Dyktig og drivende menneske

Medarbeidere i FHIs utbruddsgruppe mener Line er et meget dyktig og drivende menneske. Hun er allsidig og tett på oppgavene. Hun er ikke en typisk byråkrat, men faglig sterk og engasjert i oppgavene til smittevern- og beredskapsavdelingen. I den krevende jobben hun utfører daglig, med mange arbeidsoppgaver og høyt mediepress, er hun ekstremt utholdende.

Leder med sterke faglige føringer

– Line er godt likt blant sine ansatte og er en leder med sterke faglige føringer. Hun er en av våre mest erfarne ledere i håndtering av epidemier og har tidligere vært tungt inne i håndteringen av ebola-utbrudd, sier hennes medarbeidere. De er glade for å ha en dyktig og flink medarbeider med allsidig bakgrunn i teamet. Et annet særmerke med Line er at hun er flink til å delegere oppgaver.

Tidsoptimist

Om seg selv sier Line: – Jeg har stor arbeidskapasitet og er engasjert i det jeg holder på med. Jeg er stort sett i godt humør og tror jeg evner å engasjere andre rundt meg. På den andre siden er jeg en tidsoptimist som tror jeg kan rekke mer enn jeg makter. Det kan fort føre til at ambisiøse timeplaner sprekker.

Fremtredende rolle

Hun har doktorgrad i veterinærmedisin og en europeisk feltepidemiologiutdanning (EPIET). Som avdelingsdirektør i FHIs avdeling for smittevern og beredskap har hun en viktig rolle under korona-viruspandemien.

– Utbruddsgruppen i FHI består av veterinærer, leger og annet helsepersonell som har utarbeidet smittevernråd som de daglig legger ut på regjeringens og våre nettsider. Fra 12. mars, da Norge ble nedstengt, har medietrykket vært enormt.

Allerede i desember 2019 ble covid-19 identifisert. Ettersom pandemien nå har nådd store deler av verden, har medietrykket økt kraftig. Mange fra regjeringen, Helsedirektoratetog FHI har deltatt på daglige pressekonferanser om pandemien.

Viktig samfunnsoppdrag

– Den brede biologiske bakgrunnen og epidemiologiske kunnskapen jeg har fra veterinærstudiet er en viktig ballast for å forstå virus-utbrudd og zoonoser. Det samme er tilfellet for min doktorgrad i veterinærmedisin og min europeiske feltepidemiologiutdanning (EPIET), sier Line.

Spennende fagfelt

I 2001 utlyste FHI en stilling på feltet zoonoser og næringsmiddelbårne infeksjoner.

– Jeg var nettopp ferdig med min doktorgrad på Veterinærhøgskolen. Fagfeltet var spennende og jeg søkte jobben. Så langt har årene i FHI vært svært interessante. Jeg er omgitt av flinke folk med forskjellig faglig bakgrunn. Daglig bidrar de med sin kompetanse på smittevernområdet. FHI har et viktig samfunnsoppdrag med å bekjempe spredning av smittsomme pandemier og her får jeg brukt min faglige kompetanse.

Tilfeldighetene førte meg til FHI

Utad er det få som vet at Line er veterinær. Da hun begynte på Veterinærhøgskolen høsten 1988, var hun fast bestemt på å bli hestepraktiker etter fullført utdannelse i 1993.

– Det ble bare med tankene. Tilfeldighetene førte meg mot et helt annet yrkesvalg. Når jeg ser tilbake på utdanning og jobben i dag, har doktorgraden i veterinærmedisin og den europeiske feltepidemiologiske utdanningen, vært viktig for jobben i FHI. Det ble et helt annet yrkesvalg enn det jeg så for meg da jeg begynte på Veterinærhøgskolen, sier Line, som opplever at human- og veterinærmedisin blir sterkere knyttet til hverandre.

– Zoonoser er et viktig fagfelt, særlig når vi ser på infeksjons-sykdommer med epidemisk potensiale. Vi må derfor fortsette det gode samarbeidet mellom human- og veterinærmedisin og andre tilknyttede forskningsmiljøer.

Grenseoppgangen mellom dyre- og humanhelse

På Veterinærhøgskolen, var det ingen fordypningsfag. Etter at Line var ferdig utdannet veterinær kjørte hun praksis, jobbet på smådyrklinikk og i kjøttkontrollen, før hun begynte på doktorgradstudiet hvor temaet var EHEC (Enterohemoragiske E. coli).

– Én helse tankegangen og grenseoppgangen mellom dyre- og humanhelse var spennende, sier Line.

– Etter at jeg avla doktorgrads-avhandling ble temaet mer aktualisert, og var en av grunnene til at jeg søkte jobb på FHI. Min superflinke kullvenninne Karin Nygård jobbet allerede der, og hun sa at FHI var en god arbeidsplass med mange spennende arbeidsoppgaver og utviklingsmuligheter. Blant annet fristet muligheten for internasjonalt arbeid og utdanning i utbruddsetterforskning og feltepidemiologi.

