Hoppen ville ikkje ta sitt føll

En dag ringte gjeteren for et hoppefølge i Heimdalen og fortalte at en tre års hoppe hadde føllet om natten. Hun ville imidlertid ikkje vite noe av føllet. Så fort føllet kom i nærheten av moren, slo hun føllet med bakbena, slik at der gjorde rundkast i einerbuskene. Gjeteren prøvde å holde moren, men den var helt vill, og det måtte oppgis.

To dager senere var eg hentet til et annet tilfelle. Eg så da også på det morløse føllet som nå var temmelig bustet og smalt. Men det hadde livsgnisten. Det som var merkelig og virket slik at eg husker dette tilfellet som det var i går, var følgende. En 21 år gammel 1. premie hoppe frå Eidsvoll hadda tatt under seg stakkaren, for den hadde ikkje føll sjølv, og passet på det som en smed. Hoppen var forøvrig den ledende i flokken og gikk med bjella. Eg kjente på juret hennes, det var slakt som en tørkefille. Imidlertid var det kommet litt blank væske i juret, og føllet arbeidet jevnt og trutt med å massere og suge juret.

En uke senere var eg også på sykebesøk i same hoppefølge. Føllet så i grunnen friskt ut, men enda magrere og bustet. Eg undersøkte juret, og jammen var det nå kommet kvit mjølk i juret, og det kjentes varmt og frodig. Gammlehoppa hadde blomstret opp og så ut som den var fleire år yngre. Det som eg nå måtte gjøre, da vi skjønte at føllet hadde funnet en ny mor og at denne aksepterte føllet og tok seg av det, var å kontakte eieren av adoptivmoren. Denne ga tillatelse til at den fikk beholde føllet. Høsten kom, føllet levde i beste velgående, og hadde kommet seg. Det var blitt et sunt føll i bra form og hold.

Jon Amrud
Veterinær