Er 3-NOP trygt for folk og fe?

Bruk av metanhemmeren 3-NOP (3-nitrooksypropanol) som tilskuddsfôr til melkeku er satt på pause i EU og Norge etter at uheldige bivirkninger er avdekket. Bivirkningene er særlig rapportert fra Danmark kort tid etter at det ble pålagt tatt i bruk til melkekyr. En spørreundersøkelse om de danske melkebøndenes erfaring med 3-NOP høsten 2025, viste at 2/3 av de 644 produsentene som besvarte undersøkelsen, rapporterte om fall i fôrinntak og melkeproduksjon. I tillegg observerte de økt forekomst av fordøyelseslidelser som redusert vommotorikk, og diaré, samt apati som kunne minne om melkefeber. Ved opphør av bruken av 3-NOP meldte 75 prosent om opphørte produksjons- og helseproblemer. Det må bemerkes at andelen som besvarte undersøkelsen var kun 39 prosent, noe som gir stor usikkerhet om hvor mange danske melkebesetninger totalt som hadde helse- og produksjonsproblemer. Uansett viser undersøkelsen, som ble utført av landbruksselskapet SEGES Innovation i 2025, at antallet bønder som rapporterte problemer, var betydelig. Problemene ble registrert på tvers av raser, ytelsesnivå og melkesystem (2).

SEGES Innovation ser ut til finne en sammenheng mellom høyere innhold av svovel i fôrplantene der det er registrert fôrings- og fordøyelseslidelser. Raps har relativt høyt svovelinnhold og brukes mye i Danmark. Hypotesen er at overskudd av hydrogen i vomma kombinert med svovel kan danne hydrogensulfid (H₂S). Denne gassen er som kjent svært farlig i høye konsentrasjoner, og den viktigste komponenten ved gjødselgassforgiftning. I moderate mengder i kuas vom er det sannsynlig at den også kan gi mer subtile fysiologiske effekter.

Overskudd av hydrogen i vomma er en bieffekt av nedsatt produksjon og utslipp av metan (CH₄) som man ønsker gjennom behandlingen med 3-NOP. En del av hydrogenoverskuddet finner veien ut som hydrogengass, men ikke alt. Gjenværende hydrogen vil inngå i andre molekyler som metanol og etanol, som dannes i høyere konsentrasjoner hos kyr som får 3-NOP. Det dannes antakelig også hydrogensulfid under gitte forhold.

Ved Århus Universitet er det de siste årene utført en rekke fôringsforsøk med anbefalte konsentrasjoner av 3-NOP hos melkeku med formål å studere effekten på metan, men også eventuelle produksjons- og helsemessige bivirkninger (3). Man har sammenlignet ulike typer grovfôr, sett på samvirkningen med andre mulige måter å hemme metanutslippet – som økt mengde fett i fôret og tilskudd av nitrat. Registrerte hovedfunn i tillegg til mindre metandannelse har vært redusert appetitt og til dels redusert melkeproduksjon ved bruk av 3-NOP, mens økt fett eller nitrat i fôrrasjonen ikke har gitt signifikant tilleggseffekt. Bruk av maissurfôr som grovfôr har vist større reduksjon av metan enn gras-/kløversurfôr, noe som kan ha sammenheng med at det er mer stivelse i mais.

Da EFSA for noen år siden foretok en risikovurdering av 3-NOP, var konklusjonen at stoffet var trygt for melkeku opp til maksimal anbefalt konsentrasjon i total fôrrasjon (100 mg/kg tørrvekt) (1). De aller fleste tilgjengelige studiene på drøvtyggere var designet for å bestemme stoffets effektivitet ved lave konsentrasjoner i fôret. Kun to toleransestudier på melkeku var tilgjengelige. Begge studiene var med holstein-frieser kyr og med maissurfôr som hovedgrovfôr. Den ene studien hadde fire kyr pr gruppe som fikk 0, 80, 400 eller 800 mg 3-NOP/kg totalrasjon i opptil 90 dager. Fôrinntaket var signifikant redusert i høyeste dosegruppe. To kyr, ei i hver av de to høyeste dosegruppene, ble avlivet tidlig i forsøket på grunn av redusert fôrinntak og letargi.

