Luftveissjukdommer hos storfe kan håndteres bedre
Redaktør i Norsk veterinærtidsskrift
Erkjennelsen av at luftveissjukdom hos storfe i dag er et stort problem bidro til at den norske storfenæringen i 2016 startet et omfattende program for systematisk kontroll av respirasjonsvirus hos storfe. Systematisk overvåking og økt biosikkerhet kjennetegner opplegget. Målet er å hindre at smitte kommer inn i besetningene og spres.
Luftveissjukdom er et stort problem i storfehold i de fleste driftsformer over hele verden. Et komplekst samspill mellom vertsdyrets motstands-kraft, smittestoff og miljøforhold gjør at sjukdom utvikles. Både i USA og Norge er det den vanligste sjukdommen og årsaken til død hos kalv, og tallet ser ut til å øke.
Nyere metastudier viser at effekten av tradisjonell behandling av luftveissjukdom ute i verden er usikker. Her hjemme har hovedvekten vært lagt på å redusere antibiotikabruken og forbedre miljø og drift for å styrke dyrene og minske smittepresset. Dette reduserer problemet til en viss grad.
Til tross for utvikling innen både terapi, vaksiner, drift og miljø i flere år, har forekomst og dødelighet av luftveissjukdom fortsatt å øke. Tiden er derfor inne til å tenke nytt for å finne gode løsninger.
Nylig har en gruppe veterinærer publisert en oversiktsartikkel (se aktuell publikasjon side 354) som skildrer tankegangen bak det norske programmet for bovint respiratorisk syncytialvirus (BRSV) og bovint koronavirus (BCoV). Prinsippet er å klassifisere alle storfebesetninger som positive eller negative ut fra forekomst av antistoff, kombinert med økt bevisstgjøring om hva hver enkelt produsent kan gjøre for å hindre smitte av virus inn og ut av besetningen.
Råd om økt biosikkerhet, som er en samlebetegnelse for tiltak som er ment å hindre introduksjon og spredning av smitte, legger vekt på å unngå livdyrkontakt mellom besetninger med ulik status. I tillegg blir det oppfordret til å begrense besøk, bruke smittesluse og ha rampe for inn- og utlasting av dyr. Utbrudd av luftveissjukdom blir fanget opp via TINEs beredskapstelefon.
Å holde motivasjonen oppe hos veterinærer, rådgivere og produsenter er helt avgjørende for å lykkes med et opplegg som storfenæringen har satt i gang. Forfatterne bak oversiktsartikkelen understreker at det krever god informasjon over tid og et høyt kunnskapsnivå. Det at luftveissjukdommer påvirker dyrevelferd og økonomi negativt, gjør det lettere å kommunisere hvor viktig dette arbeidet er. God organisasjon og kultur for samarbeid og forebygging er en forutsetning.
Forfatterne konkluderer med at den norske strategien for kontroll av respirasjonsvirus med systematisk biosikkerhetsbaserte fellesskapsløsninger er unikt internasjonalt. Det norske kontrollprogrammet kan være et eksempel på hvordan en kombinerer mer effektiv produksjon med bedre dyrehelse, mindre antibiotikabruk og bedre velferd.