Munn og klauvsjuke er påvist i Europa

I 2025 er det påvist munn- og klauvsjuke hos storfe i Slovakia og Ungarn og hos vannbøfler i Tyskland. Siste kjente tilfelle i Norge var i 1952. Sykdommen er svært smittsom og rammer klauvdyr som sau, geit, storfe, svin og tamme og ville hjortedyr, skriver Mattilsynet på sin hjemmeside.

Symptomene er blærer og sår i munnen, i klauvområdet og på jur og spener. Dyrene får symptomer som nedsatt allmenntilstand, økt spyttsekresjon og halthet. Dødeligheten er vanligvis lav, men smitten spres svært lett, også via luft.

Myndighetene i Ungarn, Slovakia og Tyskland har innført tiltak for å begrense spredningen av sykdommen. Det er også innført tiltak i deler av Østerrike, siden det ene utbruddet i Ungarn er nær grensen mot Østerrike. Alle dyr i anlegg med påvist smitte vil bli avlivet. Det er opprettet restriksjonssoner rundt dyrehold med påvist smitte. I restriksjonssonene er det innført en rekke forbud, inkludert jaktforbud.

Oppdatert informasjon om MKS i Europa, informasjon om tiltak og restriksjonssoner finnes på Europakommisjonens nettsider: Foot-and-mouth disease - European Commission (food.ec.europa.eu)

Munn- og klauvsjuke i Europa krever årvåkenhet i Norge. Det er budskapet fra sjefveterinær Ole-Herman Tronerud i Mattilsynet og svinehelseansvarlig ved Veterinærinstituttet, Carl Andreas Grøntvedt, i en nyhetssak på Veterinærinstituttets nyhetsside.

– Vi kan ikke hvile på laurbærene selv om vi ikke har hatt sykdommen her til lands siden 1952, sier Tronerud. Alle land i Europa har lenge vært fri for sykdommen, men den forekommer stadig i andre deler av verden.

– Det er alarmerende at de nye tilfellende av munn- og klauvsjuke er påvist i land langt unna der smitten er kjent å eksistere. Sykdommen er veldig utbredt globalt og nå spres den til land som har hatt fristatus for den på grunn av omfattende bekjempelsestiltak og aktiv forebygging, forteller Grøntvedt.

Mattilsynet og Veterinærforeningen ber veterinærstudenter som studerer ute, eller har praksis i utlandet, om å sette seg inn i reglene for smitteforebygging. Dyr i mange andre land har en annen smittestatus enn norske dyr. For å hindre introduksjon av smitte til norske husdyrhold, finnes det flere regler om smitteforebygging.

Kilder: Mattilsynets nettside 31. mars. 2025, Veterinærinstituttets hjemmeside 28. mars 2025 og Veterinærforeningens hjemmeside 26. mars 2025.

Høypatogen fugleinfluensa er konstatert hos sau

Britiske veterinærmyndigheter meldte 24. mars om høypatogent fugleinfluensavirus H5N1 på en sau i Storbritannia. Dette er første gang høypatogen fugleinfluensa er påvist hos sau, og det er den første påvisningen hos drøvtyggere i Europa.

Funnet ble gjort hos en sau med jurbetennelse som trolig ble smittet i forbindelse med et utbrudd hos fugl i fangenskap. Viruset ble påvist i melken. Det har siden våren 2024 pågått et utbrudd av høypatogen fugleinfluensa hos melkekyr i USA, men disse dyrene har vært smittet med en annen variant av viruset enn de som sirkulerer i Europa.

– Utviklingen vi har sett de siste årene gjør at vi må være mer årvåkne for smitte til pattedyr, inkludert drøvtyggere. Bortsett fra sauen som nå har fått påvist viruset i Storbritannia, er det ikke påvist smitte til andre drøvtyggere i Europa, sier virolog og seniorforsker ved Veterinærinstituttet Ragnhild Tønnessen.

Kilde: Veterinærinstituttets hjemmeside, 25. mars 2025