Samlet sett er det sterke indikasjoner på at bruk av 3-NOP for å redusere metanutslippet hos melkekyr i anbefalt dose kan ha uheldige bivirkninger hos dyrene.

Den andre studien hadde 20 kyr pr gruppe som fikk 0, 80, 100 eller 200 mg 3-NOP/kg totalrasjon tørrvekt i 56 dager. Fôr- og vanninntaket var signifikant redusert i høyeste dosegruppe. Videre var det diverse hematologiske og biokjemiske parametere, samt organvekter med signifikante utslag. EFSA anså betydningen av disse parameterne som små og innenfor biologisk variasjon. Men det som er påfallende for meg, er at en rekke av disse parameterne viste dose-responssammenheng, altså større utslag ved høyere dose. Det gjelder nedgang i monocytter og erytrocytter/hematokritt/hemoglobin, kortere protrombintid og økt fibrinogen, lavere aktivitet av enkelte enzymer, og lavere vekt av ovariene med økt dose. Flere av parameterne viste signifikant forskjell fra kontrollgruppen allerede ved de to laveste konsentrasjonene av 3-NOP, som er innenfor anbefalt konsentrasjon i fôrrasjonen.

Til tross for svært lite data vedrørende toleranse hos drøvtyggere, og at dataene indikerer hematologiske og biokjemiske endringer, om enn subtile effekter, allerede ved anbefalte konsentrasjoner, konkluderte EFSA at 3-NOP er trygt for melkeku. Det er denne konklusjonen som har blitt oppfattet og videreført av EU-kommisjonen, Mattilsynet og alle interessenter. EFSA presiserte imidlertid at ingen sikkerhetsmargin kunne etableres, og at man heller ikke kunne etablere en trygg konsentrasjon i fôret til andre arter/kategorier av drøvtyggere. Etter mitt skjønn burde den betydelige usikkerheten ved såpass inkonklusive data for toleranse hos melkekyr vært tydelig formidlet i konklusjonen.

Bivirkningene som er påvist ved bruk av 3-NOP, har høyst sannsynlig sammenheng med effekten stoffet har på metanproduksjonen. Virkningsmekanismen er at stoffet hemmer enzymet metylkoenzym M reduktase i en gruppe vombakterier – arkebakterier (Archaea) – som produserer metan. Denne reduksjonen av kuas naturlige metanutslipp innebærer en endret metabolisme med overskudd av hydrogen som må finne utvei i form av hydrogengass eller inngå i andre molekyler. Effekten av 3-NOP kan også føre til en noe endret sammensetning av vommas mikrobiota, men om dette har noen produksjons- eller helsemessig konsekvens, er ukjent.

Det er lite sannsynlig at direkte toksiske effekter av 3-NOP eller metabolitter av dette stoffet er involvert i bivirkningene som er observert hos melkekyr. I drøvtyggere er det vist at 3-NOP så å si fullstendig metaboliseres til forbindelser som organismen kjenner, som 1,3-propandiol og nitrat, samt noe 3-nitrooksy propionsyre (NOPA). Forbindelsene omdannes videre og inkorporeres i melkesukker, og endogent protein og fett (4). Dermed er det heller ikke sannsynlig at 3-NOP som tilskudd til drøvtyggere har noen helsemessig betydning for konsumenter av melkeprodukter og kjøtt.

NOPA er derimot en hovedmetabolitt hos enmagete dyr (4), og antas å være den forbindelsen som potensielt kan forårsake helseskade ved betydelig høyere doser som er vist hos gnagere og hund (1). Det må også tilføyes at enkelte av studiene in vitro og in vivo som har undersøkt 3-NOP i såkalte mikronukleustester, har indikert at stoffet kan være gentoksisk (EFSA, 2021), men dette antas å være mindre relevant for bruken som tilskudd til drøvtyggere.

Samlet sett er det sterke indikasjoner på at bruk av 3-NOP for å redusere metanutslippet hos melkekyr i anbefalt dose, kan ha uheldige bivirkninger hos dyrene. I EFSAs vurdering fra 2021 ble det konkludert med at stoffet var trygt å bruke til melkekyr – uten at usikkerhet ble poengtert – selv om de sparsomme toksikologiske dataene som da var tilgjengelige, fremstod som inkonklusive. EFSA skal nå i gang med en revurdering av stoffet basert på nyere data.