Innledning

Regulering hos hunder med linguoverterte mandibulære hjørnetenner (LMH)

LMH må tilføres krefter som leder den i riktig posisjon i diastema mellom tredje incisiv og hjørnetannen i maksillen. Tidligere har det vært vanlig å regulere LMH ved å konstruere et skråplan i akrylmasse med en glidefure som leder den feilstilte hjørnetannen i riktig retning (3).

Noen ganger kan hjørnetannen oppe reguleres i kaudal retning for å gi plass til hjørnetannen nede. Dette kan gjøres med ortodontisk strikk fra hjørnetannen oppe til knapper som limes på fjerde premolar og første molar, eller til et midlertidig beinanker. Fordelen med et beinanker er at plasseringen av fjerde premolar og første molar ikke endres (4,5). I den senere tid har det blitt mer vanlig å benytte temporær kroneforlenging (TK). TK består i å bygge opp kronen i ønsket retning. Hensikten er å lede/regulere tannen inn i riktig posisjon. Kraften på tannen oppstår når hunden biter sammen. Valper sover mye med lukket munn, og da oppstår en kraft på tannen i ønsket retning. Ved mindre alvorlige tilfeller oppnås gode resultater på kort tid (5, 6).

Noen ganger kan mindre viktige tenner ekstraheres for å gi plass. Dette gjelder spesielt tredje incisiv i mandibelen og første premolar i maksillen. Slik behandling av en malokklusjon under utvikling, herunder ekstraksjon av tenner, kalles interceptiv ortodonti (3, 6). I det følgende beskrives to kasus med bruk av disse metodene.

Kasus 1. Regulering av hjørnetenner ved bruk av ortodontisk strikk

En finsk lapphund, hannhund, 6 måneder gammel ble presentert med et 5 mm LMH (Figur 1). Hjørnetennene hadde ikke fullstendig brutt ut enda, men de mandibulære hjørnetennene satt allerede trangt på den palatinale siden av de maksillære hjørnetennene. De maksillære hjørnetennene devierte noe labialt som følge av dette. Det var begynnende små indentasjoner uten pigment der de mandibulære hjørnetennene traff den harde ganen (Figur 2). Røttene til samtlige hjørnetenner hadde vid pulpa og åpen apeks, som forventet på tenner under erupsjon. Det ses en alveolær atrofi palatinalt markert med prikker
(Figur 3).

(Kasus 1. Regulering av hjørnetenner ved bruk av ortodontisk strikk)

Kasus 2. Regulering av hjørnetenner ved bruk av TK

En Bedlington terrier, tispe, 6 måneder gammel ble presentert med malokklusjon Klasse 1. Den mandibulære hjørnetannen på venstre side dannet en indentasjon i den harde ganen palatinalt for den maksillære hjørnetannen (Figur 11 og 12). Hjørnetennene på høyre side hadde normal okklusjon. Røntgenbilder viste at hunden manglet første premolar i venstre mandibel – videre hadde andre premolar fusjonerte røtter (Figur 13). Denne feilutviklingen kan være en medvirkende faktor til malokklusjonen, som i dette tilfellet var moderat. TK ble i dette tilfellet ansett å være beste løsning.

(Kasus 2. Regulering av hjørnetenner ved bruk av TK)

Diskusjon

LMH er vanlig forekommende hos hund. Det er den hyppigste årsaken til ortodontisk behandling (4). I en norsk studie ble det funnet at 74 % av hundene med LMH hadde Malokklusjon Klasse 1, 19 % hadde Malokklusjon Klasse 2 og 7 % hadde Malokklusjon Klasse 3 (7). Feilstillingen kan lede til bløtdelsskader, dannelse av oronasal fistel, periodontitt, attrisjon av tenner, feilstilling av motstående tenner, tannfraktur, endodontitt, forstyrring av orofacial utvikling og smerte (7).

LMH kan skyldes arv og miljø. Forsinket tannfelling av hjørnetennene er en predisponerende faktor hvor melketannen i maksillen opptar plassen for den blivende tannen som fortrenges rostralt, mens melketannen nede fortrenger den blivende tannen lingualt (4). Til sammen kan dette hindre at hjørnetannen nede får plass i diastema. Det er anbefalt å trekke persistente melketenner så snart hunden utvikler et dobbelt sett, eller ved tidlig tegn på feilstilling av melketenner som kan lede til feilutvikling av kjeven (4).

Regulering av tenner er mulig på grunn av kjevebeinets og PDLs respons på ytre krefter. Hvilken type respons avhenger av størrelsen på kraften som utøves på tanna. Den mest effektive reguleringen oppstår ved et lett trykk. Når man fester en strikk mellom tanna og et anker oppstår det tensjon av PDL på den ene siden av tanna, og et trykk mot PDL på den andre siden av tanna. Blodkar komprimeres på trykksiden, og dilateres på tensjonsiden. Blodstrømmen endres og oksygentrykket forandres, dermed frigjøres prostaglandiner og cytokiner. På grunn av signalstoffene endres den cellulære aktiviteten. Etter bare 2 dager begynner osteoklaster og osteoblaster å remodellere alveolen. På trykksiden jobber osteoklastene med å fjerne beinvev, og på tensjonssiden jobber osteoblastene med å bygge beinvev. Dersom kraften som utøves på tanna er for stor, stopper blodtilførselen til PDL på trykksiden med påfølgende celledød og nekrose. Det er da cellene under lamina dura som må starte prosessen med remodellering. Det forsinker reguleringsprosessen betraktelig i tillegg til at det fører til betydelig større smerte for dyret (2,4).

