Klimaforpliktelser ligger fast

I 2015 signerte Norge Parisavtalen som forplikter oss til å kutte 55 % av klimagassutslippene innen 2030 målt fra 1990-nivå. Denne er nå ratifisert av hele 195 land og er en juridisk forpliktende avtale som treffer alle sektorer i Norge (1). Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag inngikk fire år senere en klimaavtale med staten der målet var å kutte mellom 4 og 6 millioner tonn CO₂-ekvivalenter (2). Landbrukets klimaplan 2021-2030 ble deretter utarbeidet, og i denne beskriver næringa selv hvordan reduksjonen skal skje. Det er altså næringa selv som har bestemt hvilke tiltak som skal settes i verk. Et av punktene er «klimavennlig fôring», og her er målet at dette skal bidra med å redusere klimagassutslippene med 815 000 tonn CO₂- ekvivalenter av de totalt 4-6 millioner tonnene som skal reduseres fra landbruket. Hovedtiltakene under punktet «klimavennlig fôring» er bruk av metanreduserende fôrvarer og bedre grovfôrkvalitet, og metanreduserende fôrvarer skal stå for 85 % av de 815 000 tonnene (3). Klimaavtalen har utvilsomt demmet opp for klimaavgifter som ville rammet bonden økonomisk. Avtalen har satt bonden i førersetet slik at man har styring på klimaarbeidet i egen næring hvor målet til næringa hele tiden har vært å redusere utslippene per produserte enhet, samtidig som vi opprettholder husdyrproduksjonen og den nasjonale mjølke- og kjøttproduksjonen. Dette er helt avgjørende for å opprettholde vår selvforsyning og matvareberedskap i en urolig tid. Riksrevisjonen har helt nylig skrevet en rapport der de konkluderer med at arbeidet med klimagassreduksjoner i landbruket går for seint, og at næringa ikke vil klare å nå målet innen 2030. Dette resulterte i at Landbruks- og matdepartementet nylig fikk vurderingen «ikke tilfredsstillende» på sin styring av klimaarbeidet i næringa, noe som betyr at forventningene fra politisk hold til klimagassreduksjoner i næringa antakelig blir større fremover. Næringa har selv startet et fireårig forskningsprosjekt som heter MetanHUB som skal teste ut ulike metanreduserende fôrvarer under norske forhold. Under jordbruksforhandlingene våren 2025 ble det enighet om at målet er at alle konvensjonelle mjølkekyr skal ha metanreduserende fôrvare i minimum 80 dager i året fra 2027 (4). Kjøttproduksjon på sau og storfe samt økologisk produksjon kommer senere. Det er først i jordbruksforhandlingene i 2026 at detaljene i hvordan dette skal foregå blir vurdert samtidig som de økonomiske konsekvensene ved disse klimatiltakene må utredes.

Metanreduserende fôrvarer, hva er det?

Metanreduserende fôrvarer er en gruppe fôrvarer som alle har til felles at de reduserer metanproduksjonen i formagene på drøvtyggere. Enkelte ser ut til å tro at dette handler om «for eller mot» Bovaer. Dette blir en kraftig forenkling. Det er en rekke ulike metanreduserende fôrvarer under vurdering i forskningsprosjektet MetanHUB (5). Fôrvarer som har vært eller er under vurdering i Norge er for eksempel kalsiumnitrat, kalsiumperoksid, 3- nitrooksypropanol (Bovaer), rødalger (Aspargopsis spp.), og ulike typer fett (for eksempel umetta fett fra rapsfrø). Fra før av benyttes essensielle oljer rike på tanniner som forbedrer fôreffektivitet og kan ha en positiv effekt ved lavere metanproduksjon. Dette har vært benyttet av Felleskjøpet i flere år. I tillegg vurderes effekten av både forbedret grovfôrkvalitet og beite som metanreduserende tiltak.

Noen av fôrvarene er klassifisert som tilsetningsstoffer og kommer da inn under Forskrift om tilsetningsstoffer til bruk i fôrvarer i Norge (6). Slike tilsetningsstoffer gjennomgår en svært omfattende prosess med både forsøk og uttesting hos produsenten før vedkommende kan søke EFSA om en vurdering og godkjenning i EU. Dette gjelder for eksempel tilsetningsstoffet Bovaer. I denne godkjenningsprosessen fremlegges vitenskapelig dokumentasjonen som blir vurdert av svært kompetente fagpersoner innenfor sitt fagfelt før en eventuell godkjenning blir gitt. Det fremlegges dokumentasjon om påvirkning både på dyret selv, på konsumenter av mjølk og kjøtt og på miljøet. Dersom tilsetningsstoffet får en godkjenning, gjelder denne for en enkelt dyregruppe (for eksempel lakterende kyr) og i et doseringsintervall (for eksempel 60-100 mg/kg tørrstoff).

