Aktuelle sykdomsutbrudd og diagnoser
Veterinærinstituttet
Pharmaq Analytiq
Pasteurellose og pankreassykdom (PD) hos atlantisk laks
Veterinærpatologer, Pharmaq Analytiq
Figur 1. Laks, hoderegion. Multifokale hvite områder i gjeller (G). Sårforandringer rundt brystfinne (F) med blodtilblandet væske.
I mars 2025 mottok Pharmaq Analytiq formalinfikserte organer, samt hjerte- og nyreprøver i RNAlater, fra én laks (Salmo Salar L.) fra et oppdrettsanlegg i sjø i Vestland fylke.
Anlegget hadde fra før påvist vintersår med Moritella viscosa og Tenacibaculum sp. Det var i tillegg nylig mistanke om pankreassykdom (PD), og den innsendte fisken ble funnet under uttak av verifiseringsprøver til Veterinærinstituttet. Fisken var en svimer med blodig sårbyll i brystfinne. Det var mørkt, nekrotisk muskelvev og mørkt puss inne i sårbyllen. I gjellene fantes multifokale hvite områder med hvitt puss (figur 1). Andre obduksjonsfunn var væske i hjertesekk og bukhule, blek lever og svullen milt.
Histopatologisk undersøkelse viste rikelig ansamling av tynne stavbakterier i gjeller, underhud og skjelettmuskulatur, og det ble påvist tilsvarende stavbakterier og forøket antall betennelsesceller i blodkar i nyre og milt (figur 2a-d). Assosiert med bakterieansamlingene i gjeller og hud/underhud var det fibrinopurulent betennelse og blødning. I gjellene var det i tillegg epitelhyperplasi og sammenvoksing av lameller, samt moderat forekomst av subakutte til kroniske lamellære karskader. Det var tilnærmet fullstendig tap av eksokrint pankreasvev i fettvevet mellom pylorusblindsekkene (figur 3a). I hjerte var det enkeltcellenekroser i myokard, samt mild til moderat betennelse (endomyokarditt) (figur 3b).
Figur 2a. Histologisk snitt av gjelle. Alvorlig fibrinutsvedning og blødning i flere filamenter (F). Lamellære karskader (piler).
Figur 2b. Histologisk snitt av gjelle. Bakterier i blodkar i lameller og diffust i filamenter (piler). Epitelhyperplasi og sammenvoksing av lameller. Fibrinutsvedning og blødning i filament. L = lamell, F = filament, E = epitelhyperplasi.
Figur 2c. Histologisk snitt av hud og skjelettmuskulatur. Fokal-ekstensiv fibrinopurulent betennelse og blødning i underhudsvev (U) og subakutt til kronisk betennelse i skjelettmuskulatur (M). Rikelig med bakterier.
Det ble utført PCR-analyser med henblikk på Pasteurella skyensis og Pasteurella sp. på nyre- og hjertevev fra samme individ. PCR var positiv for Pasteurella sp. og negativ for P. skyensis.
Histopatologiske forandringer forenlig med PD og påvist systemisk bakterieinfeksjon forenlig med pasteurellose var i godt samsvar med sykehistorien og PCR-resultatene. Saken er et godt eksempel på en multifaktoriell problemstilling og hvordan ulike diagnostiske metoder bidrar til å belyse saken fra flere sider og styrker diagnosen.
Pankreassykdom er en virussykdom forårsaket av salmonid alphavirus (SAV) som primært rammer atlantisk laks og regnbueørret (Oncorhynchus mykiss (Walbaum, 1792)). SAV2 og SAV3 er de subtypene som er mest kjent i forbindelse med sykdomsutbrudd i Norge. I Norge blir sykdommen håndtert ved obligatorisk screening, vaksinering og biosikkerhetstiltak. Pankreassykdom er en listeført og meldepliktig sykdom i kategori F. Prevalensen har gått drastisk ned de siste årene; fra 158 bekreftede tilfeller i 2020 til bare 15 i 2024 (1).
Pasteurellose hos fisk i Norge er sykdom forårsaket av bakterier i slekten Pasteurella. Laks og rognkjeks er mottakelige arter. Sykdommen ble først påvist i Nord-Norge i 1989, og har siden den gang dukket opp sporadisk i både Nord- og Sør-Norge. Siden 2018 har forekomsten av pasteurellose vært økende (2). Slekten Pasteurella blir nå reklassifisert til slekten Phocoenobacter (3).
Figur 2d. Histologisk snitt av blodkar i nyre. Rikelig med tynne stavbakterier (piler).
Figur 3a. Histologisk snitt av pylorusblindsekker (P) og bukfett/bukhinne (B). Tap av eksokrint pankreasvev. Intakt endokrin pankreas (E).
Figur 3b. Histologisk snitt av hjerte. Enkeltcellenekroser i myokard (piler) og mild betennelse i spongiøst lag av hjertekammer.
Referanser
Veterinærinstituttet. Pankreassykdom (PD). Oppdatert 15.05.2025. https://www.vetinst.no/sykdom-og-agens/pankreassykdom-pd (23.06.2025).
Veterinærinstituttet. Pasteurellose hos fisk. Oppdatert 26.02.2025. https://www.vetinst.no/sykdom-og-agens/pasteurellose-hos-fisk (23.06.2025).
