Nasjonale smittevernveiledere

Utbruddsgruppen har en særdeles viktig oppgave nå som samfunnet gradvis blir gjenåpnet. – Det er utfordrende å utvikle nasjonale smittevernveiledere for hvert enkelt område av Norge, sier Tone og Solveig. De har vært med på å utvikle nasjonale veiledere for barnehager, alle skoletrinn fra barne- og ungdomsskoler og videregående skoler. Solveig har i tillegg vært med på å utvikle domstolveiledere da rettssaker stoppet opp i begynnelsen av utbruddet på grunn av manglende smitteråd. – Nå er disse kommet på plass, påpeker hun.

Vitenskapelig evidens

Solveig har også vært med på å lage smittevernveileder for idretten.

– Oppdragene har kommet direkte fra enten Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) eller Helsedirektoratet (HD) og arbeidet har vært krevende med ekstremt korte tidsfrister. Først utarbeidet vi faglige vurderinger om hvordan og i hvilken grad samfunnet skal gjenåpnes. Vi utviklet råd på basis av generell kunnskap om koronavirus samt den spesifikke SARS-CoV-2 evidensen man har. Disse rådene har vært basisen for de ulike smittevernveiledere. Jobbingen har vært intens med ekstremt korte tidsfrister samtidig som vi har laget et produkt ut fra vitenskapelig evidens. Håndteringen av epidemien har vært krevende med rådgivning mot ulike fagetater og bransjer, samtidig som vi har gitt råd til HD og HOD. Fasen vi er inne i nå er vel så krevende.

Komplekse områder

– Som Solveig påpekte har tidsfristene vært korte. Vi har satt oss inn i store og komplekse fagfelt og vurdert hva som er beste smittevernråd for alt fra barnehager til luftfart, sier Tone.

– Oppgavene har vært kompliserte. Utbruddsgruppa som har laget smittevernveiledere er bredt sammensatt av blant annet veterinærer, leger, epidemiologer, virologer, modellerere, klinikere og biologer. Dette gjør oss i stand til å komme med god dokumentasjon på kort tid til kommuneleger, legevakt og sykehus som etterspør våre tjenester. Fra hele helsesektoren har det vært stor etterspørsel etter våre smittevernråd.

Godt samarbeidsklima

I forbindelse med internasjonale utbrudd samarbeider FHIs utbruddsgruppe med både nasjonale og internasjonale aktører.

– Nasjonalt har vi jobbet spesielt mot helsemyndighetene, helsevesenet og kommunene. I covid-19-pandemien har det internasjonale samarbeidet vært særdeles viktig. Her har alle relevante samarbeidspartnere deltatt og vi har hatt samarbeid med både det europeiske smittevernbyrået (ECDC), Verdens helseorganisasjon (WHO) og de andre nordiske landene, sier Ragnhild.

Våre regler gjelder

Solveig har blant annet hatt all rådgivning mot Mattilsynet.

– Vi kommer med råd som de har vært opptatt av i disse koronatider. Det har mest vært fokus på om viruset kunne smitte via mat, dyr og vann. Jeg har satt meg inn i vitenskapelig litteratur samt ekspertuttalelser fra flere europeiske panel/institusjoner. På bakgrunn av dette har vi kommet med råd og uttalelser på området. Mattilsynet har etterspurt våre vurderinger for deretter å kunne utarbeide sine råd mot deres brukere. Det kan for eksempel være om en person som er i koronaisolasjon kan stelle sine dyr. Slike problemstillinger tar utbruddsgruppen hånd om og fremgangsmåten er helt forskjellig fra normale utbrudd fra normale pandemiutbrudd. God dialog og samarbeid er viktig for å oppnå de beste resultatene.

Nye settinger hver dag

– Det er mange nye grupper som trenger råd, blant andre frisører, skole- og barnehagesektoren, luftfart og domstoler. Normalt er vi ikke involvert i slik detaljert rådgivning, sier Tone og Solveig.

– For mange av sektorene har vi hatt web-møter for å få innside-informasjon om deres smitte-utfordringer. Slik sett har vi daglig stått overfor nye, sier Solveig.