Andre metanreduserende fôrvarer er klassifisert som nettopp fôrvarer, og gjennomgår ikke den samme prosessen som tidligere nevnt. Her er det opp til fôrvareprodusenten å sikre at de fôrvarene man benytter er innenfor kravene i Forskrift om fôrvarer (7).

Mye oppmerksomhet rundt Bovaer

Tilsetningsstoffet Bovaer har fått spesielt mye oppmerksomhet de siste månedene, både i Norge og i utlandet. Dette er muligens fordi dette er første gang et produkt blir tatt i bruk kommersielt med formål om å redusere metangassutslipp hos storfe. Bovaer er utviklet siden 2008 av det nederlandsk/sveitsiske selskapet DSM Firmenich. Produktet ble godkjent til bruk til lakterende kyr i EU i 2022 (8), og siden Norge implementerer fôrregelverk gjennom EØS-avtalen ble tilsetningsstoffet også godkjent her etter kort tid.

Bovaer består av nitrat (salpetermineral) og en alkohol produsert fra mais (1,3-propanediol). Virkestoffet i Bovaer er 3-NOP (3-nitrooksypropanol). Dette blir så lagt på et bærestoff av kiselsyre. 3-NOP hemmer det siste enzymatiske steget fra hydrogen til metan inne i bakteriegruppen Archaea gjennom en midlertidig blokkering av enzymet Methyl-coenzym M reductase (MCR) (9, 10). Dette enzymet inneholder nikkel og er kun aktivt når ionet er i Ni⁺ form. Måten 3-NOP fungerer på er at det i en kort periode oksiderer Ni⁺ i det aktive setet på enzymet slik at enzymet ikke er aktivt. Effekten varer kun i noen få timer, og er grunnen til at dyrene må få tildelt produktet kontinuerlig for vedvarende effekt på metan.

I et anaerobt miljø i formagene omdannes 3-NOP raskt til nitrat og videre til ammoniakk som mikrobene kan bruke som nitrogenkilde for vekst, og til 1,3-propanediol som til slutt blir til propionsyre, som er en av de viktige energikildene for alle drøvtyggere. Denne blir absorbert over vomveggen og brukes blant annet til glukose og laktosesyntese. 3-NOP brytes altså raskt ned gjennom fermentering i formager til stoffer som drøvtyggeren eller mikrobene bruker i sin omsetning (8).

Metanreduserende fôrvarer blir grundig testet

Det har versert en del påstander spesielt på sosiale medier om rester av nedbrytningsproduktet 3- nitrooksypropionsyre (NOPA) fra Bovaer i mjølk, og at dette skulle utgjøre en risiko for human helse. NOPA er en av hovedmetabolittene som dannes når 3-NOP metaboliseres i enmagede dyr, men dette er ikke et hovedprodukt hos drøvtyggere da 3-NOP som nevnt fermenteres raskt i formagene. Det er riktig at svært små mengder 3-NOP kommer seg forbi formagene og vil omdannes til NOPA på samme måte som hos enmagede dyr. Det vil derfor også dannes svært små mengder NOPA som tas opp i drøvtyggertarmen og dermed i teorien kan overføres til mjølk. Dette er ikke noe nytt, og det er omtalt og vurdert i EFSA rapporten (FEEDAP study) som er grunnlaget for EU-godkjennelsen. Der konkluderes det med at drøvtyggerstudiene viser at NOPA ikke er gentoksisk, og at de små mengdene som kan overføres til mjølk ikke utgjør noen risiko for forbrukeren eller for miljøet. Faktisk var mengdene som ble funnet under deteksjonsgrensene både 0-8 timer og 8-24 timer etter dosen var gitt (8).

