Leder

Innføring av metanreduserende fôrvarer krever innsats

Steinar Tessem

Redaktør i Norsk veterinærtidsskrift

Å ta i bruk metanhemmere er en nyskapning som utløser mange spørsmål fra ulike hold. Takk til skribentene som i denne utgaven har skrevet en grundig artikkel om temaet. Den vil være til stor nytte når veterinærer møter bønder og andre som har behov for informasjon om saken.

Innføring av en innovasjon av denne typen krever en formidabel kommunikasjonsinnsats fra mange. Her kan veterinærene spille en viktig rolle, sammen med andre fagmiljøer.

Målet er at alle mjølkekyr skal ha metanreduserende fôrvare, som reduserer metanproduksjonen i formagen på drøvtyggere, i minst 80 dager i året fra 2027. Dette var partene enige om under jordbruksforhandlingen våren 2025. Saken ble mye omtalt og diskutert før sommeren. Veterinærene i Seljord fortjener ros for å si tydelig ifra.#Veterinærer i media

Beslutningen om å ta i bruk metanhemmere er et resultat av Parisavtalen, signert av Norge i 2015. Den skal bidra til at verdens land begrenser klimaendringene. Det er en juridisk forpliktende avtale som alle sektorer i Norge må forholde seg til. Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag inngikk i 2019 en avtale med staten der målet er å kutte mellom fire og seks millioner tonn karbondioksid, CO₂. Landbrukets klimaplan 2021-2030 beskriver hvordan reduksjonen skal skje. «Klimavennlig fôring» er et av punktene. Målet er at dette skal sørge for å redusere klimagassutslippene med 815 000 tonn CO₂-oljeekvivalenter av de totalt 4-6 millioner tonnene som skal reduseres fra landbruket. Metanreduserende fôrvarer skal stå for 85 prosent av de 815 000 tonnene.

Utfordringen nå er ifølge Kim Viggo Weiby, en av artikkelforfatterne, todelt. Det ene er å få på plass den praktiske gjennomføringen med å ta i bruk fôrvarene. Når det gjelder den økonomiske siden av en innføring, er det en sak som faglagene i Norsk Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag må håndtere.

Veterinæren i produksjonsdyrpraksis er i mange tilfeller den fagpersonen som bonden møter oftest. Derfor er det viktig å sette seg godt inn i saken og bruke det som finnes av kunnskap og dokumentasjon. Det er forståelig at både veterinærer og bønder kan være skeptiske til en innovasjon som metanhemmere er. Derfor er det viktig å stille spørsmål og være kritisk. Send gjerne innlegg om dette til tidsskriftet.

Artikkelforfatterne ber også veterinærene om å ta opp ubesvarte spørsmål og bekymringer. De mener det er den beste måten å få en konstruktiv debatt på. Det vil samtidig bidra til å styrke bøndenes mulighet til å nå målene i landbrukets klimaavtale.

Nyskapninger krever informasjon, samarbeid mellom mange og tilpasning. Og de tar tid. Innføring av metanreduserende fôrvarer vil derfor kreve innsats fra mange.