Samfunnsoverspennende informasjonsbehov

Covid-19 har utløst et samfunnsoverspennende informasjonsbehov. Rådgivningsarbeidet i utbrudds-gruppen har vært enormt krevende. – Arbeidet med jevnlige oppdaterte risikovurderinger som baserer seg på smittespredning, predikerer og modellerer vi tenkte scenarier.

Risikovurderinger og smittevernstrategier

Selv om utbruddsgruppen er kjernen i utbruddsresponsen, har epidemien involvert store deler av instituttet på mange nivåer og helt til topps. Utbruddsgruppen gjør risikovurderinger og lager smittvernsstrategier.

– Vi er avhengig av gode overvåkningssystemer slik at vi kan oppdage små oppblussinger tidlig og sette inn riktige tiltak. Det krever mye å få overvåkingsdataene opp på et helt nytt nivå sammenliknet med tidligere, sier Ragnhild. – Dette arbeidet er vi sterkt involvert i.

Rådene justeres hele tiden

– Hva er de største utfordringene med utbruddet i Norge?

– Det har vært krevende å oppdatere rådene fordi kunnskapen om epidemien endres fra dag til dag. Våre koronanettsider inneholder mye informasjon. Når vi får ny kunnskap, må rådene helt eller delvis endres. Et eksempel er karantenetiden som ble kuttet fra 14 til 10 dager på grunn av økt kunnskap om utskillelsen av viruset fra smittede, sier Ragnhild.

Kunnskapen og informasjonen har eksplodert

– Når SARS-CoV-2 først ble oppdaget i Kina snakket vi om et nytt virus som ingen visste hvordan ville oppføre seg. Ingen visste hvor smittsomt eller alvorlig det kom til å bli. I etterkant har kunnskapen og informasjonen eksplodert. Dette er noe vi tar med i våre vurderinger og råd, sier Ragnhild.

Viktig med god smitteoppsporing

– Hva er viktigst å få avklart i den pågående pandemien?

– Det er viktig å ha en god smitteoppsporing, finne de smittede og isolere dem raskt. Vi ønsker å unngå en ny oppblomstring og store smittebølger. Fra 12. mars og frem til i dag er det iverksatt mange tiltak. Så langt vet vi ikke effektene av hvert enkelt av dem, sier Ragnhild.

Faglige råd

Utbruddsgruppen ønsker å få størst mulig kontroll på pandemien og ikke havne i samme situasjon som andre land i verden hvor antall smittede og døde har økt kraftig. – Vi gir faglige råd til helsetjenesten, Helsedirektoratet, Helse og omsorgsdepartementet og de andre departementene, som bestemmer hvilke tiltak som skal iverksettes. Vi gir balanserte råd i forhold til risiko, sier Tone.

Hektiske dager

Utbruddsgruppen har travle tider.

– Det har vært tøff jobbing fra tidlig morgen til sent på kveld på hverdager og i helger helt fra starten av januar og frem til nå med lite tid til familie og barn, sier Ragnhild.

– Vi har hatt doble arbeidsdager og helge- og feriejobbing. De har vært uforutsigbare med oppdrag som vi har løst på ekstremt kort tid. Til tider har belastningen vært stor for øvrig familie og oss selv. I denne perioden har vi gått i utakt med de i samfunnet som har utført sine arbeidsoppdrag fra hjemmekontor og kunne unt seg mer fritid enn det vi har hatt muligheten til. Vi har ikke hatt noen rolige hjemmekontordager. Arbeidspresset har vært enormt og vi har aldri hatt det så travelt som i denne perioden. Vi kjenner oss ikke igjen i folks beskrivelse om å gå i en «mindfulness»-tilstand, sier Ragnhild, Solveig og Tone.

