Yrke og organisasjon

Temaserie hjelp til selvhjelp

Kollegahjelpen deler kompetanse om psykisk helse

Selv om Kollegahjelpen er et sted å henvende seg til i kriser eller når problemene tårner seg opp, ser vi verdien av å jobbe forebyggende. Derfor ønsker vi å dele vår kunnskap om psykisk helse med leserne av NVT. Vi håper at temaserien Hjelp til selvhjelp bidrar til refleksjoner og samtaler på jobb og hjemme.

Av Kollegahjelpen i regi av Den norske veterinærforening

Første tema om følelser i nr. 1/2023 er blant annet hentet fra seminarer med Wibeke Hansteensen.
Neste tema i nr. 2/2023 handler om følelsesregulering.

Kollegahjelpens mandat, se: https://www.vetnett.no/kollegahjelpen/

  • Hovedmålet med Kollegahjelpen opprettet av Den norske veterinærforening i 2008 er å tilby en samtalepartner til veterinærkolleger eller pårørende som søker hjelp.

  • Kollegahjelpen kan gi medmenneskelig støtte. Kollegahjelperen har taushetsplikt og kontakter ikke arbeidsgivere eller myndigheter, men kan rettlede og vise til andre funksjoner og instanser som tillitsvalgte, NAV, fastlege, psykolog og jurist.

  • Den som ønsker hjelp, avgjør selv hvem av kollegahjelperne som skal kontaktes. Samtaler foregår vanligvis via telefon. Det er opp til den hjelpesøkende å avgjøre når kontakten skal avsluttes.

NORVET-studien setter psykisk helse på dagsordenen. Link til NORVET-studien: https://bmcpublichealth.biomedcentral.com/articles/10.1186/s12889-022-13710-y

Kompetanseheving i Kollegahjelpen de siste årene:

2021, 2022: Psykolog Wibeke Hansteensen har holdt tre seminarer med temaer om selvmord, depresjon, utbrenthet, følelser og følelsesregulering, samtaleteknikk.

2020: Anne-Barbro W. Vatle. Gjennomgang av transaksjonsanalyse, et kommunikasjonsverktøy.

2017: Anne-Barbro W. Vatle. Fagsamling (1/2 dag) med tema kommunikasjon: «Den gode samtalen. Hva vi bør være bevisst på som kollegahjelpere.»

2016: Psykolog Jan Atle Andersen. Fagsamling (1/2 dag) med tema «Folkeskikk og uskikk på jobben».

Tema 1: Om følelser

Følelser er livsnødvendige, de hjelper oss å overleve fysisk, psykisk og sosialt. De er som kompasset vi trenger for å finne frem i en farefull verden. De er som limet mellom oss, det som gir oss beskyttelse, tilhørighet og kjærlighet. Men følelser kan også forårsake avstand, ufred og blodige konflikter mellom oss. Følelser er mangefasettert.

Anne-Barbro Warhuus Vatle,

På vegne av Kollegahjelpen

Noen følelser er mer grunnleggende biologisk mens andre uttrykker mennesket som et sosialt og reflekterende vesen. Vår følelsesmessige bevissthet handler om å identifisere hver følelse, se hvordan vi tolererer den, registrere hvordan den kommer til uttrykk i vår atferd og finne ord som beskriver følelsen.

Selv om følelsene viser seg i ulike styrker og uttrykksmåter, kjenner vi dem lett igjen, også hos andre. Følelser er langt fra enkle, hver følelse inneholder flere elementer som kan være vanskelig å sette ord på. Mens skyld, skam, irritasjon, sjalusi, verdiløshet og sinne har negative valører, kommer følelser også med positive fortegn, slik som kjærlighet, glede, engasjement, entusiasme og omsorg for andre. Å vise glede kan gjøre oss sårbare, for ikke alle finner det like enkelt å håndtere andres glede eller lykke. Slik også med sinne. Konfliktsengstelige mennesker har ofte opplevd at sinne ikke har vært sosialt akseptabelt. De har måtte legge bånd på seg.