– Til nå har FHI vært et veldig interessant sted å jobbe. Jeg opplever at vi har et viktig samfunnsoppdrag, vi jobber både nasjonalt og internasjonalt, og jeg er omgitt av svært dyktige medarbeidere. Slik sett har jobben gitt meg mange positive utfordringer som vi på FHI, ofte sammen med kolleger i andre organisasjoner, har forsøkt å løse på en god måte.

Variert praksiserfaring

Line har allsidig erfaring med flere korte og noen lengre praksisperioder. En sommerferie før hun var ferdig utdannet, kjørte hun stordyrpraksis i Trondheimsområdet sammen med en kullvenninne. Andre ferier drev hun praksis på Vestlandet sammen med sin daværende kjæreste.

– Et år jobbet jeg med kjøttkontroll i Oslo og et annet år jobbet jeg i kombinert praksis i Sarpsborg, det var også en spennende erfaring. I flere år jobbet jeg deltid på Dyrehospitalet på Kolsås med smådyr sammen med gode kolleger. Jeg trivdes godt, særlig med kirurgi! Praksiserfaringen har vært både interessant og lærerik, og jeg kunne helt sikkert gjort en god jobb som praktiserende veterinær.

Stort medietrykk

Fra 12. mars har Line jevnlig vært i media og presentert utviklingen av koronaviruspandemien, forklart bakgrunnen for og effekten av ulike tiltak og gitt smittevernfaglige vurderinger av situasjonen i Norge. Til tider har medietrykket vært stort for både henne og andre i FHI.

– Det har vært enorm etterspørsel etter informasjon om viruset, sykdommen, tiltakene og epidemien. Vi har hatt over 40 millioner oppslag på nettsidene våre om korona, og vi får mellom 50 og 150 mediehenvendelser per dag. I tillegg har det vært pressekonferanser nesten hver dag i flere måneder.

– Det er viktig å være åpen og transparent og formidle det vi vet og ikke vet. Tiltakene som ble iverksatt har en dyptgripende innvirkning på folks hverdag. Vi må formidle tydelig hva vi står overfor og hvordan smittevernsituasjonen er i Norge og resten av verden. Vi må bygge tillit mellom myndigheter og befolkningen. Oppslutningen om rådene vi har kommet med har vært stor og befolkningen har vært flinke til å følge dem. Resultatet er at vi nå har en mye bedre smittesituasjon enn vi fryktet på forhånd. Men vi kan ikke lene oss tilbake og tro at epidemien er over. Vi må fortsatt ha gode smitteverntiltak i lang tid fremover. Hvilke tiltak som er hensiktsmessige, må myndighetene fortløpende ta stilling til. Vi går nå bort fra de inngripende befolkningsrettede tiltakene der alle ble distansert fra hverandre for å hindre smitte, til mer målrettede tiltak med økt testing og overvåkning for å identifisere smitteførende personer og isolere dem. I tillegg settes de nærmeste kontaktene i karantene, og andre nærkontakter skal følges og testes. Alt dette gjøres for å bryte smittekjeden og forebygge videre smitte.

Håndterbart for helsevesenet

Norge har til nå lykkes med sin strategi om å redusere antall alvorlige koronasyke.

– Tiltakene har virket godt, sier Line, men smittetallene kan øke når vi nå letter på de inngripende tiltakene. Vi følger situasjonen tett fra dag til dag med forsterket overvåking, testing og karantering av personer som er eksponert eller kan være smittet. Dermed kan vi holde smitten nede på et lavt nivå og som er håndterbart for helsevesenet.

Det vil ta lang tid før Norge kommer tilbake til normale tilstander som før koronapandemien.

Godt etablerte kommunikasjonslinjer

Line mener Verdens helseorganisasjon (WHO) spiller en viktig rolle i håndtering av store utbrudd og pandemier.

– Det er etablert gode samarbeidsrutiner i forbindelse med covid-19 epidemien. FHI har ansvaret for kommunikasjons- og informasjonsutvekslingen med WHO og europeiske smitteverninstitutter. Vi har jevnlige situasjonsoppdateringsmøter med våre nordiske kollegaer med faglige utvekslinger. Det er uheldig at USA har kuttet støtten til WHO nå som verden trenger organisasjonen mer enn noensinne. I fattige deler av verden har pandemien satt dype spor. Spesielt går det hardt utover mennesker som lever under fattigdomsgrensen og som ikke har noe helsetilbud.

Vi må være forberedt på neste epidemi

Både Norge og verden må trekke lærdom fra denne pandemien og være bedre forberedt på epidemier i årene fremover.