Vi opplever at det stilles spørsmål om nitrat som tilføres fra metanreduserende fôrvarer og at dette skulle være et problem for mikroorganismene i vom. Det tilføres betydelig mer nitrat til vomma gjennom fôret (gjødsla eng og surfôr) enn det som tilføres fra 1,2 gram 3-NOP per dag. Mikrobene har en fantastisk evne ved at de kan benytte nitrat innenfor visse rammer til egen proteinomsetning, som drøvtyggeren senere benytter som proteinkilde.

Det blir også påstått at bruken av Bovaer skulle utgjøre en risiko for bonden som håndterer stoffet i fjøset. Antakelig har disse spekulasjonene sitt opphav i sikkerhetsdatabladet for Bovaer10 som man lett kan finne ved et enkelt Googlesøk. Dette sikkerhetsdatabladet har faregrad for irritasjon på hud, for øyne og en mistanke om fare for å skade forplantningsevnen. Bovaer10 (med 10 % 3-NOP) er det kun premiksfabrikker eller kraftfôrfabrikker som håndterer i Norge. Når bonden får produktet inneholder det kun 0,8 % 3-NOP, og er derfor ikke klassifisert som farlig eller merket som farlig. Også helt ordinære vitamin- og mineralblandinger som stort sett alle husdyrprodusenter benytter inneholder faregrad for både hud, luftveier og enkelte også kreftfare ved innånding. Dette betyr kun at man må følge de instruksjoner som leverandøren av produktet gir. Dette kan bety for eksempel å bruke åndedrettsvern ved håndtering av vitamin- og mineralpremikser enten de inneholder Bovaer eller ei. Mattilsynet i Norge og Fødevarestyrelsen i Danmark har også vært ute og understreket at bruken av Bovaer under de tillatte doseringsnormene er trygt for dyret, bonden og miljøet.

Det er gjennomført mer enn 150 vitenskapelige forsøk med 3-NOP i mer enn 20 ulike land. Dermed er 3-NOP den metanreduserende fôrvaren som det er forsket absolutt mest på. Det er imidlertid kommet noen nyere studier som viser redusert fôropptak og mjølkeytelse i forsøk med 3-NOP (11). Derfor setter blant annet Aarhus Universitet nå i gang studier for å finne svar på hvorfor dette skjer og om bruken av 3-NOP påvirker eteadferd, aktivitetsdata, sosial adferd, og man vil teste om kyrne motsetter seg å ete 3-NOP dersom de selv får velge. Også i Norge planlegges det forsøk i regi av metanHUB med 3-NOP der man skal undersøke effekten ved ulik grovfôrkvalitet og doseringsnivå.

Påvirkning av mikroflora i formager

Fôrrasjonens komposisjon er en av hovedfaktorene som påvirker sammensetningen og aktiviteten til mikroorganismene. Dermed påvirkes også fermenteringsmønsteret i formagene (12,13). Endringer i fôrrasjonens sammensetning vil påvirke mikroorganismene i formagene fordi disse vil tilpasse seg substratene som er tilgjengelige. De vil også påvirkes av kjemiske faktorer som for eksempel pH, samt at endringer i en variant påvirker de andre variantene i et komplekst samspill. Et typisk eksempel er en mjølkeku som går fra en sinkurasjon basert på halm og seint slått surfôr med mineraler og noe protein. Denne rasjonen har mye fiber og lite stivelse. I dette tilfellet vil de cellulolytiske bakteriene være dominerende, og man har en stor grad av eddiksyreproduksjon i vomma. Etter kalving går kua over på tidlig høsta surfôr og trappes gradvis opp til kanskje 10-12 kg kraftfôr som inneholder mye stivelse. I dette tilfellet skjer det en stor endring i mikrobesammensetningen i formagene. De amylolytiske bakteriene vil nå trives godt da disse får «mer å leve av», de øker i antall og produserer mer propionsyre. Dette vil igjen påvirke andre mikroorganismers levevilkår. Et annet eksempel på at fôrrasjonens sammensetning påvirker mikrobiota i formager er signifikant reduksjon i cellulolytiske bakterier, protozoer og sopp ved bruk av umettet fett i fôret (14, 15). Forskning viser at også 3-NOP påvirker mikrofloraen i formagene (9,10,14,15,16,17,18). Her er det behov for mer forskning da det i formagene er et svært komplekst mikrobielt økosystem som påvirkes av mange faktorer. 3-NOP er vist å redusere Archaea spesifikt, men ser i de fleste studier ut til å ha mindre effekt på andre mikroorganismer. Det er først og fremst Methanobrevibacter som påvirkes. 3-NOP endrer også fermenteringsmønsteret (mindre eddiksyre, mer smørsyre og propionsyre). Det er også rapportert at effekten av 3-NOP på mikrofloraen i formagene er liten sammenlignet med andre faktorer (1-7 %), og at bruken ikke har vist å gi overordnede endringer i den mikrobielle diversiteten eller antall av protozoer på genetisk nivå (17).

