Undersøkelsen

Totalt har 338 veterinærstudenter fra ulike kull og studiesteder svart på undersøkelsen vi sendte ut i år. Av disse var 90 % kvinner, noe som gjenspeiler kjønnsfordelingen på studiet godt. Gjennomsnittlig alder var 24 år, men alderen spenner fra 19 til over 31 år. Videre spurte vi om hvor respondenten kom fra, hvor 42 % svarte by, 39 % bygd og 18 % tettsted. Fordelingen på kull var relativt jevn. Aller flest respondenter var det fra de siste årene, med 20 % fra 6. året og 19 % fra 5. året. Det kan tenkes at noen fra de yngre kullene kan endre mening i løpet av studiet.

Andre spørsmål omtales videre her, og vi har valgt å sammenligne enkelte av resultatene med de tilsvarende fra undersøkelsen i 2017.

Det å jobbe mye alene med få eller ingen kolleger oppleves også som en stor utfordring.

Jobb innenfor produksjondyrpraksis

I undersøkelsen spurte vi om hvilket fagfelt man ønsket å jobbe med ved start av studiet, og ved undersøkelsens tidspunkt. Resultatene vises i figur 1. Her ser man at produksjonsdyr har økt fra 39 % til 56 % i årets undersøkelse.

Selv om interessen for produksjonsdyrpraksis øker i løpet av studiet, er det fremdeles for få som oppsøker disse jobbene i forhold til hva markedet trenger. Vi spurte dem som ikke kunne tenke seg å jobbe innenfor produksjonsdyr hva som var grunnen til dette, med mulighet for å svare i åpen tekstboks.

Svar som gikk igjen var at mange følte seg dårlig forberedt etter studiet, spesielt med tanke at man står alene med stort ansvar, at det er en stor terskel å måtte starte eget firma og investere i masse utstyr som nyutdannet med stor studiegjeld. Det å jobbe mye alene med få eller ingen kolleger oppleves også som en stor utfordring. Mange nevner at arbeidsbelastningen er høy og at dette ikke gjenspeiles i kompensasjonen, noe som gjør det vanskelig å kombinere med et liv med familie og egne interesser. Enkelte mangler faglig interesse for produksjonsdyr eller vil av etiske grunner ikke jobbe innenfor dette fagfeltet.

Fremtidens vakt

Ulempene ved å kjøre vakt har i det siste fått stort fokus både i media og i fagmiljøet. Det å stå alene med vanskelige avgjørelser, lite fritid og relativt lav økonomisk kompensasjon er faktorer som kan forklare hvorfor mange opplever det som stressende å kjøre vakt.

I undersøkelsene ser vi at tallene for de som ønsker å ha vakt på produksjonsdyr synker, og på disse fem årene har interessen sunket med nesten 10 %, se figur 2. Disse 10 % reflekterer nå usikkerheten rundt det å ha vakt, dette ses under alternativet “vet ikke” som nå i 2022 ligger på 29 %. Vi spurte også om årsaker til at det ikke er ønskelig å ha vakt, som illustreres i figur 3.

Vi spurte også om det var aktuelt å kjøre vakt hvis man fikk god nok kompensasjon, og her viser det seg at andelen er hele 86 % i 2022, mot 81,8 % i 2017.

Vi spurte også om «Hvor mange dager i uken ser du for deg å ha døgnvakt dersom det er aktuelt?». Her har ikke fordelingen av vakt endret seg vesentlig siden sist undersøkelse. Flertallet ønsker en (22 %), to (36 %) eller tre (16 %) døgnvakter per uke. Dette vil tilsvare omtrent 4-delt vakt, hvor man har vakt en ettermiddag i uka og hver fjerde helg. Dette er noe som må tas i betraktning i distriktene for å sikre en bærekraftig vaktordning. I tillegg til å være avgjørende for rekrutteringen, tror vi det er en viktig faktor for at folk skal trives med yrket og arbeidsbelastningen over tid. Når vakta er minst 4-delt, er man også bedre rustet hvis noen skulle bli syke eller av andre grunner ikke kan jobbe i kortere perioder. De andre svarene inkluderer «vet ikke», «ikke aktuelt», «annet» (til sammen 21 %) og 4-7 døgnvakter i uken (til sammen 6 %).

Hvordan sikre rekruttering av nye veterinærer?

Faktorer som bidrar til at det blir mindre attraktivt å jobbe innenfor produksjonsdyr med vakt er blant annet høy arbeidsbelastning, få kolleger, dårlig økonomisk kompensasjon, redselen for å havne i vanskelige situasjoner alene og stor stressbelastning. Vi opplever at studenter og nyutdannede nå er opptatte av “work-life balance”, altså at de i tillegg til å være faglig oppdatert og praktisk dyktig ønsker å ha mulighet til å dyrke egne interesser og fritid. Vi tror dette er viktig for å ivareta fysisk og mental helse blant veterinærer.

For å sikre rekruttering av nye veterinærer og opprettholdelse av bærekraftige vaktdistrikter vil vi i DNV-S oppfordre praksisgrupper og vaktsamarbeid til å tilpasse seg kravene til de kommende kollegene. Det er viktig å understreke at dette ansvaret ligger hos kommunene, som er pliktet til å sørge for tilstrekkelig veterinærdekning i sitt område. Vi vil trekke frem noen punkter her:

• Å kjøre minst 4-delt vakt gir fleksibilitet rundt ferie og fritid, og hindrer at arbeidsbelastningen blir for stor.

• Etablere en ordning med bakvakt for nyutdannede, slik som det er krav om for studenter på midlertidig lisens. Dette tror vi vil senke terskelen for å ha vakt betraktelig, og bidra til økt følelse av trygghet og mindre stress, i tillegg til å være veldig lærerikt. Her mener vi stat, fylkeskommune eller kommune må komme på banen for økonomiske løsninger, da denne typen ordninger ikke skal måtte dekkes økonomisk av hver enkelt veterinær.

• Undersøkelsen viser at ved god nok kompensasjon vil vi få flere som ønsker å kjøre vakt, dette også selv om de må flytte til distriktene.

• Det er også viktig å merke seg at mange synes det å starte eget firma og kjøpe inn alt av nødvendig utstyr og medisiner er en stor terskel. Kanskje kan det være lettere å rekruttere nyutdannede hvis man har etablerte firma med egne biler og utstyr, hvor nyutdannede kan ansettes. Et annet forslag er at kommuner kan bidra med økonomisk støtte til oppstart av firma og innkjøp av utstyr.

Til slutt vil vi oppfordre nåværende eller fremtidige kolleger å ønske de ferske veterinærene velkommen, og være åpen for å gi opplæring og oppfølging. En av de største utfordringene ved å jobbe med produksjonsdyr er, for mange, det å ha få kolleger og jobbe mye alene. Vi tror både faglig styrke og mental helse vil være mye bedre i områder med tett samarbeid mellom veterinærene.