– I Norge er det nedsatt en granskningskommisjon som skal følge utviklingen nøye og trekke lærdom av det som er gjort slik at vi er best mulig forberedt på nye epidemier. Flere infeksjonssykdommer og pandemier er zoonoser. Mye tyder på at covid-19-utbruddet kan relateres til et matmarked i Wuhan i Kina. Generelt er samarbeidet mellom leger og veterinærer viktig for å få en tverrfaglig tilnærming til epidemier og zoonoser. Det tette og gode samarbeidet vi har til Mattilsynet og Veterinærinstituttet på smitteutbrudd fra mat og vann, er gode eksempler på dette.

Restriktiv myndighetshåndtering

Covid-19 er håndtert ulikt i europeiske land. Norge har vært mer restriktive enn for eksempel Sverige og har langt færre sykehusinnleggelser og døde.

– Det er for tidlig å si hvilken håndteringsmetode som har vært best. Håndteringen av pandemien i Norge, Sverige og andre deler av verden, skjer med stor grad av usikkerhet. Avgjørelser tas raskt og noen ganger på sviktende kunnskapsgrunnlag, noe som gjør håndteringsutfordringene store. Erfaringene vi gjør oss og læringen fra denne bølgen med covid-19, gjør oss bedre forberedt på eventuelle nye bølger med smitte.

Mangler kunnskap om covid-19

– Sentrale spørsmål er: Hvor mange a-symptomatiske smittebærere har vi og hvordan sprer de sykdommen videre? Hvordan er prevalensen i den norske befolkningen? Her må vi skaffe oss bedre kunnskap. Og vi må få mer kunnskap om risikogrupper. Helt sentralt er utvikling av en trygg, effektiv og sikker vaksine. I tillegg må vi se på hvilke behandlingsalternativer som er tilgjengelige. Alt dette vil ha stor betydning for den videre utviklingen og håndteringen av epidemien.

Stort ansvarsområde

Smittevern- og beredskapsavdelingen i FHI er delt inn i tre seksjoner. Den ene arbeider med antibiotikaresistens og rådgivning til helsetjenesten. Den andre jobber med smitte fra mat, vann og dyr mens den tredje arbeider med skadedyr og infeksjon.

– Tilsammen er vi 50 ansatte i avdelingen med et bredt ansvarsområde, spesielt på beredskap. Åtte er veterinærer. Vi har medarbeidere med ulik bakgrunn som jobber med forskning, rådgivning og overvåkning. Avdelingen jobber målrettet for å oppnå de beste faglige og praktiske resultatene, sier Line.

Kunnskapsutveksling

Line har en viktig rolle under pandemien og er en sentral talsperson for FHI.

– Jeg er leder for utbruddsgruppen som består av folk på tvers av flere avdelinger. Til sammen er vi over 100 personer i utbruddsgruppen med hovedvekt på medarbeidere ved avdelingen for smittevern og beredskap og avdelingen for smittevern og vaksine. Vi har en miks av både leger, veterinærer, medarbeidere med mikrobiologi og epidemiologisk bakgrunn og de med spisskompetanse innen modellering og registerforvaltning. Vi jobber på tvers av instituttets etablerte linjestruktur, slik at vi kan dra veksler på hverandres kompetanse i håndteringen av utbruddet, sier Line.

– Dette er normale arbeidsrutiner som vi følger ved store utbrudd. Utbruddsgrupper settes sammen på tvers av avdelinger og fagfelt slik at vi kan håndtere situasjonen best mulig.

Ekstrem situasjon

På spørsmål om Norge har tilfreds-stillende smittevern og beredskap, svarer Line:

– Vi står midt oppe i en ekstrem situasjon der alle systemer og menneskelig kunnskap, har blitt satt på en hard prøve. Evalueringen i etterkant av utbruddet vil vise om vi har klart å takle pandemiutbruddet på en god måte slik at vi kan forbedre våre arbeidsrutiner. Alle medarbeidere i utbruddsgruppen gjør en kjempeinnsats og jobber langt utover normal arbeidstid. I tillegg jobbes det enormt godt med pandemien i kommuner, helsevesen, etater, FHI og i regjeringen. Alle har gjort og gjør en formidabel innsats.

Sammen er vi et team av dyktige medarbeidere

Lines faglige bakgrunn og erfaring gir henne et godt utgangspunkt for oppgavene som skal løses.

– Når det er sagt, har jeg lært og lærer fortsatt mye av mine dyktige medarbeidere i utbruddsgruppen. Vi er et team av dyktige medarbeidere som har gjort en formidabel innsats i disse koronatider. Sammen med øvrig personell i FHI, Helsedirektoratet og mange andre har vi generert mye kunnskap i raskt tempo under stort press.

