Veterinærer i media
Klimaendringer øker presset mot norsk dyrehelse
– Vi ser at flere sykdommer som er følsomme for klima får bedre vilkår, også her i nord, sier Thea Blystad Klem.
Foto: Veterinærinstituttet
Dyrehelsen i Norge er fortsatt blant de beste i verden, men klimaendringer og framvekst av klimasensitive sykdommer bidrar til økende sykdomspress og utfordrer dagens situasjon, skriver Veterinærinstituttet i den nylig fremlagte Dyrehelserapporten for 2025.
Et overordnet tema er hvordan dyrehelse, folkehelse og miljø må ses i sammenheng med et én-helse‑perspektiv.
Rapporten viser at dyrehelsen i Norge fortsatt er svært god i et internasjonalt perspektiv.
– Samtidig ser vi tydelige tegn til økende risiko. Globalisering og klimaendringer gjør at den gode situasjonen ikke kan tas for gitt. Kontinuerlig årvåkenhet og et bredt forbyggende arbeid er avgjørende for å hindre at sykdommer får fotfeste og sprer seg, sier avdelingsdirektør for dyrehelse ved Veterinærinstituttet og redaktør av årets rapport, Thea Blystad Klem.
Det er syvende gang Veterinærinstituttet lanserer Dyrehelserapporten, som er en samlet oversikt over helsetilstanden hos norske landdyr.
Kilde: Veterinærinstituttets hjemmeside, publisert 23. april 2026
Forskarar meiner rensefisk bør avviklast
Høg dødelegheit hos rensefisk i merd kombinert med varierande evne til å ete lus, får forskarane til å konkludere med at bruk av rensefisk bør fasast ut i løpet av få år. Dyrevelferda er for dårleg, viser ein ny oversiktsartikkel.
Studien har vært eit samarbeid mellom forskarar frå Deakin University i Australia, Havforskingsinstituttet og Veterinærinstituttet.
‒ Rensefisk vart teken i bruk i storskala basert på eit for dårleg kunnskapsnivå, etter at småskala forsøk viste lovande resultat. Fokuset var på korleis laksen skulle få mindre lus, dermed vart det ikkje tatt nok omsyn til dyrevelferda til rensefisken, seier forskar Frode Oppedal frå Havforskningsinstituttet.
Kilde: Veterinærinstituttets hjemmeside, publisert 29. april 2026
Mattilsynet: Strengere krav for villsvin-jakt
Godtgjørelsen for et villsvin felt i Norge kan bli opptil 9 000 kroner.
Foto: Adobe Stock
Nye krav til dokumentasjon skal forhindre juks. – Det kan ha sklidd ut for enkelte, sier Pål Sindre Svae, viltforvalter i Indre Østfold kommune, til Smaalenenes Avis.
Mattilsynet har innført strengere krav for jegere som vil ha utbetalt godtgjørelse for felte villsvin. Endringene kommer etter bekymring for svindel, der villsvin skutt i Sverige oppgis som felt i Norge.
Jegere får i dag 3 000 kroner for hanndyr og 5 000 kroner for hunndyr når de sender inn prøver til Veterinærinstituttet. I tillegg får grunneier betaling for felte dyr. Nå skjerpes kravene til hva som må dokumenteres. Bakgrunnen for endringene er mistanke om at noen jegere har utnyttet ordningen.
– På grunn av den høye godtgjørelsen på opptil 9 000 kroner kan enkelte ha falt for fristelsen og tatt med seg noen svenske villsvin over grensa og sagt at de er skutt i Norge, sier Svae. Han understreker at det er vanskelig å dokumentere, og at han ikke kjenner til konkrete tilfeller lokalt.
Viltforvalteren synes det er synd at det blir mer byråkrati for å få godtgjørelsen, men han forstår samtidig at det må bli slik. Svae tror de nye reglene vil gi mer riktig avskytningsstatistikk og det er avgjørende for forvaltningen.
Ordningen med godtgjørelse for villsvinjegere har eksistert i siden 2023, og skal bidra til å holde villsvinbestanden lav i Norge.
Kilde: Smaalenenes Avis, 9. april 2026