Illustratør: Terje Warhuus Vatle

Følelsene er knyttet til våre individuelle livshistorier, den kulturen vi er oppvokst i og den barndommen vi fikk. For intet menneske er bare seg selv. Vi er alle sammen vevd inn i et nettverk bestående av dem og det vi har rundt oss og dem og det som gir oss mening. Å uttrykke følelser gjør oss på den ene siden sårbare, på den andre siden tydelige for oss selv og andre. For følelsen forteller hva som er viktig for nettopp deg, akkurat nå. Som det å stå opp for seg selv og egne verdier.

Barnet styrer kontakten med de voksne og vi voksne påvirker barns selvfølelse og egenverdi. Barnet tilpasser seg sine omsorgspersoner og tar innover seg det som blir fortalt om dets egenskaper. Slik utvikler barnet sitt verdibarometer over tid. Når følelser blir trigget, vil den følelsesmessige reaksjonen avspeile barnets og siden den voksnes selvfølelse. Betyr saken mye for personen, kan denne reagere med «renter», altså overdrive reaksjonen. Bli som en trassig 4-åring. Hvis det er forskjell mellom hvordan personen føler seg og slik andre ser den, kan personen føle seg krenket eller urettferdig behandlet, bli lei seg.

Når du kjenner på sinne, frustrasjon eller sjalusi, bærer følelsene i seg fortellingen om hvem du er og hva som er betydningsfullt for akkurat deg. Ved å lytte til og være nysgjerrig på egne følelser, kan du få innsikt i og kunnskap om deg selv. Slik også med dem rundt deg.

Følelser er tanker i opprør, ifølge filosofen Martha C. Nussbaum (1947-). Når vi tenker, vurderer vi hva og hvem som betyr mye for oss. Dess sterkere følelse, dess mer betyr det. Er du likegyldig, er situasjonen uten betydning for deg.

Noen ganger kortslutter vi og tror at det vi føler er en sannhet. Men glemmer at vi tillegger situasjonen elementer som bare finnes i vår egen fantasi. For følelsen i seg selv er ingen bevis. Det er hva du legger i det, dine erfaringer og antakelser som kan spille deg et puss. Føler du deg krenket, eller truet er det ikke sikkert at du objektivt sett er krenket eller truet. For følelsene og tankene påvirker hverandre gjensidig. Det vi føler, kan forkludre virkeligheten. Hjernen prøver å fylle inn det vi bevisst eller ubevisst ikke vet, og vi søker gjerne svar som ligger utenfor vår kontroll. Og slik kan vi også havne på utsiden av realitetene.

Følelser går i bølger. Når du klarer å avlede deg selv og forlenge tiden mellom hver følelsesbølge, vil følelsene etter hvert roe seg. Intense følelser over tid kan matte deg helt ut. Evnen til å tenke klart og være empatisk avtar med lavt energinivå. Derfor trenger du pauser underveis for å hente deg inn igjen. I en slik pause fra følelsesbølgen, kan du spørre deg selv:

  • Hva skapte siste flod av følelser?

  • Hvilke følelser ble trigget
    denne gang?

  • Hva roet meg?

  • Hva trenger jeg nå?

  • Hva kan jeg lære av dette?

Vi er født med følelser, men uten å kunne regulere dem. Vi insisterer på å regulere følelsene med fornuft, men bare følelser regulerer følelser, ifølge psykolog Hansteensen. Skal du prøve å roe andres følelser må du være rolig selv.

Om å regulere følelser eller ditt mentale toleransevindu er tema i NVT 2/2023 under overskriften «Hjelp til selvhjelp».

Forslag til litteratur:

Tone Normann-Eide (2020) Følelser. Kjennetegn, funksjon og vrangsider.
Martha C Nussbaum (2012) Upheavals of Thoughts. The Intelligence of Emotions