Tar på å være i krigen

Nordmenn er anmodet om å holde seg hjemme i sommer. På spørsmål om hvilke ferieplaner Line har, svarer hun:

– Foreløpig har jeg ikke lagt noen sommerplaner. Det avhenger av hvordan pandemien utvikler seg. I skrivende stund er vi i ferd med å åpne store deler av samfunns-maskineriet. Medarbeiderne i utbruddsgruppen har hatt et ekstremt stort arbeidspress de siste månedene og mange av dem ser frem til en velfortjent sommerferie. Det tar på å være i krigen så lang tid.

Pandemien er en helsekrise

Pandemien er en helsekrise som er løftet opp på regjeringsnivå der Justis- og beredskapsdepartementet er eierdepartementet fordi krisen har påvirket mange samfunnssektorer. I og med at det er en helsekrise er det riktig at helsemyndighetene har en sentral rolle i forhold til mediedekningen og gir god informasjon om status, og forklarer hvorfor ulike typer tiltak blir iverksatt. Regjeringen og helsemyndighetene er nå enige om en gradvis åpning av samfunnet. Når det er sagt, må utviklingen følges tett slik at tiltakene kan justeres i forhold til pandemiutviklingen. Derfor er det iverksatt målrettede tiltak med testing og forsterket overvåkning, isolering og karantering for gradvis å kunne lette på mer inngripende befolkningsrettede tiltak der alle ble fjernet fra alle.

Instituttets gull

I noen medieoppslag er Line blitt karakterisert som byråkraten som ble FHIs talerør utad.

– Jeg har vært talsperson for FHI i en del pressemøter om koronautbruddet. Å være byråkrat er ikke et negativt ladet ord. Det er jo en person som jobber i offentlig forvaltning. Jeg har dyktige fagpersoner rundt meg som gjør en kjempeinnsats. Hjulene i FHI må gå sin faste gang selv om covid-19 nå har hatt størst oppmerksomhet. Uten hjelpen fra mange av våre dyktige fagfolk, ville vi hatt problemer med å takle oppgavene. Slik sett er de instituttets gull.

Spisskompetanse i håndtering av utbrudd

Utbruddsgruppen i FHI jobber aktivt med å håndtere utbrudd. Gruppen er delt inn i en rekke undergrupper som ivaretar forskjellige fagfelt.

– Vi har for eksempel en gruppe som driver med smittevernrådgivning til publikum, en annen med overvåkning, analyse og modellering. Alle har sentrale funksjoner og mange har spisskompetanse i håndtering av utbrudd.

Lederutdanning

Line tar nå lederutdanningskurs på Solstrand – det såkalte Solstrand-programmet.

– Dette er et lederutviklingsprogram i regi av AFF (Administrativt forskningsfond ved Norges Handelshøyskole, red.anm.) for folk fra både offentlig sektor og privat næringsliv. Kurset legger vekt på personlig lederutvikling og er profesjonelt tilrettelagt for hver enkelt deltaker. Lederutdanningskurset var noe jeg tok med i forhandlingene da jeg takket ja til jobben som avdelingsdirektør slik at jeg kan skjøtte jobben best mulig og bli en bedre leder for mine medarbeidere. Kurset gir meg også muligheten til å knytte kontakter og bli kjent med ledere i andre sektorer. Mange av de som nå deltar har på en eller annen måte vært involvert i koronautbruddet/krisen i sine virksomheter.

Fantastisk arbeidsplass

På spørsmål om Line ser for seg FHI som sin arbeidsplass mange år fremover eller om hun kan tenke seg andre karrierevalg, svarer hun resolutt.

– Jeg har ingen planer eller noe uttalt mål om å bytte jobb. Jeg trives meget godt i FHI som er en fantastisk arbeidsplass med gode utviklingsmuligheter og spennende arbeidsoppgaver.

Tankene på gli

Line har hatt et tøft «kjør» på jobben den siste tiden.

– Akkurat nå er det mest jobb og mindre avkobling. Mange timer av døgnet går med til håndteringen av pandemien.

På fritiden bruker Line mye tid sammen med sine jenter på 15 og 16 år og sin samboer. Hester og hunder er blitt en del av familiens felles eie.

– Å gå lange turer i naturen, ri en kveldstur på hesten, er mentalhygiene.

Norsk veterinærtidsskrift møter Line i Sørkedalen sammen med hestene Joey og Jess. På spørsmål om hun noen gang har angret på at hun ikke ble hestepraktiker, svarer hun:

– Nei, det gjør jeg ikke. FHI er en spennende arbeidsplass og jobben har utvidet min faglige horisont og oppleves spennende og meningsfylt.

Vi tar farvel med veterinæren som sitter trygt på hesteryggen og vender blikket mot Sørkedalens mange stier og naturperler. Her får hun tankene på gli og kan møte morgendagens helseutfordringer med nytt pågangsmot.