basert på et spørreskjema som ble sendt til medlemmer av raseorganisasjonen for nordlandshest/lyngshest. Spørsmålene inkluderte generelle demografiske data som fylke, alder og kjønn. For den 3-årige studieperioden (2017–2019) inkluderte spørsmålene periodekarakteristikker av oppstalling, mosjon, rutiner for hovstell og hovslaging, fôring, beite, hold, regionale fettdepoter, tilfeller av forfangenhet og andre sykdommer.
Vi fikk svar for 504 hester, av disse var 464 svarskjemaer gyldige og ble inkludert i analysene. Studiepopulasjonen besto av 71 hingster, 156 vallaker og 237 hopper, med alder mellom 1 og 40 år (median og interkvartilområde: 12 (6–18) år). Den estimerte 3-års periodeprevalensen for forfangenhet var 8,4 % (95 % konfidensintervall (KI95): 6,0–11,3 %), mens livstidsprevalensen var 12,5 % (KI95: 9,6–15,9 %).
Multivariable logistiske regresjonsanalyser identifiserte alder, kjønn og fettdepoter som signifikant (P < 0,05) assosiert med 3-årsperiodeutfallet for forfangenhet.
Kjønn
Studie viser at forfangenhet er et velferdsproblem hos nordlandshest/lyngshest.
Foto: Emma Jensen
Selv om det ikke ble identifisert noen hopper med forfangenhet relatert til føllingskomplikasjoner som tilbakeholdt placenta eller metritt i denne studien, hadde hopper signifikant høyere periode- og livstidsprevalens for forfangenhet enn hanndyra. Dette er i tråd med tidligere studier som har vist at hopper har høyere risiko for både endokrine sykdommer og forfangenhet (3-5). Hopper hadde mer enn dobbelt så stor odds ratio (OR = 2,44, KI95= 1,17–5,12) for forfangenhet sammenlignet med hingster og vallaker.
Alder
Økt risiko for forfangenhet hos eldre hester kan forklares av lengre tids eksponering for risikofaktorene samt assosiasjonen mellom forfangenhet og endokrine sykdommer (6,7). I denne studien hadde hester som var 10 år eller eldre signifikant høyere prevalens enn yngre hester, men forfangenhetsrisikoen var også litt lavere hos hester eldre enn 20 år. Det ble ikke undersøkt videre hvorfor, men det kan forklares med at kronisk forfangne hester avlives tidligere eller at eierne lærte å håndtere risikofaktorene for forfangenhet. Livstidsprevalensen for forfangenhet var 3,2 % for hester som var 9 år eller yngre, mens den var 17,3–20,5 % hos eldre hester. Hester som var eldre enn 9 år hadde 2,70-3,37 høyere OR for forfangenhet sammenlignet med yngre hester ((OR10–14 år= 3,37 KI95: 1,19–9,50, OR15-19 år=3,06 KI95: 1,04–9,05 og OR>20 år= 2,70 KI95: 0,90–8,02).
Fettdepoter og endokrin sykdom
Fettdepoter ble rapportert hos 22,6 % av hestene. Disse hadde forøket OR = 2,35 (KI95= 1,15–4,82) for forfangenhet sammenlignet med hester uten fettdepoter. Ponnier med endokrin sykdom hadde høy periodeprevalens av forfangenhet, henholdsvis 66,7 % og 33,3 % for ekvint metabolsk syndrom (EMS) og hypofysær pars intermedia-dysfunksjon (PPID), men siden kun 5 kasus ble identifisert, ble endokrin sykdom ikke inkludert som en risikofaktor.
EMS er en kjent risikofaktor for hormonelt betinget forfangenhet, med insulindysregulering som den viktigste årsaken til lidelsen (8). I Norge er det mindre vanlig å teste ponnier for insulindysregulering, og prevalensen av EMS blant overvektige ponnier er derfor ikke kjent. De identifiserte risikofaktorer for forfangenhet hos nordlandshest/lyngshest tilsvarer kjente risiko-faktorer for både forfangenhet og endokrin sykdom hos britiske ponnier (3,6,9). Følgelig er det sannsynlig at faktisk prevalens av EMS i vår studiepopulasjon er langt høyere enn oppgitt, og muligens helt oppimot populasjonens forekomst av fettdepoter. Siden studien ikke identifiserte forfangenhetskasus relatert til systemisk sykdom eller alvorlig halthet og unormal vektbæring, er det rimelig å tenke seg at EMS med insulindysregulering var hovedårsaken til forfangenhet i denne populasjonen. Funnet understreker behovet for bedre diagnostisering og overvåkning av EMS for å hjelpe til å identifisere ponnier med risikofaktorer.
Konklusjon
Studien viser at forfangenhet er vanlig forkommende og et betydelig velferdsproblem hos den norske ponnirasen nordlandshest/lyngshest. De identifiserte risikofaktorene alder, kjønn og regionale fettdepoter fremhever behovet for økt diagnostikk og overvåkning av EMS og insulin-dysregulering innen rasen. Det er viktig at eiere informeres og gjøres oppmerksomme på strategier for å redusere risikoen for å utvikle forfangenhet.
Referanser
(For fullstendig referanseliste, se originalartikkel.)
Baxter GM. Laminitis. I: Baxter GM, ed. Adams and Stashak’s lameness in horses. 7th ed. Hoboken: John Wiley, 2020:490–511.
Patterson-Kane JC, Karikoski NP, McGowan CM. Paradigm shifts in understanding equine laminitis. Vet J 2018;231:33–40.
Carslake HB, Pinchbeck GL, McGowan CM. Equine metabolic syndrome in UK native ponies and cobs is highly prevalent with modifiable risk factors. Equine Vet J 2021;53:923–34.
Treiber KH, Kronfeld DS, Hess TM, Byrd BM, Splan RK, Staniar WB. Evaluation of genetic and metabolic predispositions and nutritional risk factors for pasture-associated laminitis in ponies. J Am Vet Med Assoc 2006;228:1538–45.
Menzies-Gow NJ, Katz LM, Barker KJ, Elliott J, De Brauwere MN, Jarvis N, et al. Epidemiological study of pasture-associated laminitis and concurrent risk factors in the South of England. Vet Rec 2010;167:690–4.
Karikoski NP, Horn I, McGowan TW, McGowan CM. The prevalence of endocrinopathic laminitis among horses presented for laminitis at a first-opinion/referral equine hospital. Domest Anim Endocrinol 2011;41:111–7.
Durham AE, Frank N, McGowan CM, Menzies-Gow NJ, Roelfsema E, Vervuert I et al. ECEIM consensus statement on equine metabolic syndrome. J Vet Intern Med 2019;33:335–49.
Knowles EJ, Elliott J, Harris PA, Chang YM, Menzies-Gow NJ. Predictors of laminitis development in a cohort of nonlaminitic ponies. Equine Vet J 2023;55:12–23.