Nytt fra Helsetjenestene
Oppsøk fakta om metanreduserende fôrvarer
TINE SA
Metangass fra drøvtyggere utgjør over halvparten av jordbrukets samlede klimagassutslipp i Norge. Gjennom landbrukets klimaavtale har næringa forplikta seg til utslippskutt. Bruk av godkjente metanreduserende fôrmidler er et effektivt og trygt tiltak som er avgjørende for å oppnå dette. Vi oppfordrer deg som er veterinær i produksjonsdyrpraksis til å oppdatere deg på tilgjengelig kvalitetssikra informasjon om temaet slik at du har et godt utgangspunkt for dialog med bønder og kollegaer. Start gjerne på www.metanhub.no
Distribusjon av speneprøveesker med TINE tankbil
TINE SA, Mastittlaboratoriet i Molde
Speneprøveesker brukes til innsending av mastittprøver og drektighetstest (PAG analyse).
Foto: Liv Sølverød
Fra juni 2025 har vi etablert en ordning med distribusjon av prøveesker som omfatter hele landet. Ordningen innledes med at det blir lagt ut 2 hvite prøveesker i alle melkerom. Deretter vil tankbilsjåføren legge igjen nye esker når det leveres prøver.
TINE håper denne tilrettelegginga vil bidra til økt oppslutning om norske anbefalinger for prøvetaking ved alle mastittbehandlinger og av celletallskyr før avsining.
Prøveesker kan også fortsatt bestilles fra TINE Medlemssenter: medlem.tine.no
Ta kontakt med mastittlab.molde@tine.no om du har spørsmål.
Smittepresset fra beiteparasitter hos storfe kan vurderes gjennom antistofftesting
Veterinær, Animalia
Kontroll av infeksjoner forårsaket av beiteparasitter hos storfe er viktig for å ivareta dyrehelse, dyrevelferd og produksjon. Beitetiltak som reduserer smittepresset bør benyttes i størst mulig grad. Bærekraftig bruk av parasittmidler innebærer at behandling begrenses til der det er et reelt behov, for å hindre utvikling av resistens. En forutsetning for god håndtering av beiteparasitter er bruk av diagnostiske verktøy som kartlegger smittepresset i den enkelte besetning.
Ved TINE Mastittlaboratoriet i Molde kan man måle nivået av antistoffer mot løpeormen Ostertagia ostertagi og den store leverikten Fasciola hepatica. I melkekubesetninger kan man få en pekepinn på smittepresset på besetningsnivå ved å analysere tankmelk. Fra individuelle dyr kan man prøveta blod eller melk. Testresultatene kan brukes til å vurdere behovet for tiltak for å kontrollere beiteparasitter i besetningen.
Hva slags informasjon kan man få gjennom prøvetakingen?
ELISA-test: Hver «brønn» i testplaten inneholder én prøve. Under analysen utvikles farge som følge av en kjemisk reaksjon. Fargeintensiteten som oppstår i hver brønn reflekterer mengden antistoffer i prøven. Jo sterkere farge, desto høyere antistoffnivå. Fargeintensiteten måles og resultatet uttrykkes som «Optical Density Ratio» (ODR)
Foto: Anniken Jerre
Prøvesvaret fra en ELISA-test for løpeorm eller store leverikter kan gi en indikasjon på dyrenes eksponering for disse parasittene gjennom den foregående beitesesongen. Antistoffnivåer reflekterer altså eksponering over tid, ikke nødvendigvis at dyret eller besetningen har en aktiv infeksjon.
Hva er hensikten med prøvetaking?
Kartlegging av smittepress – Dersom det er mistanke om at infeksjon med store leverikter eller løpeorm forårsaker sjukdom eller produksjonstap i besetningen.
Overvåking – Gjentatte tankmelkprøver, framfor alt årlige prøver, kan brukes for å vurdere eksponering for parasitten fra år til år. Man kan dermed evaluere effekten av forskjellige tiltak i besetningen, for eksempel beiterotasjon. Klimatiske forhold har også stor effekt på smittepresset i besetningen og vil påvirke prøveresultatet fra år til år.
Målrettet behandling med parasittmidler – En vurdering av smittepresset i besetningen kan bidra til at parasittmidler brukes målrettet og kun i besetninger der det faktisk er behov. Dette kan være aktuelt for behandling av førsteårsbeitende storfe der det påvises et høyt smittepress i foregående sesonger og det er begrensede muligheter for beitetiltak.