Veterinærene er tungt inne i arbeidet med pandemien

– Vi er tungt representert i arbeidet med utbruddet på de fleste fagfelt. Vi er mange med en smittevernfaglig bakgrunn som er vant til å jobbe med alvorlige og smittsomme sykdommer hos dyr. Noen har doktorgrader i epidemiologi og andre har virologi som fagfelt. Som veterinærer er vi flinke til å tilpasse oss nye arbeidsfelt. Vi har en bakgrunn som dekker alt fra zoonoser til smittevern. Når det er sagt, har vi forskjellig tilnærminger til våre jobber i FHI. Kunnskapen vi besitter er en styrke for instituttet. Med så mange veterinærer innen smittevern er vi godt rustet til å tenke på «Én helse». Selv om mange virus kan smitte fra dyr til mennesker, fører ikke dette til videre smitte mellom mennesker i de aller fleste tilfellene, men i sjeldne tilfeller, slik som for SARS-CoV-2, kan viruset klare å smitte effektivt mellom mennesker slik at vi får et utbrudd. Vi er forberedt på at slike hendelser kan skje og har beredskap for dette, sier Solveig, Ragnhild og Tone.

Det jobbes på spreng med å utvikle en vaksine

– Hvor viktig er det å avdekke en smittekilde og utvikle en sikker vaksine?

– Når det gjelder den opprinnelige smittekilden, mener de fleste at viruset SARS-CoV-2 kommer fra flaggermus og at det sannsynligvis har klart å smitte til mennesker via en mellomliggende vert. Viruset ble først identifisert i Kina der matmarkedet i Wuhan kan ha vært et sted for smittespredning. Fremover vil det forskes mye på hvordan viruset oppsto og hvordan det ble overført til mennesker. Vi vil aldri bli kvitt virus som har et naturlig reservoar hos ville dyr. Dette er en trussel vi må leve med. Det blir gjort et betydelig arbeid for å finne en god vaksine. Det er ingen garanti for at man klarer å lage en effektiv vaksine, og det kan ta år før den er på plass. Hele verden jobber nå på spreng med å utvikle en vaksine. FHIs oppgave er å planlegge hvordan en vaksine skal fordeles i befolkningen.

Pandemioppblomstring

– Flere mennesker som var på matmarkedet i Wuhan ble lagt inn på sykehus med alvorlige luftveisproblemer. Om viruset kommer derfra eller når det begynte å sirkulere, har vi enda ikke et fullgodt svar på. Men markedet i Wuhan kan ha vært et sted for oppblomstring av smitte på grunn av salget av ville dyr. Vi vet fra tidligere at blanding av ulike dyrearter, slakting på stedet og dårlig hygiene, gjør slike markeder til risikoområder, sier Ragnhild.

Bred internasjonal pandemihåndtering

Det nasjonale og internasjonale samarbeidet for å få bukt med pandemien er særdeles viktig. Pandemien har nå bredt seg til alle verdenshjørner.

– Vi følger alltid med på smitte-hendelser nasjonalt og internasjonalt og gjør en vurdering for hver av disse hendelsene. Noen ganger holder det å følge med, mens andre ganger er det behov for å etablere en utbruddsgruppe for å håndtere hendelsen. Det er ikke en fast struktur, men en gruppe som opprettes og sammensettes etter behov. Med covid-19 er utbruddsgruppen blitt oppskalert i stor skala. Den begynte i det små og har blitt utvidet etter hvert som virusutbruddet har vokst, sier Solveig.

Tidlig varsel fra WHO

– Vi fikk et tidlig varsel fra WHO om utbruddet. Ved påvisning av koronaviruset som førte til lungebetennelse i Kina, var det viktig med nøye oppfølging. Derfor ble det raskt opprettet en utbruddsgruppe. I de fleste tilfeller forblir slike hendelser lokale og begrensede. Men denne gangen fikk viruset fotfeste blant mennesker og spredte seg raskt videre til resten av verden. I takt med dette måtte vi utvide responsen vår her på FHI. Vi mottar hele tiden varsler og vurderinger fra våre internasjonale samarbeidspartnere - WHO og ECDC. WHO spiller en avgjørende rolle i arbeidet med å få bukt med pandemien, avslutter Ragnhild, Solveig og Tone.

Alle de ti veterinærene i Folkehelseinstituttets utbruddsgruppe blir omtalt i neste utgave av Veterinærtidsskriftet.