Praktiske utfordringer ved tildeling av metanreduserende fôrvarer

Alle metanreduserende fôrvarer har både fordeler og ulemper når det gjelder praktiske forhold som tildelingsmetode et cetera. En felles utfordring for mange av dem er at de krever relativt hyppig tildeling for god effekt. For eksempel bør Bovaer tildeles 4-5 ganger igjennom døgnet for en tilfredsstillende effekt. Det aller beste er sannsynligvis tildeling i en fullfôrblanding. Denne måten å fôre på er svært vanlig i utlandet, men ikke så vanlig i Norge der mange fôrer med grovfôr og kraftfôr separat. Ved sjeldnere tildeling vil effekten av Bovaer avta. I mjølkekufjøs med løsdrift, kraftfôrautomat og mjølkerobot er det allikevel relativt enkelt å tildele metanreduserende fôrvare. Her kan man tildele et tilskuddsfôr eller kraftfôr med den metanreduserende fôrvaren sammen med det øvrige kraftfôret, og kua er ofte innom både kraftfôrautomat og mjølkerobot såpass ofte at dette lar seg løse. Utfordringen er større i fjøs der det er manuell tildeling av kraftfôr. Noen metanreduserende fôrvarer tåler ikke så godt varmebehandling, og man må være forsiktig i produksjonen av kraftfôr slik at ikke temperaturen blir for høy.

Kalsiumnitrat har den utfordringen at også graset og surfôret inneholder varierende mengder nitrat slik at man må være svært oppmerksom på totalmengdene i forhold til forgiftningsfare. En gradvis tilvenning vil gjøre at kua tåler høyere mengder nitrat. Men dette forholdet begrenser antakelig utbredelsen av denne fôrvaren. MetanHUB jobber nå med å få kunnskap om effekten av disse produktene under ulike forhold slik at vi står bedre rustet når bruk av metanreduserende fôrvarer skal innføres i alle mjølkekufjøs i 2027.

Veterinærer og metanreduserende fôrvarer

Veterinærer i produksjonsdyrpraksis får antakelig nå mange spørsmål fra mjølkeprodusenter som er usikre på hvordan de skal forholde seg til kravet om bruk av metanreduserende fôrvarer fra 2027, og enkelte kan være skremt av all feilinformasjonen som deles i sosiale medier. Mange kjenner nok også på en urettferdighet fordi drøvtyggerne blir fremstilt som «klimaverstinger» når vi alle vet at den reelle årsaken til klimaendringene ligger et helt annet sted. Uansett- det å redusere klimagassutslipp er ikke lenger et «valgfag», og alle sektorer er pliktige til å bidra. Rammene er satt, og det er som nevnt tidligere satt store krav til hva landbrukssektoren må levere på i klimaarbeidet. I mange tilfeller er veterinæren den fagpersonen bonden møter oftest. Som i befolkninga ellers vil mange veterinærer være nøytrale, noen vil være positive og noen vil være skeptiske til denne type tiltak. Noen kan være farga av uriktige påstander som dessverre har florert blant annet i sosiale medier. Vi som fagfolk står ofte i et tillitsforhold med bonden og har et stort ansvar for å gi evidensbasert behandling og rådgiving. Derfor er det viktig at også veterinærer setter seg godt inn i denne tematikken og bruker det som er tilgjengelig av kunnskap og dokumentasjon til det beste for bonden.

Det skal ikke være noen tvil om at mattrygghet, dyrehelse og HMS for bonden er ivaretatt i arbeidet med å innfase metanreduserende fôrvarer. Samtidig er det viktig og riktig å løfte ubesvarte spørsmål og bekymringer slik at disse kan bli vurdert av riktig faginstans. På denne måten kan vi ha en opplyst debatt som bidrar til å styrke bøndenes mulighet til å nå målene de har forplikta seg til gjennom landbrukets klimaavtale uten at dette går på bekostning av norsk matproduksjon.