Hvordan ta prøver?
Fra individuelle dyr kan det tas prøver av blod eller melk. Blodprøver tas av veterinær, mens produsenter kan ta prøver av melk i et vanlig speneprøverør. Tankmelkprøver bør tas når alle dyrene som kan levere melk til konsum har bidratt til tanken. Prøvene kan sendes med tankbilen til TINE Mastittlaboratoriet i Molde. Rekvisisjonsskjema finner man på TINEs nettsider.
Når skal man prøveta?
Prøver bør tas i overkant av en måneds tid (helst 6 uker) etter innsett. Årlige prøver bør tas til omtrent samme tid hvert år, helst innenfor samme måned, for å sikre best mulig grunnlag for å sammenligne smittepresset mellom beitesesonger.
Løpeorm: Prøver bør tas i oktober/november avhengig av når dyrene settes inn fra beitet
Store leverikter: Prøver tas helst mellom november og januar.
Hvordan tolke prøvesvaret?
Resultatene fra ELISA-testene blir angitt som en Optical Density Ratio (ODR). Det er viktig å være klar over at infeksjoner med beiteparasitter kan påvirke dyr og besetninger ulikt. Prøveresultater må derfor alltid tolkes i sammenheng med beitebruk og relevante produksjonsdata for å vurdere behovet for tiltak i den enkelte besetning.
Tolkning av tankmelkprøver
Prøveresultatet i ODR i en tankmelkprøve kategoriseres som lavt, moderat eller høyt. Tabeller er utformet for de ulike parasittene for videre tolkning av prøveresultatet. Dette inkluderer sannsynlighet for produksjonstap på grunn av infeksjon og behov for tiltak eller videre kartlegging av smittepresset i besetningen.
Tankmelktesten gir et anslag på det gjennomsnittlige smittepresset i besetningen. Det er imidlertid viktig å være klar over at det alltid vil forekomme betydelig individuell variasjon i antistoffnivåer mellom dyr i samme besetning. Dette innebærer at en lav ODR-verdi i tankmelk ikke utelukker at enkelte dyr har høyt antistoffnivå, og omvendt. Variasjonen skyldes faktorer som ulik eksponering for parasitten, samt dyrenes alder og immunstatus etter tidligere smitte med parasitten.
Hva bør man tenke på når man evaluerer tankmelkprøver?
De forskjellige dyrene bidrar ulikt til tanken. Det er forskjell i melkemengde og antistoffnivået til de ulike dyrene som bidrar til tanken.
Kun kyr i laktasjon bidrar til resultatet av tankmelkprøven. Hvis beitehåndteringen for kviger er vesentlig annerledes enn for melkekyr, vil prøveresultatet ikke nødvendigvis gi et representativt bilde av smittepresset hos kvigene.
Beitebruk i de ulike dyregruppene – I besetninger som deler opp dyregruppen og utsetter de for forskjellig beitebruk (for eksempel innmarksbeite/fjellbeite) kan resultatet av tankmelktesten være misvisende for å vurdere hele besetningen.
Individprøver
Individprøver kan brukes i stedet for tankmelkprøver for å vurdere smittepresset i besetningen. Gjennomsnittsverdier fra individprøver tatt fra representative dyregrupper kan benyttes for å vurdere smittepresset i de ulike gruppene, for eksempel:
Individprøver av 10 førsteårsbeitende storfe
Individprøver fra 10 førstelaktasjonskyr og 10 kyr i høyere laktasjon
Individprøver fra for eksempel 10 kyr fra forskjellige beiter vil kunne tillate en vurdering av smittepresset fra hvert beite.
Individuell prøvetaking for store leverikter kan gi en indikasjon om behov for behandling hos det enkelte dyret. Derimot egner ikke individuelle prøver seg for å vurdere behandlingsbehov i enkeltdyr etter testing for løpeorm.
Kan man bruke antistofftester for å evaluere bruken av parasittmidler?
Nei. Selv om dyrene har kvittet seg med infeksjonen kan antistoffer vedvare og gi prøvesvar som tyder på at dyret har mye smitte. Antistoffer for løpeorm og store leverikter kan vedvare i forholdsvis 4 og 8 måneder etter behandling. ELISA-tester kan derfor ikke brukes for å vurdere effekt av nylig bruk av parasittmidler.