Veterinærer i media
Metanutslippet per kilo storfekjøtt faller
I løpet av de siste 125 åra har klimagasser per kilo storfekjøtt som produseres her i landet falt til ¼ av hva det var. Dette er et resultat av de store endringene husdyrholdet har gjennomgått i denne perioden. Det skriver Ola Nafstad, assisterende direktør, fagdirektør husdyrproduksjon, dyrevelferd og bærekraft, Animalia, på hjemmesiden.
Utslippsintensiteten – utslippene per produsert kilo mat – har blitt et stadig mer sentralt bærekraftsmål. I norsk storfekjøttproduksjon har utslippsintensiteten endret seg dramatisk over tid, slik det framgår av figuren. Denne figuren tar utgangspunkt i vitenskapelig dokumenterte livssyklusanalyser (LCA) for utslipp per kilo slakt i dagens norske storfeproduksjon.
Kilde: Animalia, https://www.animalia.no/no/gomorning/barekraft/metanutsleppene-per-kilo-storfekjott-har-aldri-vart-lavere/, lastet ned 12. august 2025
Figuren viser utviklingen i utslipp per kilo storfekjøtt her i landet gjennom de siste 125 årene. Modellen tar utgangspunkt i livssyklusanalyser av dagens produksjon og modellerer bakover i tid på grunnlag av data om dyretall og produksjon. Skraveringen illustrerer at usikkerheten øker bakover i tid.
Foto: Animalia
En gyllen mulighet
– Storfenæringa kommer ikke unna krav om reduksjoner i metanutslipp. Selv om metan fra biologiske prosesser som melk- og storfekjøttproduksjon er noe helt annet enn metan fra fossile kilder, vil metankutt være avgjørende for å nå nasjonale klimamål, skriver redaktør Rasmus Lang-Ree i en leder i Buskap, storfebondens fagblad.
Fôrtilskuddet Bovaer (3-NOP) er en innovasjon som gir oss det verktøyet vi kommer til å trenge. Alle vitenskapelige forsøk som har vært gjennomført, viser at tilskuddet er trygt for både dyr og mennesker. Stoffet brytes ned i vomma, etterlater ingen rester hverken i melka eller kjøttet og endrer ikke melkas kvalitet. Med de anbefalte doseringene er det heller ikke påvist noen negative påvirkninger på dyras helse eller velferd. Etter svært grundige prosesser er Bovaer godkjent til bruk blant annet i EU, USA og Norge.
Med et par gram per ku per dag kan metanutslippene fra vomma reduseres med opptil 30 prosent. Ingen andre tiltak kan på kort sikt tilnærmelsesvis matche denne effekten. Det vil selvsagt innebære en kostnad, men danske melkebønder som nå tar i bruk Bovaer, blir fullt ut kompensert for denne kostnaden, og det må være et selvsagt krav i Norge også, står det i lederen.
Kilde: Buskap nr. 1, 2025, leder
Veterinærer sier nei til metanhemmere
Utrolig nok ble det 18. juni vedtatt i Stortinget at kuer skal ha metanhemmere fra 2027, skiver veterinærene ved Seljord veterinærkontor i et innlegg i Telen, 3. juli 2025.
Skal vi godta endringer i kuas fordøyelse for at samfunnet skal kunne fortsette overforbruk av energi, varer og landområder? Nei, mener dyrlegene ved Seljord Veterinærkontor. Det er matproduksjon vi snakker om. Matproduksjon er overlevelse, folkehelse og beredskap. Landbruket har hele tiden forholdt seg til politiske krav og tilpasset seg kontinuerlig. Overforbruket i samfunnet er også politisk styrt. Viljen til å gjøre noe med dette virker å være ikke tilstedeværende!
Absurditeten kommer så ekstra godt til syne når matproduksjonen blir sidestilt med alle andre meningsløse aktiviteter: Kua skal rape mindre, men befolkningen skal forbruke, fly, og lage industriområder som ingen vil ha. Bovaer er grønnvasking i praksis!
Innlegget er skrevet av Mimmi Hauglid, Åsne Svalastog, Britt Toril Rinde, Ragnhild Sølberg, Kine Botnen, Vilde Momrak, Elin Juvik Svendsen, Signe Versto, Olav Hovelsrud, Kristin Lognvik, Emma Aakre, Cecilie S Albretsen, veterinærene ved Seljord Veterinærkontor.
Kilde: Telen, 3. juli 2025
Geno kartlegger fôrutnyttelse og metan
Avlsselskaper er allerede i gang med å legge inn egenskapene fôreeffektivitet og metan i avlsmålet.
Illustrasjonsfoto: Joachim Stensland Kristiansen.
Fôrutnyttelse og metan er internasjonalt egenskaper med stor interesse, og enkelte avlsselskaper er allerede i gang med å inkludere disse egenskapene i avlsmålet. Hva er fôrutnyttelse, og hvordan kan vi definere fôrutnyttelse på best mulig måte for NRF-kua?
Dette temaet er omtalt i en artikkel av Karoline A. Bakke, avlsforsker i Geno og Håvard Melbo Tajet, leder for forskning, utvikling og implementering i Geno, i en artikkel i Buskap 4/2025.
I Genos prosjekt om fôreffektivitet og metan samler vi nå inn data fra 14 norske fjøs med melkerobot. Daglige registreringer av grovfôrinntak, kraftfôrforbruk, kuas vektutvikling, daglig melkeytelse og næringsverdi i fôret som gjennomsnitt over en lengre periode skal settes sammen for å beregne metabolsk fôreffektivitet. I tillegg samler vi data for metan. Vi er nå er i gang med å kartlegge og undersøke hvilke definisjoner av fôreffektivitet som er aktuelle for NRF-kua.
Kilde: Buskap nr. 4, 2025
Bovaer er trygt å bruke
Det spres en rekke usannheter om fôrtilskuddet Bovaer. Bovaer reduserer metanutslippet fra kua, men medfører ingen endring i sammensetning eller kvalitet på melka, skiver fagbladet Buskap, utgitt av Geno.
Harald Volden som er professor i drøvtyggerernæring og - fysiologi og forskningsansvarlig i MetanHUB-prosjektet er krystallklar i Nationen: Å gi ei ku 1,2 gram Bovaer om dagen er ikke farlig hverken for kua, mennesket eller miljøet. Volden understreker at stoffet ikke går over i hverken melka, kjøttet, urinen eller møkka. Bovaer går inn i mikroorganismene i vomma som produserer metan og blokkerer enzymprosessen som gjør at det dannes metan.
Kilde: Buskap, nyhetssak lagt ut på nettsiden