Hovedfunn i studien

Røntgenbilder av 44 vakuumpakkete produkter (kvernet kjøtt og pølser) viste at 15 (34 %) inneholdt 1-3 røntgentette partikler (> 0,1 × 0,1 mm) som ble antatt å være blyfragmenter. Fire av pakningene ble deretter undersøkt med synkrotronstråling som har opptil 69 ganger høyere oppløsning enn et standard medisinsk røntgenapparat og som kan skille bly fra andre metaller. Alle partiklene som ble påvist med vanlig røntgen, ble bekreftet å være bly og i én pakning ble det detektert ytterligere åtte blyfragmenter. Analyse av 39 vakuumpakninger og 15 hermetiserte produkter viste at 32 (59 %) av disse hadde blykonsentrasjoner > 100 µg/kg våtvekt som er grenseverdien for bly i kjøtt fra husdyr i EU. Blyinnholdet i samtlige hermetikkprodukter var høyere enn grenseverdien, og gjennomsnittlig blykonsentrasjon i fem bokser fra én produsent var 28 ganger høyere enn grenseverdien. Sammensetningen av blyisotoper i prøvene indikerte at hovedkilden var bly fra jaktkuler produsert i Europa. Vi fraråder konsum av bjørnekjøttprodukter som overskrider grenseverdien for bly i kjøtt fra husdyr.

Et folkehelseproblem

Det finnes ingen restriksjoner mot bruk av blyholdige jaktkuler verken i Sverige, Finland, Estland eller Norge, og EU har ikke fastsatt noen grenseverdi for bly i viltkjøtt (2). Det er derfor fullt tillatt å selge viltkjøtt som inneholder helseskadelige konsentrasjoner av bly. Det er heller ikke noe krav om å merke produktene med advarsel om at de kan inneholde store mengder bly. Dette innebærer en åpenbar helserisiko for konsumenter av viltkjøtt. Jeg har utfordret Mattilsynet og Landbruks- og matdepartementet på dette (2), men ingen av etatene har respondert.

Det er kjent fra flere undersøkelser i Norge og Sverige at kjøtt fra vilt skutt med blyholdige jaktkuler kan inneholde svært høye konsentrasjoner av bly (3). Mattilsynet undersøkte i 2014 blyinnholdet i 150 konsumentpakninger med kvernet elgkjøtt fra 27 utsalgssteder (4). Det ble funnet bly over deteksjonsgrensen (10 mg/kg) i samtlige pakninger, og i 90 (73 %) av prøvene var blykonsentrasjonen høyere enn grenseverdien for kjøtt fra husdyr (100 µg/kg våtvekt). Gjennomsnittlig og høyeste blykonsentrasjon var 1 790 og 35 000 mg/kg; dette er henholdsvis 18 og 350 ganger over grenseverdien.

I 2023, det året bjørnekjøtt-produktene ble anskaffet, ble det skutt 643 bjørner i Sverige, 152 i Finland og 96 i Estland (1). Samme år ble det til sammenligning bare skutt åtte bjørner i Norge. Kjøtt fra bjørn fremstår derfor som svært eksotisk her i landet. I 2024 skapte salg av bjørnekjøtt fra en kjøttforretning i Oslo medieoppmerksomhet og stort engasjement (5). Noen mente at det var forkastelig og burde vært forbudt, mens andre fremholdt at det var bra at kjøttet ble spist når bjørnen først var skutt. Jeg forutsetter at denne bjørnen var kontrollert for trikiner, men ingen stilte det høyst relevante spørsmålet om kjøttet kunne inneholde helskadelige nivåer av bly.

Selv om Verdens helseorganisasjon har slått fast at ethvert inntak av bly er helseskadelig, er det ikke mulig å ha en nullvisjon når det gjelder blyeksponering (2,6). Det skyldes at forekomsten av bly i miljøet nå er 1 000 ganger høyere enn i førindustriell tid og at små mengder bly finnes i de fleste matvarer. Ifølge Folkehelseinstituttet foreligger det ikke beregning av inntak av bly basert på oppdatert matkonsum og blykonsentrasjon i norske matvarer (7). Tall fra andre europeiske land indikerer at det gjennomsnittlige daglige inntaket av bly hos voksne er 0,5 µg/kg kroppsvekt. Det er anslås at 75 % av dette inntaket kommer fra mat og drikke uten spesiell forurensing. Konsum av blyholdig viltkjøtt kommer altså i tillegg til eksponering fra andre blykilder. En person på 70 kg som spiser bjørnehermetikk av produktet med høyest gjennomsnittlig blyinnhold, 2800 µg/kg (1), eller kvernet elgkjøtt med det gjennomsnittlige blynivået i Mattilsynets undersøkelse, ~1800 µg/kg (4), får i seg henholdsvis 4 og 2,6 µg bly/kg kroppsvekt per porsjon (100 g). Konsumenter som baserer mye av sitt proteininntak på kjøtt fra vilt skutt med blyholdig ammunisjon, utsettes for en stor helsefare som er helt unødvendig. Folkehelseinstituttet angir at «bly fra ammunisjon i viltkjøtt, og spesielt i viltkjøttdeig, bidrar merkbart til økt blyinnhold i blodet hos dem som spiser slikt kjøtt ofte» (7).

Dette er et folkehelseproblem som kunne vært redusert om det ble innført en grenseverdi for bly i viltkjøtt eller fjernet helt om bruk av blyholdig ammunisjon til storviltjakt ble forbudt. Denne diskusjonen er både velkjent og aktuell; den startet for mer enn 15 år siden og pågår fortsatt (2,8).