Nilsen HK, Olsen AB, Birkbeck TH, Manji F, Colquhoun DJ, Gulla S. Reclassification of Pasteurella skyensis as Phocoenobacter skyensis comb. nov. and description of Phocoenobacter atlanticus sp. nov. isolated from diseased Atlantic salmon (Salmo salar) and lumpfish (Cyclopterus lumpus), with subdivision into Phocoenobacter atlanticus subspecies atlanticus subsp. nov. and Phocoenobacter atlanticus subspecies cyclopteri subsp. nov. Int J Syst Evol Microbiol 2025;75:006729.
Skjelettdeformiteter hos lakseyngel
Veterinærpatolog, PhD, Pharmaq Analytiq
Veterinærpatolog, Pharmaq Analytiq
Figur 1: Histologisk snitt av hode- og nakkeregion hos lakseyngel, sagittal plan.
A: Yngel med normal hode- og ryggakse, demonstrert med rett rød linje.
B: Yngel med aksefeil i fremste ryggvirvler som peker ventralt (rød linje), som i sin tur fører til dorsal deviasjon i hodeaksen. Målestrek 3 mm
I vår mottok Pharmaq Analytiq prøvemateriale bestående av åtte formalinfikserte lakseyngel, cirka 5-7 gram, fra et settefiskanlegg. I sykehistorien ble det rapportert om økt dødelighet og unormal svømmeatferd med brå og virvlende svømming. Mange yngel hadde en deviasjon i nakkeregionen hvor hodet var bøyd dorsalt (stjernekikker) eller lateralt. Ved post mortem undersøkelse fant innsender blødninger i sentralnervesystemet, særlig lokalisert til området rundt cerebellum og medulla oblongata. I tillegg ble det rapportert om en annen gruppe yngel som ikke hadde nakkedeformiteter, men som i stedet hadde forkortet rygg.
Histologisk undersøkelse av yngel med avvik i nakkeregion viste en dorsal deviasjon i hode- og ryggakse, samt kroniske forandringer i de fremste nakkevirvlene og den bakre delen av hodeskallen (Figur 1 B). Dette inkluderte bruskdeformiteter og dannelse av fibrøst bindevev (Figur 2). Enkelte yngel hadde også milde multifokale blødninger i hjernestammen. Hos yngel med forkortet rygg ble det funnet fusjon av ryggvirvlene rett kranialt for den dorsale ryggfinnen, sammen med bruskdeformiteter.
Figur 2: Nærbilde av deformasjon i fremste ryggvirvler (boks) med bruskdeformiteter og fibrøst bindevev. N: notochord. R: ryggmarg. H: hjerne. Målestrek 700 µm
Skjelettdeformiteter hos laks og andre fiskearter er kjente problemer under oppdrettsforhold (1, 2). Slike forandringer kan også sees hos ville populasjoner, dog med lavere prevalens (3). Stjernekikkere er derimot lite rapportert hos laks, men er beskrevet hos torsk (3, 4). Mange deformiteter er ikke synlige med det blotte øye og kan kreve røntgen, CT eller histologi for påvisning. I tillegg kan deformiteter oppstå allerede i larvestadiet, og utvikle seg videre i takt med veksten.Årsakene er komplekse og multifaktorielle, med miljømessige faktorer som kan spille en rolle. Høy temperatur ved startfôring, ernæringsmessige mangler, rask vekst, dårlig vannkvalitet og høy tetthet i karene har tidligere blitt beskrevet som risikofaktorer (5, 6). Stress, feil lysregime, vaksinasjonstidspunkt og håndteringsrutiner kan også påvirke skjelettutviklingen negativt. Konsekvensene kan være betydelige ettersom deformitetene kan svekke fiskens evne til å svømme og konkurrere om fôr, noe som igjen kan redusere vekst og øke dødelighet.
I dette kasuset ble det rapportert at temperaturen ikke hadde oversteget 12 °C. Dette kan tyde på at andre stressorer eller miljøpåvirkninger kan ha vært utløsende.
Referanser
Boglione C, Gavaia P, Koumoundouros G, Gisbert E, Moren M, Fontagné S et al. Skeletal anomalies in reared European fish larvae and juveniles. Part 1: Normal and anomalous skeletogenic processes. Rev Aquac 2013;5(s1):S99-120.
Boglione C, Gisbert E, Gavaia P, Witten PE, Moren M, Fontagné S et al. Skeletal anomalies in reared European fish larvae and juveniles. Part 2: Main typologies, occurrences and causative factors. Rev Aquac 2013;5(s1):S121-67.
Fjelldal PG, van der Meeren T, Jørstad KE, Hansen TJ. A radiological study on vertebral deformities in cultured and wild Atlantic cod (Gadus morhua, L.). Aquaculture 2009;289:6-12.
Opstad I, Fjelldal PG, Karlsen Ø, Thorsen A, Hansen TJ, Taranger GL. The effect of triploidization of Atlantic cod (Gadus morhua L.) on survival, growth and deformities during early life stages. Aquaculture 2013;388-391:54-9.
Fjelldal PG, Hansen T, Breck O, Ørnsrud R, Lock E-J, Waagbø R et al. Vertebral deformities in farmed Atlantic salmon (Salmo salar L.) – etiology and pathology. J Appl Ichthyol 2012;28:433-40.
Ytteborg E, Torgersen J, Bæverfjord G, Takle H. The Atlantic salmon (Salmo salar) vertebra and cellular pathways to vertebral deformities. I: Carvalho ED, David GS, Silva RJ, eds. Health and environment in aquaculture. Rijeka: IntechOpen, 2012:329-58.