Det finnes flere måter å behandle LMH. En måte er å redusere høyden på tennene. Da må det samtidig foretas behandling av pulpa for at den fortsatt skal være vital (pulpa-capping). Metoden krever jevnlig oppfølging, og det anbefales å rotfylle tannen når den er ferdig utviklet (5).

De mildeste tilfellene kan løses ved gingivaplasti, det vil si å fjerne egnet mengde gingiva i diastema. Andre milde tilfeller kan løses ved at hunden leker minst tre ganger daglig i minst 10 minutter med en gummiball av riktig størrelse og fasthet (8).

Tradisjonelt har LMH blitt behandlet med skråplan laget av akrylmasse. Denne metoden har ulemper på hunder i vekst fordi tennene låses innbyrdes i overkjeven. Dessuten forårsaker det betydelig paliatitt i kontaktflate mellom akrylat og mucosa (6).

En annen metode er bruk av en ekspansjons-skrue som festes mellom hjørnetennene i mandiblene. Det følger med en nøkkel som brukes til å dreie skruen jevnlig inntil ønsket avstand er oppnådd (4).

TK er egnet på hunder med tenner i frambrudd (4-7). TK leder tannen i riktig retning, samtidig som den påvirker antagonisten. En TK kan bidra til å utvide et for trangt diastema. TK kan også kombineres med ortodontisk strikk som beskrevet over. I en nyere publikasjon er det hevdet at TK også kan være egnet på moderate til alvorlige feilstillinger, og dette samsvarer med våre observasjoner (7).

Det foreligger få beskrivelser av teknikker (7). Vi har benyttet en flytende lysherdende kompositt (Vertise™ Flow, Kerr Dental). Den er selvetsende, og trinnet med fosforsyre er ikke nødvendig ifølge produsenten. I disse tilfellene har Vertise™ Flow blitt brukt til en annen indikasjon enn foreslått av produsenten, og vi har funnet at etsing med fosforsyre har redusert risikoen for at TK løsner. Et nyttig tips er å la tyngdekraften trekke ut kompositten for deretter å lysherde i riktig øyeblikk (Figur 14).

Tipping av hjørnetenner kan oppnås ved bruk av aktiv regulering, i dette tilfellet med bruk av anker og strikk. Det finnes ulike måter å feste ankeret på. Den klassiske metoden er å lage et feste til strikken på andre tenner i overkjeven ved bruk av «brackets» eller «buttons». Ulempen ved bruk av tenner som festepunkt er at også ankertennene kan bevege seg. Kraften som ankertennene blir utsatt for er like stor som kraften som flytter hjørnetanna. Det fører til at fjerde premolar og første molar også kan flytte seg, men ikke i like stor grad som hjørnetanna siden de har større overflate på røttene å fordele kraften på. Ved bruk av anker i benvev (intraosseøs orthodontisk implantat, temporary anchorage device) får man et stabilt festepunkt som ikke flytter på seg (2). Dermed forstyrres ikke ankertennenes posisjonering i munnen under reguleringen. Skruen er relativt enkel å sette inn, kan settes så nært som 0,5 mm fra PDL, og den kan brukes som anker med en gang (2,5).

Det er ønskelig å behandle hundene mens tennene bryter fram (4). Korrigering med TK og/eller ortodontisk strikk tar vanligvis 2-6 uker. Ferdig utvokste tenner kan også reguleres, men det tar betydelig lenger tid enn hos unge hunder (4). Hunden må bruke munnkurv for å hindre at den plukker opp pinner, leker og lignende. Den må heller ikke leke med andre hunder. Det er økt risiko for tannfraktur hos hunder med TK fordi økt lengde på tannen gir øket dreiemoment (kraft x arm) (5).

Sammendrag

I denne artikkelen beskrives steg for steg to metoder for å regulere linguoverterte mandibulære hjørnetenner (LMH) hos hund. I det ene tilfellet benyttes ortodontisk strikk for å trekke en maksillær hjørnetann kaudalt for å gi plass til en LMH. I det andre tilfellet benyttes temporær kroneforlenging (TK) for å lede en LMH i riktig posisjon. Disse metodene kan kombineres. I artikkelen diskuteres prinsippene for tannregulering samt flere andre tilgjengelige teknikker.

Summary

This paper describes two methods for correcting linguoverted mandibular canine teeth (LMC) in dogs. The first case describes orthodontic movement of a maxillary canine tooth caudally by the use of an orthodontic elastic band from the maxillary canine tooth to a temporary anchorage device. The second case describes orthodontic movement of a LMC using a temporary composite crown extension. The paper discusses the principles for orthodontic tooth movement and describes different methods for achieving this.