Dyrevelferdsindikatoren - en oversikt

Nå er TINEs verktøy for å vurdere en del utfallkriterier som kan være indikatorer på hvordan dyra har det – dyrevelferdsindikatoren – gjort tilgjengelig for medlemmene i Kukontrollen. Denne artikkelen beskriver indikatoren i korte trekk, samt hvordan den kan påvirke dere som veterinærer!

Hva er en dyrevelferdsindikator?

Helt konkret er dette et tall i Ku-kontrollen på forskjellige variabler som OIE (verdens dyrehelseorganisasjon) har nevnt som mulige indikatorer for å vurdere dyrevelferd. Navnet «indikator» sier oss at den ikke gir et fasitsvar. Fasiten på hvordan den virkelige dyrevelferden er finnes kun på fjøset. Det vil som regel være en sammenheng mellom en beregna indikatorverdi og dyrevelferden i fjøset. Likevel er det viktig å være klar over at en høy indikatorverdi ikke alltid betyr god dyrevelferd, og omvendt kan vi heller ikke uten videre si at dyrevelferden er dårlig ved lave indikatorverdier. Mye av det som er viktig for dyrevelferden kan vi kun finne ved et fjøsbesøk. Hvordan har egentlig dyra det? Faktorer som må vurderes er blant annet dyretetthet, renhet på dyr, sår, hevelser, luftkvalitet, atferd og så videre.

Hva inngår i dyrevelferdsindikatoren?

Dyrevelferdsindikatoren består av 10 delindikatorer.

Hva kan dyrevelferdsindikatoren brukes til?

Indikatoren er først og fremst nyttig for produsentene for å kunne avdekke sterke og svake sider i egen drift. De kan sette seg mål og følge utviklinga over tid, samt sammenligne egen indikator med et gjennomsnitt. Gjennomsnittstall for landet kan brukes for å dokumentere status og utvikling i melkeproduksjonen over tid. Korrekte og fullstendige opplysninger i Kukontrollen er en forutsetning for en mest mulig riktig beregnet indikator. Her kommer også riktig og pålitelig rapportering av sjukdomskoder fra praktiserende veterinærer inn. For rådgivere og praktiserende veterinærer som har tilgang til enkelte produsenters indikator kan denne være svært nyttig som ett forberedelsesverktøy før besøk.

Hver delindikator består av flere indikatorbidrag (IB) som er samlet innen et naturlig fagområde i drifta. Et IB er en beregning av antall standardavvik besetninger ligger over eller under en gjennomsnittsverdi for landet i 2015. Dette blir et tall som kan variere fra -3 til +3 med en normalfordeling rundt 0. Tall som er mellom -1,5 og +1,5 må regnes som normale i forhold til gjennomsnittsverdi, mens tall som ligger utenfor -2 eller +2 kan betraktes som ekstremt lave eller ekstremt høye.

For at dyrevelferdsindikatoren skal bli et stabilt og positivt tall legges det til 100, og for at vi skal kunne se utvikling over tid er nullpunktet for beregninga landsmiddelet i 2015. For å få landsnittet i 2015 til å bli 0 blir det lagt til en justeringsfaktor på hver delindikator. På den måten kan alle enheter til enhver tid lett sammenlignes med landet på en standardisert skala som er like for alle variabler uansett opprinnelig måleenhet. Indikatoren oppdateres hver måned.

Dette inngår i dyrevelferdsindikatoren:

• Kalv

• Avhorning

• Ungdyr

• Fruktbarhet

• Avdrått

• Jurhelse

• Stoffskifte

• Klauv

• Livslengde

• Døde kyr

Mer informasjon om dyrevelferdsindikatoren kan finnes på: https://medlem.tine.no/fagprat/helse/dyrevelferdsindikator/dyrevelferdsindikatoren-kort-oppsummering.

Delindikator avhorning viktig i veterinær praksis

Dersom vi ser på avhorning som delindikator inneholder den 3 indikatorbidrag (IB), det er IB for kollethet, IB for avhorning etter 42 dager og IB for avhorning etter 70 dagers alder. Gjennomsnittet for hver besetning sammenlignes med et landssnitt. For avhorning etter 42 dager var dette landssnittet i 2015 hele 37 % og for 70 dager 12 %. Når vi har en forskrift som sier at kalver skal avhornes før 42 dager kunne en si at 37 % er for dårlig. Allikevel har vi satt dette som en sammenligning med 2015. Dette vil da føre til at vi til enhver tid vil kunne se om det blir en framgang eller tilbakegang i forhold til 2015 standard. Avhorning etter 70 dager er gitt dobbel vekting.

Sjukdomsregistrering som påvirker dyrevelferdsindikator

Flere sjukdomsregistreringer vil kunne påvirke indikatoren på forskjellig vis, det gjelder sjukdomsbehandlinger for kalver opp til 180 dager, ungdyr, samt mastittbehandlinger, melkefeber og ketose. For enkelte behandlinger som mastitt og kalvesjukdommer sees dette også i sammenheng med dødelighet og celletall for å indikere en mulig underbehandling. Det er derfor viktig at dette blir rett rapportert gjennom dyrehelseportalen, fordi både for lite og for mye behandling kan gi en lav score om andre variabler peker på at det er et behandlingsbehov som ikke er dekket.

Olav Østerås