Veterinær kunnskap og kompetanse er avgjørende under pandemien
President Den norske veterinærforening
Aldri så galt at det ikke er godt for noe” er et uttrykk som ofte blir brukt når noe er vanskelig, uforutsett eller det er ting vi ikke kan gjøre noe med.
Jeg er usikker på om det alltid er slik. Covid-19 pandemiens utbrudd kunne vi fint vært foruten, selv om vi både i ettertid og under hendelsen opplever at det åpner seg nye muligheter, og vi ser gode eksempler på hvordan mennesker håndterer kriser på en konstruktiv og kreativ måte.
Covid-19 har, uansett hva som var før, under og etter utbruddet, påvirket oss alle. Refleksjoner både rundt hvordan vi mennesker håndterer vårt fotavtrykk og hvor viktig det er med forståelsen av at alt henger sammen, er noe av det som har blitt tydeligere gjennom pandemien.
For meg har vissheten om hvor viktig veterinær kunnskap og kompetanse er for samfunnet stått sentralt. Vår kunnskap om én helse, beredskap, smittevern, hygiene, zoonoser, dyrehelse, folkehelse, trygg mat både fra jord og fjord til bord, er for veterinærer innlysende.
For folk flest, beslutningstakere i næringslivet, samfunnet og politikere, er kjennskapen til, og forståelsen for, vår brede naturvitenskapelige og medisinske utdanning og kompetanse kanskje ikke like stor. Nettopp dette har Veterinærforeningen arbeidet med å synliggjøre både fagpolitisk og gjennom media. Derfor blir gleden stor når vi ser at et av våre medlemmer, kollega Line Vold fra Folkehelseinstituttet, står fremst under pandemiutbruddet og formidler tydelig sin kunnskap om nettopp én helse, smitte og beredskap. Det gjør meg stolt og glad.
Noen av de viktigste oppgavene veterinærer har er å sikre beredskap mot smittsomme sykdommer, dyrehelse, folkehelse og sørge for trygg mat i hele landet. Gjennom mange år har Veterinærforeningen, sammen med tillitsvalgte og medlemmer, målbevisst arbeidet for å synliggjøre hvor avgjørende den lovpålagte veterinærvakten i Norge er.
Denne oppgaven blir ikke mindre etter covid-19. Veterinærene i hele landet har på forskjellige måter, i klinisk praksis, på vakt og ved annen veterinær beredskap, løst utfordringene som pandemien har ført med seg og håndtert de på en forbilledlig måte.
Men veterinærvakten er sårbar. Vi kan ikke basere oss på en beredskap der ingen blir syke eller andre uforutsette situasjoner kan oppstå. Særlig er dette kritisk i regioner med todelt vakt. Kommunene må være seg sitt ansvar bevisst, og det er avgjørende for veterinærberedskapen i fremtiden at løsninger som å opprette kommuneveterinærstillinger og å forskriftsfeste vaktens innhold og organisering blir realisert.
For at veterinærer i klinisk praksis skal kunne ta de beste kunnskapsbaserte avgjørelsene i en beredskapssituasjon, trenger vi gode muligheter for etterutdanning, forskning og veterinærkunnskap i næring og i industrien. I tillegg trenger vi et lovverk og kunnskapsrike kolleger som forvalter lovverket. Dette gjelder dyr på land og i vann.
Alt henger sammen, fellesfaglig og tverrfaglig arbeid gjør veterinærenes brede kunnskap avgjørende for både dyre- og folkehelse.
Når dere leser NVT nummer 5, har sommeren og ferietiden kommet til Norge. Denne sommerferien blir nok annerledes for mange. Jeg vil ønske dere gode kolleger en riktig god sommer, og håper den gir dere glede, kanskje litt ro i sjelen og ny energi til å gyve løs på oppgavene når ferien er over. En ekstra takk til alle dere som kjører klinisk vakt eller har annen type beredskapsvakt slik at vi andre kan ta ferie! Deres innsats sørger for veterinærdekning i hele landet som gir trygghet for hele samfunnet, for dyrevelferd, dyrehelse, folkehelse og at vi alle kan nyte trygg mat.